Nisser og griser, og alle andre små

11.12.2014 kl.16:04
Kategori: Jul 8 kommentarer

Hei!

I stad kom jeg på at jeg ville tipse mine yngste lesere om en liten ting! Nå er det bare fjorten dager igjen til jul, og åpning av julekalendre er i full gang! Noen av dere følger sikkert med på Jul på Månetoppen som går på NRK? I så fall har jeg et lite tips til deg hvis du ikke får sett dagens episode. På NRK sin nett-tv får du sett alle episodene gratis, så da behøver du ikke å bli litt lei deg hvis du har gått glipp av en eller flere episoder! Trykk HER for å se en episode.


\\


\\

Det var dagens lille juletips...

Ps. Dette tipset er egentlig ment for alle, for hvem sier at man må være barn for å kunne se på Jul på Månetoppen eller f.eks Jul i blåfjell?

Innlegget er ikke i noen form sponset.

- Christine

Hvilken julekalender følger du med på i år?

//Kommenter her

Vil du gjøre noen glad i dag?

09.12.2014 kl.15:30
Kategori: Dagens tips/dagens anbefaling 1 kommentar

Dagens tips

Noen ganger kan en koselig melding gjøre dagen til en person så mye bedre! Hadde ikke du blitt veldig glad hvis du hadde fått en melding der det sto fine ord kun til deg? Så i dag oppfordrer jeg deg til å skrive en fin melding til en du bryr deg om. Du kan også si det direkte til h*n hvis du ønsker det. Hovedpoenget er å gjøre noen glad! Å få bekrefta at noen er glad i meg er noe av det beste jeg vet!

..
\\

Old couples make me happy
\\

💑
\\

- Christine

Når skrev du sist en betydningsfull melding?

//Kommenter her

Ingen ville ta ansvaret for Benedicte

22.11.2014 kl.15:09
Kategori: Leserinnlegg 7 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Historien til søsteren min:

Benedicte ble syk etter en familieferie til Italia 2008. Hun fikk influensa-liknende symptomer som bare ble verre og verre.  Hun endte med å tilbringe dag og natt på sofaen. Skolen klarte hun bare av og til, og da kun få timer i uken. Smertene var til tider uutholdelige. Hun forsvant mer og mer inn i en slags "zombie" verden, og man kunne ikke føre en samtale med henne. Hun forsto liksom ikke hva det ble snakket om.
Selv om det ikke slo ut på prøver, mente legen at det kunne være kyssesyken hun hadde fått ( legens ord:"når det ser ut som fisk,lukter som fisk og  smaker som fisk, er det ofte fisk",.). Han prøvde virkelig å finne ut av hva som feilet henne, men det endte allikevel med utredning på ME klinikken, hvor ME diagnosen ble satt.

Etter det har familien prøvd å få hjelp mange steder, det var starten på en vei i et helse-Norge de ikke trodde fantes... Ingen ville ta ansvaret for Benedicte. De eneste stedene Benedicte og familien følte seg hørt, lyttet til og gitt riktig hjelp er på Lillestrømklinikken og Norsk Borreliose senter.  Det var Benedicte selv som kom over en artikkel om kronisk borreliose. Dette stemte bedre på henne enn ME diagnosen gjorde, som feks nedsatt sidesyn og hvite flekker i synsfeltet. Dette er symptomer på kronisk Borreliose, noe Benedicte hadde. Utover det er de to diagnosene veldig like.

anyyy moment..... | via Tumblr\\

Familien bestemte seg for å dra til NBS ( Norsk Borreliose senter) for å ta tester der. Det viste seg at hun hadde en borreliose smitte. Hun ble behandlet med antibiotika høsten 2012 (6 mnd).  Etter en liten stund på antibiotika ble hun mye bedre kognitivt. Man kunne endelig føre en samtale med henne, og hun klarte også mer  skolearbeid enn på lenge. Ca 1 mnd etter endt antibiotikakur startet nedturen igjen. Det ble bestilt ny time på NBS, og hun skulle dit i slutten av september 2013. 
Det ble dessverre ikke noe av; Dr Luneng mistet lisensen sin og måtte stenge NBS.

Nå er Benedicte dårligere enn hun har vært på lenge. Og fra slutten av november og til nå har det vært en bratt nedadgående kurve.  Hun har konstant smerter i kroppen, er mer utmattet og må bruke rullestolen mer og mer. Det er stor mulighet for at hun må slutte på skolen igjen.

dreams
\\

Benedicte går på en internatskole hvor hun tar 3 fag for å fullføre videregående.  Hun har måtte velge vekk venner og det sosiale for å ha overskudd til enkle hverdagslige gjøremål som å dusje, gjøre litt lekser og klare å gå på de få timene hun har i løpet av en uke. 
Klassekamerater forstår nok ikke hvor syk hun er, for hun kan mobilisere en del krefter, og når de ser henne i timen ser hun "oppegående ut", selv om hun sitter der med sterke smerter. Men de ser henne ikke etterpå, når hun ligger på rommet sitt, og ikke vet hvordan hun skal orke å hente ett glass vann for å kunne ta medisinen sin. Eller når hun ligger våken og svetter og fryser om hverandre på natta. Eller når hun må ta smertestillende hver morgen i 4-5 tiden, for i det hele tatt å klare å stå opp om morgenen. Men det er livet til Benedicte. Det er sånn hun lever dag etter dag.

Det er på tide hun får behandling!

- Anonym

//Kommenter her

Hva legger du ut på nettet?

12.11.2014 kl.16:19
Kategori: Alvorlige temaer 1 kommentar

REPOST 
Innlegget ble opprinnelig publisert 26.10.10 

Tenker du egentlig over hva du legger ut på bloggen din? 
Det kan være lurt noen ganger å tenke seg om to ganger før man legger ut et innlegg på nettet. Det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt person hva man vil skrive om og hva man vil legge ut på bloggen. Men det er kanskje ikke så særlig morsomt når man sitter under et jobbintervju og den potensielle arbeidsgiveren din drar fram en video eller et bilde av deg som kanskje ikke er så veldig bra. (Da mener jeg lettkledde bilder eller fest-bilder). 

Nettet er enormt, og hvis man har fått et uheldig bilde av seg selv på nett, vet man aldri hvilke personer som har sett eller tatt det bilde av deg og lagt det ut på en annen nettside. Hvis du har fått et bilde av deg som du ikke vil ha ute på nettet, så gjelder det å være kjapp. (Jeg har hørt om en nettside http://www.slettmeg.no/ som er en veldig fin side hvis man har funnet noe man ikke vil ha på Internett.)


//

Det er mange som er svært personlige på bloggen sin. Og det er av og til noen som er altfor personlige. Da mener jeg folk som legger ut adressen sin, tlf-nummer, faste steder de pleier å være osv. Men det er kanskje ikke så lurt... For som sagt, vet man aldri hvem som kommer over bloggen din. Kanskje det er en mann/kvinne som ''stalker'' bloggen din, og kanskje planlegger noe helt grusomt. Da er jo adressen din, tlf-nummeret ditt gull verdt for denne personen. Og det kan være litt skummelt. Jeg har hørt om mange menn som utgir seg for å være en ung-gutt, bare for å komme i kontakt med ''byttet'' sitt. Da mener jeg voksne menn som tar kontakt med 11-12 åringer og later selv om de er like gammel som h*n. Men som regel er det ikke nok for sånne personer, de vil antakeligvis ha mer. De vil møte 11 eller 12-åringen de har snakket med, og kanskje vil gjøre de mest utenkelige ting...

#sad #boy #love #broken #brokenheart #loved #lovedhim
\\

Så min oppfordring til dere som har tenkt til å møte en person dere har truffet på nettet ansikt til ansikt, ta med en venn(inne) eller en voksen sånn at du er ''trygg'', tilfelle den personen ikke er den du trodde han eller hun var. Og husk; hvis du har tenkt til å møte en person du har snakket med over nettet, møt personen på et folkerikt sted, for hvis noe skulle gå galt, er det folk rundt deg som kan hjelpe deg.

Jeg sier for all del ikke at alle mennesker er sånn som jeg har skrevet over, men man burde være litt påvakt!

- Christine

 

Har dere opplevd noen ubehagelige opplevelser via nett?

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

11.11.2014 kl.20:14
Kategori: Bilder 0 kommentarer

\\

- Christine

//Kommenter her

Min første gang #105:Sex var det eneste som stod i hodet på meg

07.11.2014 kl.16:55
Kategori: Min første gang 3 kommentarer

Vil du dele en sann eller en oppdiktet ''første gang jeg hadde sex''-historie? Da kan du sende inn ditt bidrag til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de heldige som får dele din historie med alle ungdommene her på bloggen! Skriv om historien er sann eller usann slik at både jeg og leserne vet om handlingen er fra virkeligheten eller ikke. OBS. 1.Historiene som eventuelt blir publisert er kun skapt for underholdning. 2. Du burde virkelig være sikker på om du vil dele din historie med tanke på eventuell gjenkjennelse og så videre.

- Christine


Jeg vil bare starte med å si at dette jeg skriver er helt sant.  Jeg har ikke så lyst til å dele alt, for jeg syntes dette egentlig er et ganske så privat tema. 

Det jeg vil få frem er at jeg og kjæresten min hadde vært sammen i over ett år før vi hadde sex for første gang. Dette høres kanskje ganske sykt ut for mange, og tro meg - det var ikke alltid like lett. 

Sex var det eneste som stod i hodet på meg i en veldig lang periode. Jeg vet jo at vi begge tenkte mye på det, og jeg vet at vi begge hadde lyst. Og jeg vet også at ingen av oss var helt klare enda - selv om vi ikke sa det høyt. 

Sad Girl
\\

Jeg gruet meg, jeg var redd det skulle bli ekstremt kleint, og hva om det ikke gikk? Tankene tok aldri slutt, det var ingenting annet jeg tenkte på.  Men etter en stund, så kunne jeg faktisk ikke gitt mer faen. Og så begynte jeg jo igjen og tenke "hvorfor vil jeg ikke lengre?" "burde vi slå opp?" "er jeg ikke forelsket i han lengre?".

Vi hadde eksakt vært sammen i 15 måneder. Og nå er jeg evig takknemlig for det.  Jeg angrer ikke et sekund. Alle fortjener å ha det med en de føler seg trygg på, en du vet liker deg for den du er, og sist men ikke minst - en som holder tett. Det hadde ikke vært særlig kult at plutselig alle vet hvordan du oppførte deg, hvordan du luktet, eller hvordan du så ut. Og disse menneskene nøler som regel ikke med å slenge ut en liten løgn i samme slengen. 

Inescapable Desire | via Tumblr
\\

Det jeg vil få frem er at det er ikke noe å haste etter. Følelsen du sitter igjen med etterpå er ikke særlig spesiell, det er egentlig bare følelsen av å ha det overstått. Og husk - de fleste mennesker slipper ikke unna å få følelser for personen de har sex med. Spesielt når det er første gangen. Så vær sikker på personen du har sex med, du kan ende opp med å bli ordentlig såret. 

Vi løy om at vi hadde hatt det leeenge før vi virkelig hadde hatt det, og det var egentlig veldig greit. Dermed følte vi ikke noe press, og vi tok det i vårt tempo. Jeg er glad det har gått som det har gjort, og jeg vet jeg er veldig heldig som har en gutt som han. Det er ikke alle som hadde ventet så lenge, det vet jeg. 

Jeg vet han elsker meg på ordentlig, og han er hvertfall noe jeg skal ta godt vare på. 

- Jente 16år. 

//Kommenter her

normalt å fremdeles tenke litt på eksen av og til?

04.11.2014 kl.17:14
Kategori: Spørsmål og svar 1 kommentar

Leserspørsmål:
Er det normalt å fremdeles tenke litt på eksen av og til? :)

Jente, 21




Hei!

Ja, jeg tenker det er normalt at man av og til kan tenke på eksen sin, men hva du tenker, avgjør litt om det på en måte er 'greit' eller ikke. Hvis du for eksempel er i et nytt forhold, men fremdeles tenker stadig romantiske tanker om eksen din, så tror jeg det er best å ordne opp i gamle følelser før du fortsetter i det nye forholdet. Hvis ikke så kan det fort skjære seg! Men helt tilfeldige tanker og minner er nok helt ufarlige. Det er jo menneskelig å tenke tilbake når man f.eks blir mint på ting man gjorde sammen med den tidligere kjæresten sin. Så lenge det ikke plager deg eller hindrer deg i å komme deg videre, så tenker jeg at det ikke gjør noen ting å tenke litt på eksen av og til!

- Christine

//Kommenter her

Dagens tips: Motivasjon

03.11.2014 kl.18:17
Kategori: Dagens tips/dagens anbefaling 2 kommentarer

Er det en eller flere ting du sliter med å fullføre? Uansett om det er en prøve du må øve til eller om du vil slutte å bite negler, så kan det å finne noe som motiverer deg hjelpe deg mye! En belønning kan være veldig motiverende. F.eks hvis du ikke biter negler i tre uker, så kan du gjøre noe du har hatt veldig lyst til å gjøre eller kjøpe deg en fin ting du har lenge hatt lyst på. Du bestemmer helt selv hva slags belønning du ønsker å gi deg selv eller å finne en annen måte som kan hjelpe deg med å fullføre målet du har satt deg. Det viktigste er at du blir motivert! Lykke til!

vintage clock - Google \\

- Christine

Hva motiverer deg?

//Kommenter her

Dreams

02.11.2014 kl.22:53
Kategori: Bilder 1 kommentar

..

\\

- Christine

//Kommenter her

Aldri forlat drikken din!

22.10.2014 kl.16:45
Kategori: Leserinnlegg 2 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Hei, jeg vil gjerne dele en opplevelse jeg hadde for noen år tilbake. Sann historie, men navn er påfunnet!

Jeg var 15 år gammel og var godt i gang med sommerferien etter siste året på ungdomsskolen.
Valgte å reiste til slektningene mine som bor noen timer unna mitt hjemsted. Så her var jeg med Sofie (pådiktet navn) som var 16 år. Vi koste oss ilag og fant på mye kjekt. Men som ungdommer gjerne finner på, så fant vi ut at vi skulle ta oss en liten fest. Her hadde Sofie to kompiser (Espen,16 år & Erlend,19 år) som var alene hjemme hos Erlend. Sofie hadde 1 liter med rusbrus (5%) som hun hadde med til oss to, også hadde guttene øl til seg selv.

add a caption
\\

Vi satt og preiket og ble kjent og koste oss med musikk og latter. Etter hvert gikk vi tom for rusbrusen vår, i det vi begynte å spille en drikkelek. Her måtte taperen ta en slurk. Vi spilte litt, før Espen ble røyksugen og vi gikk ut på terassen. Erlend sa han kom straks, han skulle bare finne frem øl til oss, siden vi var tom for rusbrus - og det var greit!

Erlend kommer ut, vi koser oss litt ute, før vi blir insistert inn igjen for å spille mer av drikkeleken.
Sofie taper mye, og drikker mer enn meg. Hun virker fullere og fullere. Tilslutt så er hun så full at hun sovner på sofaen, og vi bærer hun opp i en seng, hvor hun får sove ifred.  Vi fortsetter spillet.

Det er nå tomt for øl, og Erlend finner frem Jager Meister og shotteglass i barskapet til faren. Taperen må nå shotte jager. Jeg taper noen ganger og har vel drukket to øl og to jager shots. Plutselig blir Espen veldig rar i oppførselen. Han hadde tapt og måtte shot'e, men istedenfor så kaster han shot'e glasset i gulvet slik at det knuser, for å så løpe rundt som en galning. I fortvilelse og litt beruset tilstand reiser jeg meg for å rydde opp etter Espen. Jeg løper inn på kjøkkenet og henter papir for å tørke, og mens jeg løper frem og tilbake... Blir alt sakte men sikkert svart. 

Darkness
\\

Jeg kjenner Erlend ta meg imot i det jeg faller bakover, mens han sakte drar hånden ned i buksen min og hvisker "Å så myk du er". Alt er nå svart.

Jeg våkner opp i en seng, i et mørkt rom, og hører stemmer langt unna som sier "Ta det med ro, se så skal vi få av deg klærne", mens jeg kjenner at klærne mine blir dratt av, men jeg klarer ikke å røre en muskel. Er jeg lam? Han fortsetter å kle av meg. Jeg er naken nå. Han forsvinner, jeg prøver å se hvor jeg er, men er paralysert og klarer ikke bevege en muskel.
Neste som skjer er at jeg ser en blits. Det fins nå et bilde av meg naken som en jeg ikke kjenner har tatt.

Jeg kjenner Erlend legge seg på meg, prøver å presse seg inn i meg.. Jeg kjenner alt. Han klarer det nesten, han klarer nesten å komme inn. Før noen skriker på han. Han forsvinner. Plutselig kaster jeg opp på gulvet. Det neste jeg vet er at søsteren til Sofie, Sara (ca 30 år) står i døren og skriker "ER DET HER DU LIGGER? KLE PÅ DEG MED EN GANG!" også forsvinner hun. Jeg kan huske så svakt at jeg fomler med å få på meg buksen. Så husker jeg ikke mer.


#Stay.
\\

Jeg kommer til bevissthet hjemme hos Sofie. Da sitter jeg med en bøtte på fanget. Min mor er der, min tante er der. Hva er det som har skjedd? Hvordan kom jeg hit? Plutselig kommer jeg på at jeg hadde en tampong inni i går.. og løper mot badet for å sjekke at den enda var der. Det var den? Heldigvis...

Jeg skjønner fortsatt ingenting? Alle er sur på meg. Alle kjefter. Jeg husker jo ingenting? Vi drakk jo bare 2 øl og litt rusbrus? Hvordan skjedde dette..
Alt faller på plass etter mye snakking. Alle forstår nå at vi ikke drakk oss hensynsløs. Alle forstod nå at vi hadde blitt dopet ned, og at Erlend prøvde å voldta meg. Erlend dopet ned Sofie og Espen (sin bestevenn).. bare slik at han kunne overgripe seg på meg.

Vil bare si at det går bra med meg. Dopet var GHB (usporlig i kroppen). Og dette hadde Erlend puttet i øl'et vårt da vi var ute på terrassen. Så uansett om du er på en fest med 50 stykker, eller på en fest med 4 stykker.. ALDRI forlat drikken din.

Mvh
L, nå 20 år, velutdannet og lever det glade liv.

//Kommenter her

17. hver måned = send-inn-spørsmål-dag

17.10.2014 kl.15:01
Kategori: 17.hver måned 1 kommentar

Nå kjære lesere, har det blitt den 17. dagen i måneden. Som jeg har lovt dere, så vil dere ha muligheten til å sende inn spørsmål her på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) I DAG.

NY REGEL: Du kan bare sende inn TRE SPØRSMÅL.. Hvis du skriver mer enn tre, tar jeg ikke med de siste spørsmålene dine.

Alle spørsmålene som blir sendt inn i dag, enten på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) vil bli besvart av meg, Christine
 . Hvis du sender inn spørsmål på mail, vil ikke spørsmålet komme her på bloggen. Alle spørsmål som kommer inn før 00.00 vil bli besvart. Hvis du sender inn spørsmål etter kl. 00.00, vil spørsmålet ditt IKKE bli besvart. Da må du eventuelt vente helt til den 17. neste måned (Du kan lese hva som er grunnen til det HER), eller du kan sende inn spørsmålet ditt inn til ung.no eller klara-klok.no.

HVA KAN JEG SPØRRE OM?
Du kan spørre om ABOSULUTT ALT! Har du problemer hjemme, ting du ikke tør å snakke med foreldrene dine om, eller det er bare noen ord du lurer på hva betyr, så kan du sende inn spørsmålet ditt.

HUSK 1: Dette er ikke en ''vanlig'' spørsmålsrunde om meg og min blogg.
HUSK 2: Jeg er ingen lege, og dermed blir det litt vanskelig å svare på spørsmål som man må gå til en lege for å få svar på!  

TIPS: Søk i søkeboksen øverst på bloggen om det du lurer på før du sender inn spørsmål. Det kan hende at jeg har svart på et lignende spørsmål, hvis du ikke finner det du lurer på, kan du sende inn spørsmålet ditt :) 

Horror13_large
\\

HVA MED MIN IDENTITET? VIL FOLK SE HVEM JEG ER?
Nei! Jeg legger ikke ut navn eller noen ting, så det er veldig vanskelig for folk å finne ut akkurat hvem du er. Det eneste du trenger å skrive, er om du er jente eller gutt og hvor gammel du er. Det er alt jeg trenger å vite. Hvis du som sagt ikke vil at spørsmålet ditt skal komme ut på bloggen fordi du er redd for at noen skal kjenne deg igjen i det du skriver osv, kan du sende inn spørsmålet på mail og da er det bare jeg som ser det og INGEN ANDRE.
 

NÅR KOMMER JEG TIL Å FÅ SVAR? 
Det avhenger i hvilken rekkefølge spørsmålet ditt har kommet inn i og hvor mange som har sendt inn spørsmål. Jeg kommer til å legge ut svar på 1-3 spørsmål hver dag, så hvis spørsmålet ditt er blant de 3-4 siste, så kommer du til å få svar på spørsmålet ditt til sist. Skjønner?

Tumblr_m2g3ti1ovk1qet0epo1_500_large
\\

LES DETTE FØR DU SENDER INN SPØRMÅLET DITT:
Du burde være klar over at det er en helt vanelig 18 19 20 års gammel jente som kommer til å svare på spørsmålet ditt (som kanskje vet litt mer om saker og ting enn andre). Hvis du synes det er feil at en tenåringsjente skal svare på spørsmålet ditt, så kan du sende inn spørsmål til ung.no eller klara-klok. Der er det VOKSNE og fakfolk som svarer.

Det som er selve ideen, er at jeg er tenåring selv og jeg kan svare på det nivået dere/vi er på. Jeg kan mye lettere kjenne meg igjen i saker og ting dere spør om, enn en voksen person kan. Altså vil jeg at dere skal se på meg som en ''storesøster'' (til og med ''lillesøster'' i noen tilfeller) som dere kan spørre alt om.

SLIK ER FRAMGANGSMÅTEN MIN NÅR JEG SVARER PÅ SPØRSMÅL:
Aller først er svaret mitt basert på ting jeg kan fra før av. Deretter sjekker jeg at det svaret jeg gir, er mest mulig korrekt, slik at jeg IKKE gir et svar som er ''langt ute på jordet''. Altså at svaret er helt feil. (Da sjekker jeg i bøker/internett om den informasjonen jeg gir, er riktig). Jeg legger alltid med kilder hvis jeg benytter meg av slike ting. 

(Noen ganger kommer det inn veldig alvorlige spørsmål eller ting jeg ikke er helt 100% sikker på. Da ber jeg den personen som har sendt inn spørsmålet om å kontakte ung.no/klara-klok.no.)

-Christine

Nå er det bare å sende inn spørsmål!

//Kommenter her

Jeg er redd for at jeg har sosial angst

15.10.2014 kl.15:15
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 14

Hei, jeg har et spørsmål. Hva anbefaler du meg å gjør når jeg frykter sosiale, store sammenkomster. Dette kan fks være Buss og trening. Jeg blir veldig ofte uvell og er redd for at jeg har sosial angst. Tørr ikke å snakke med noen om det, fordi jeg er så flau over det. Håper du kan hjelpe. Klem.




Hei, kjære deg!

Det er mange som ikke liker seg på steder der det er mange mennesker eller store sammenkomster som du selv sier, men når det begynner å hindre deg i hverdagen, så er det et tegn på at du burde snakke med noen om det og få hjelp til å takle slike situasjoner bedre. Det er ingenting å være flau over, for det finnes mange ungdommer som har det slik som deg i mindre eller større grad! Det kan jeg love deg! Hvis du ikke tør å si det muntlig første gang, så kan det å skrive et brev hjelpe deg og så kan du gi det til en person du stoler på. Hvis du er usikker på hvem du skal ta kontakt med, kan du ringe inn til noen av hjelpetelefonene som jeg har lagt ut på bloggen tidligere. Trykk her. Du vil nok få svar etterhvert om du har sosial angst eller ikke fra fagfolk. Jeg håper det virkelig ordner seg og at du får en lettere hverdag!

Klem, Christine

//Kommenter her

Hvordan vet jeg at en gutt liker meg?

13.10.2014 kl.15:04
Kategori: Spørsmål og svar 4 kommentarer

Leserspørsmål:
J 13

Hei, har stilt deg flere tidligere spm og har så masse jeg vil spørre deg om!

1. Hvordan vet jeg at en gutt liker meg?




Hei! I dette innlegget kan du lese noen tegn på at en gutt liker deg.



2. Hvordan kan jeg klare å få til å pugge til en prøve, strever virkelig med å konsentrere meg uansett om jeg legger fra meg mobil og pc så klarer jeg ikke å pugge siden jeg synes det er for kjedelig!
 

Hvis du synes det fort blir kjedelig å pugge til en prøve (tror de fleste synes det, hehe), så kan det hjelpe å finne noe som kan motivere deg! Finn en belønning du kan gi deg selv når du er ferdig med å lese til prøva. Det behøver ikke å være noe stort, men bare en liten ting som gjør at du blir mer motivert til å fullføre det du holder på med! Jeg vet ikke hvordan du øver til en prøve, men i dette innlegget kan du få noen tips som kan hjelpe deg. Husk: det er viktig med pauser! Lykke til!

- Christine

//Kommenter her

Erotica - nytelse for deg og din partner

12.10.2014 kl.13:33
Kategori: Christine 9 kommentarer

Hei!

Jeg tenkte å fortelle deg en litt morsom ting som jeg ikke har nevnt tidligere. I litt over et halvt år har jeg hatt en jobb som er litt annerledes enn folk flest. Bloggen min har faktisk vært med på å skaffe meg jobben og jeg tror artikkelen ''La oss snakke om sex og sånt'' (som Drammens Tidene skrev om meg for en god stund siden), hjalp meg litt med å danke ut de andre som søkte på den samme stillingen!

Jeg jobber nå i en butikk som heter Erotica på Gulskogen storsenter. Du har sikkert hørt om Kondomeriet, ikke sant? Erotica er en slik butikk, og du finner den kun på Gulskogen senter. Vi selger det meste av sexleketøy, massasjeoljer, glidemidler, kondomer, sexy undertøy, kostymer og erotiske filmer! Jeg trives veldig med jobben og jeg synes det er veldig gøy å hjelpe kundene mine med å finne produkter som de kan bli fornøyde med! Du lurer kanskje på om jeg synes det er flaut å ha en sånn jobb? Nei, det syns jeg ikke for det meste vi selger er helt naturlig og vi lever jo i et seksualisert samfunn. Jeg tenker ikke lenger på at jeg selger f.eks vibratorer/dildoer til kunder. Det har faktisk blitt så naturlig for meg at det er som om jeg skulle ha solgt ett par sko, haha! Hvis du en dag er på Gulskogen senter og er en leser av bloggen min, så er det bare å stikke innom/hilse hvis du ser det er meg som står bak kassa :)


Bildet er lånt fra facebook-siden til Erotica. Trykk gjerne på ''liker-knappen'' HER.


Litt av Fifty Shades-kolleksjonen!

Hvis du har noen spørsmål angående jobben eller noe annet, så er det bare å skrive i kommentarfeltet og så skal jeg svare deg.

- Christine

Har du noen gang vært innom Erotica eller Kondomeriet?

//Kommenter her

''I think of you when I wake up''

11.10.2014 kl.10:24
Kategori: Hverdag 13 kommentarer

Waking up to this...
\\

morning light | morning, sunshine | Pinterest
\\

Good morning! :)

The Princess Photo Diary | via Tumblr
\\

fashion in my soul ☮ | via Tumblr\\

Ps. I morgen kommer jeg til å fortelle deg en ting du ikke vet om meg! 

- Christine

//Kommenter her

Er du en blogger?

09.10.2014 kl.17:03
Kategori: Dagens tips/dagens anbefaling 1 kommentar

Dagens tips

Hvis du har en blogg, har du noen gang opplevd at du holder på å skrive et innlegg og så plutselig skjer det noe feil med blogsoft eller noe annet som gjør at du ikke får lagret det du har skrevet? Da har jeg et lite tips til deg. Skriv blogginnleggene dine i et word-dokument eller det skriveprogrammet du pleier å bruke. Da slipper du å risikere å miste blogginnlegget du har begynt på! Helt siden jeg opprettet min aller første blogg i 2009 har jeg skrevet innlegg i word og deretter lagt de inn på blogsoft seinere. Jeg synes det fungerer kjempefint, for det er veldig kjipt å begynne helt på nytt hvis teksten blir slettet...

Pink everywhere\\

- Christine

Gjør du det samme som meg? (:

//Kommenter her

Jeg trenger tips til å forandre meg

07.10.2014 kl.15:30
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Hei :) ikke for så lenge siden flyttet jeg til en ny plass(7mnd siden) I starten fikk jeg nye venner og ting gikk greit, men det var i sommerferien jeg innså at dette bare var skolevenner... jeg har forsatt venner fra den gamle plassen jeg bodde på, men siden det er ganske langt unna kan jeg ikke dra dit så ofte.. har også mistet kontakten litt med dem, noe jeg syns er ganske synd for der er jo mine bestevenner. Har egentlig vært ganske sosial etter skolen startet, men føler ofte at jeg må ta insjativet til å spørre ``vennene`` mine her om jeg kan få være med, eks når de skal lage mat sammen. Idag skulle de lage taco sammen og ingen av dem spurte om jeg ville være med. Har en følelse av at de kanskje ikke liker meg, kanskje jeg er rar? eller plagsom? Føler heller ikke at jeg kan si ifra om dette, for da blir jeg bare sett på som teit.. Dette er kanskje kjempe teit men, jeg trenger altså tips/hjelp til og forandre meg, bli mindre rar, en bedre venn, og kanskje mer hyggelig.. går 2 året på videregående..

Hilsen fortvilt jente 16




Hei, kjære deg!

Jeg har ingen tro på at du må forandre deg for at de vennene du har på skolen skal begynne å inkludere deg mer. Når man begynner på en ny skole tar det som regel en stund før man finner en gjeng man klikker ordentlig med og som aksepterer deg for den du er. Hvis de fortsetter å utestenge deg, så vil jeg si at de ikke er ekte venner. I løpet av et halvt år/ett år er det mange som opplever at de har vært venner med flere stykker som man ikke har så særlig god kontakt med lenger når halvåret/året er ferdig. Det tar noen ganger lang tid å finne seg ekte gode venner som stiller opp for deg, men det betyr ikke at du skal være aleine helt til du finner noen. Prøv å ta kontakt med noen du ikke har pratet før, eller prat med noen som du syns ser hyggelige ut i klassen din. Jeg er sikker på at du etter hvert vil finne noen som du kan være sammen med på fritiden også. Det er en leser som har vært i en ganske lignende situasjon som deg, og du vil få noen flere tips hvis du leser innlegget HER. Hvis det ikke blir noe bedre, så er det ingen skam å snakke med en voksen om dette. Nei, du blir ikke sett på som teit selv om du sier i fra! Trivsel er svært viktig og har så mye å si hvordan du har det på skolen og sånn ellers i hverdagen. Jeg håper det ordner seg!

Klem, Christine

//Kommenter her

Jeg skulle dø

06.10.2014 kl.18:04
Kategori: Leserinnlegg 0 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Hei! Dette er en del av historien om mitt liv. Selv om historien inneholder mye elendighet, vil jeg vise folk at det finnes lys i enden av tunnelen, og prøve å få frem dette. Det er viktig med historier som kan gi folk håp, i tillegg til at de er realistiske. 

Det var fredag 28. juni 2013. Jeg hadde planlagt alt ned til den minste detalj. Hvor, når og hvordan. Alt var klart. Jeg skulle dø. Dette var dagen jeg hadde ventet på. Dette var dagen jeg skulle ende mitt eget liv. Men det ble ikke slik jeg hadde tenkt. 

På formiddagen samme dag, var jeg på jobb. Plutselig kom faren min stormende inn. Jeg rakk nesten ikke reagere før han sa: "Moren til en av venninnene dine har ringt mamma. Flere av venninnene dine var bekymret. Nå blir du med meg. Vi skal til BUP. Og jeg vet hva du gjør mot armene dine." Resten av denne dagen bestod av samtaler med x-antall psykologer og leger, hyling, gråting, nektelse og til slutt, innleggelse ved en akutt-psykiatrisk avdeling. Før denne dagen hadde jeg klart å holde fortid, følelser, tanker, sår, arr og sykdom og elendighet skjult i nesten to år. 

Tumblr | N☹B☹DY - thiskidisgoingnowhere

\\

Nå har det gått så og si nøyaktig et år siden denne hendelsen, og jeg har vært gjennom mye. Alt fra selvskading på diverse kroppsdeler, til selvmordsforsøk, oppkast og sulting, tvang, utallige angst- og panikkanfall, og til sammen 10 måneder med innleggelser. Det har vært et år med så mange utfordringer og vanskelige stunder, men det har hjulpet meg. Jeg har fått hjelp av leger og psykologer, og andre ansatte ved både de psykiatriske sykehusene jeg har vært på, og de vanlige sykehusene. Jeg har fått omsorg og støtte når ting har stått på som verst. Jeg har fått mange gode klemmer og klapp på skuldrene når jeg har stått imot skadetrangen, og når jeg har mestret vanskelige situasjoner. All denne hjelpen har gjort at jeg kjenner meg selv bedre. Jeg vet når det kommer en nedtur, og jeg har lært hvordan jeg skal ta imot meg selv, før jeg treffer bakken. Jeg er ikke frisk, det er ikke det jeg sier. Det jeg prøver å fortelle dere er at jeg har kommet et langt stykke på vei til å bli det. Og at det kan dere også få til. Akkurat DU som leser dette, kan få til å komme deg ut av hvilken som helst situasjon du står i. Kanskje du ikke klarer det alene, men det er verken svakt, dumt, teit eller noe som helst lignende å be om hjelp. Det er heller det stikk motsatte. Det er modig, og sterkt. Husk det!

Skurtching by Miles-Johnston on deviantART
\\

Selv jobber jeg med å bearbeide vonde minner etter overgrep, vold, skam, skyldfølelse og en elendig selvfølelse. Og slike ting tar tid. Det er ikke gjort over natta. Og det krever en enorm innsats av deg som skal jobbe med det. Det er ingen som kan gjøre jobben for deg. Folk kan gi deg verktøy, tips og støtte på veien, men du må ville ha en forandring i livet ditt. Det er knallhard jobbing, det er tilbakefall, det er smerte, det er tårer. Og til slutt, etter all denne elendigheten, så finnes det glede. Det finnes sol, selv på regnfylte dager. 

Selv om jeg har kommet langt fra der jeg var for et år siden, har jeg fortsatt dårlige dager. Enkelte dager vil jeg ikke stå opp av sengen, jeg stenger meg ute fra omverdenen, og prøver å roe meg selv ned ved å tenke på døden. Forskjellen fra tidligere og til nå, er at jeg klarer å komme meg ut av mønsteret med overtenking og selvskading. Jeg har lært å distrahere meg selv, og det er jeg evig takknemlig for. 
Etter all denne hjelpen, behandlingen og jobbingen kan jeg faktisk stolt si at jeg snart er 100 dager skadefri! Jeg har ikke laget et eneste lite risp en gang, på snart 100 dager. Det er stort for meg, og jeg er glad for det. Jeg går heller ikke rundt hver eneste dag, og tenker at jeg skal og vil dø. Og jeg har snart vært utskrevet fra psykiatrisk avdeling i 2mnd. Det er det lengste jeg har vært hjemme sammenhengende, på et år. 

Jeg lover dere alle sammen, jeg lover DEG, at ting blir bedre. Ikke gi opp. Jeg lover at det kommer en dag hvor dere gleder dere over blomstene i veikanten og fuglene som kvitrer. Ha motet oppe, vær sterke. En dag vil dere bli glad for at dere ikke ga opp. 

- Jente, 17

//Kommenter her

Jeg svetter veldig mye selv om jeg bruker deoderant

24.09.2014 kl.16:19
Kategori: Spørsmål og svar 6 kommentarer

Leserspørsmål:

J13
Hei, jeg svetter veldig mye selv om jeg bruker deoderant, men det hjelper ikke uansett om det regner og om det er kaldt så svetter jeg som at det vises. Jeg kan ikke gå i hvilken som helst genser eller lignende før det vises svettemerker i uansett farge, jeg må ha en flisjakke eller lignende over. Noen tips til hvordan jeg kan slutte å svette så mye?




Hei, du! Jeg har svart på et lignende spørsmål tidligere. Trykk her for å få svaret ditt.

- Christine

 

//Kommenter her

Jeg trodde på mobberne

23.09.2014 kl.16:00
Kategori: Leserinnlegg 0 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Jeg ønsker å dele denne historien fordi jeg tror det vil hjelpe mange på vei i samme situasjon. 

Da jeg gikk på barneskolen i første klassen hadde jeg tre venner. Vi var snille med hverandre. Vi lekte med hverandre og alle tre var det jeg nå vil kalle venner. I andreklasse begynte ei jente som het Sara på skolen vår. Hun ble god venn med meg og vennene mine. Vi hang sammen ganske mye og i tredje var vi bestevenner. Vi smøg oss på butikken og kjøpte godteri, selv om vi ikke fikk lov til det. Jeg ditsjet de tre vennene og tenkte at Shasta var vennen i mitt liv..

I tredje ble Sara forelsket i Karl. Hun viste seg fram for ham og gjorde alt for at han skulle like henne. Jeg, hun, Karl og noen andre gutter satt sammen og jobbet med skoleting. Sara tullet litt med meg og sa du får ikke sitte med oss. Hun smilte, men så sa de andre det samme som henne og Karl virket som den som var mest enig i Sara. Jeg fikk ikke lov til å sitte med dem. Jeg tenkte at det bare var tull, så jeg satt meg bare ned ved siden av Sara. ''Du er for stygg til å sitte med meg, stikk av!'', sa hun. Jeg ble helt knust og gikk og på veien fra dem hørte jeg Karl si til Sara at hun har blitt skikkelig kul og alt sånn og hun bare: ''jeg vet det''. Etter det begynte alle å mobbe meg. Jeg var veldig tidlig utviklet, fikk pupper litt etter hvert i tredje og Sara fant det ut. Hun sa det til Karl og han sa det videre og etter hvert ble jeg enda mer mobbet. Folk unngikk meg. Når de så meg begynte de å hyle.

FEARLESS | via Tumblr

\\

Sara ble sammen med Karl. Sara begynte å hate meg. Hun ignorerte meg og sa at vi ikke var venner lengre. Siden var bare var åtte år da, var jeg jo så lite sterk. Jeg trodde på mobberne. I fjerde var jeg helt knust. Jeg hadde med meg bamser på skolen som skulle beskytte meg, de gjorde meg tryggere, men ikke mindre mobbet. Jeg gikk inn i gangen med bamsen i handa og mange av elevene kom til meg og sparket og slo. Jeg husker ikke at de sparket og slo, men det står i dagboka mi fra den tid. Det var ikke sparkingen og slåingen som rammet meg mest. I femteklassen fikk jeg to venner. Jeg var med dem ganske mye, men de var liksom bestevenner og skulle alltid være sammen og utestenge meg.

There's something wrong with me.

\\

Jeg var deprimert. Faren min døde og moren min fikk sorg. Jeg var også veldig lei meg for tapet og vi bestemte oss for å få en katt. Etter hvert begynte mamma å drikke og røyke. Hun var ofte full da jeg kom hjem fra skolen. Katten døde også og det gjorde ikke ting noe særlig bedre. På skolen derimot begynte ting å fikse seg. Jeg fikk tre venner til og de gamle vennene kom til oss. Vi var en stor gjeng. Om noen mobbet meg fikk de et hardt slag tilbake av vennene mine. De betydde alt for meg. Mamma kunne ikke ta vare på meg mer. Hun fikk sykdommer av sorgen så jeg ble sendt til mormoren og morfaren min. Jeg måtte også begynne på en ny skole der jeg ikke ble mobbet. Nå har jeg ganske mange venner og et mye finere liv hos mormoren og morfaren min, så ting blir bedre. Bare etter 5 år så har jeg det så bra som jeg ønsket å ha det.

- Anonym

#leserinnlegg #mobbing #vennskap

//Kommenter her

17. hver måned = send-inn-spørsmål-dag

17.09.2014 kl.15:01
Kategori: 17.hver måned 5 kommentarer

Nå kjære lesere, har det blitt den 17. dagen i måneden. Som jeg har lovt dere, så vil dere ha muligheten til å sende inn spørsmål her på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) I DAG.

NY REGEL: Du kan bare sende inn TRE SPØRSMÅL.. Hvis du skriver mer enn tre, tar jeg ikke med de siste spørsmålene dine.

Alle spørsmålene som blir sendt inn i dag, enten på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) vil bli besvart av meg, Christine
 . Hvis du sender inn spørsmål på mail, vil ikke spørsmålet komme her på bloggen. Alle spørsmål som kommer inn før 00.00 vil bli besvart. Hvis du sender inn spørsmål etter kl. 00.00, vil spørsmålet ditt IKKE bli besvart. Da må du eventuelt vente helt til den 17. neste måned (Du kan lese hva som er grunnen til det HER), eller du kan sende inn spørsmålet ditt inn til ung.no eller klara-klok.no.

HVA KAN JEG SPØRRE OM?
Du kan spørre om ABOSULUTT ALT! Har du problemer hjemme, ting du ikke tør å snakke med foreldrene dine om, eller det er bare noen ord du lurer på hva betyr, så kan du sende inn spørsmålet ditt.

HUSK 1: Dette er ikke en ''vanlig'' spørsmålsrunde om meg og min blogg.
HUSK 2: Jeg er ingen lege, og dermed blir det litt vanskelig å svare på spørsmål som man må gå til en lege for å få svar på!  

TIPS: Søk i søkeboksen øverst på bloggen om det du lurer på før du sender inn spørsmål. Det kan hende at jeg har svart på et lignende spørsmål, hvis du ikke finner det du lurer på, kan du sende inn spørsmålet ditt :) 

Horror13_large
\\

HVA MED MIN IDENTITET? VIL FOLK SE HVEM JEG ER?
Nei! Jeg legger ikke ut navn eller noen ting, så det er veldig vanskelig for folk å finne ut akkurat hvem du er. Det eneste du trenger å skrive, er om du er jente eller gutt og hvor gammel du er. Det er alt jeg trenger å vite. Hvis du som sagt ikke vil at spørsmålet ditt skal komme ut på bloggen fordi du er redd for at noen skal kjenne deg igjen i det du skriver osv, kan du sende inn spørsmålet på mail og da er det bare jeg som ser det og INGEN ANDRE.
 

NÅR KOMMER JEG TIL Å FÅ SVAR? 
Det avhenger i hvilken rekkefølge spørsmålet ditt har kommet inn i og hvor mange som har sendt inn spørsmål. Jeg kommer til å legge ut svar på 1-3 spørsmål hver dag, så hvis spørsmålet ditt er blant de 3-4 siste, så kommer du til å få svar på spørsmålet ditt til sist. Skjønner?

Tumblr_m2g3ti1ovk1qet0epo1_500_large
\\

LES DETTE FØR DU SENDER INN SPØRMÅLET DITT:
Du burde være klar over at det er en helt vanelig 18 19 20 års gammel jente som kommer til å svare på spørsmålet ditt (som kanskje vet litt mer om saker og ting enn andre). Hvis du synes det er feil at en tenåringsjente skal svare på spørsmålet ditt, så kan du sende inn spørsmål til ung.no eller klara-klok. Der er det VOKSNE og fakfolk som svarer.

Det som er selve ideen, er at jeg er tenåring selv og jeg kan svare på det nivået dere/vi er på. Jeg kan mye lettere kjenne meg igjen i saker og ting dere spør om, enn en voksen person kan. Altså vil jeg at dere skal se på meg som en ''storesøster'' (til og med ''lillesøster'' i noen tilfeller) som dere kan spørre alt om.

SLIK ER FRAMGANGSMÅTEN MIN NÅR JEG SVARER PÅ SPØRSMÅL:
Aller først er svaret mitt basert på ting jeg kan fra før av. Deretter sjekker jeg at det svaret jeg gir, er mest mulig korrekt, slik at jeg IKKE gir et svar som er ''langt ute på jordet''. Altså at svaret er helt feil. (Da sjekker jeg i bøker/internett om den informasjonen jeg gir, er riktig). Jeg legger alltid med kilder hvis jeg benytter meg av slike ting. 

(Noen ganger kommer det inn veldig alvorlige spørsmål eller ting jeg ikke er helt 100% sikker på. Da ber jeg den personen som har sendt inn spørsmålet om å kontakte ung.no/klara-klok.no.)

-Christine

Nå er det bare å sende inn spørsmål!

//Kommenter her

Mamma spør om jeg slanker meg

16.09.2014 kl.18:03
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 13

Hei, må først og fremst bare si at jeg elsker bloggen din utrolig mye, du er kjempeflink :)

Ja, i en ganske lang periode har jeg slitt veldig med vekta og har kastet opp mange, mange ganger, spiser ikke særlig mye, og blir tvunget i mat når jeg først spiser. Tror det har vært sånn siden september-oktober 2013 (hadde det sånn i forrige vinter/vår og, men da var det ikke så ille til september-oktober), det har gått litt i daler men det er bare i ca 1-2 uker før jeg begynner og stresse med vekta osv. Jeg begynner og bli litt småbekymra nå, for jeg har ikke hat mensen på 3 mnd og den kommer alltid rundt den 20-30 i hver mnd, men jeg har ikke fått den enda. Og noen ganger etter jeg har kastet opp, får jeg en veldig vond kul i bakhodet bak ørene, er det på grunn av at jeg har kastet opp, eller er det bare en helt vanlig kul? Har ikke slått meg eller noe. Jeg klarer heller ikke og spise mat uten og sjekke hvor mye kalorier det er i maten, og veldig ofte når jeg er alene hjemme veier jeg maten, regner ut hvor mye kalorier det blir osv. Jeg begynner og bli ganske stressa av det men klarer ikke stoppe.

Før påsken veide jeg 46.6 kg, men jeg la på meg 1.7 kg og da var jeg skikkelig skuffa over meg selv altså! Jeg veier rundt 47.5 kg, og er 156 cm høy, er jeg overvektig? Føler meg skikkelig tung, spesielt når jeg sitter på ryggen til andre, de sier at jeg er lett, men jeg føler det stikk motsatte, jeg føler at jeg gir alle jeg sitter på ryggskader og snart knekker føttene dems. Jeg har skikkelig dårlig selvtillit, og trener mye, mye mer enn før, og mamma spør om jeg slanker meg. Slanking, jeg virkelig hater det ordet, det høres liksom så sint ut. Da ble jeg sur.

Jeg har tenkt litt på det og prate med helsesøster om dette, ikke får å få hjelp men bare prate litt med noen liksom. Jeg kan ikke prate med mamma og pappa, de driver jo og sier at slanking er så oppskrytt, og bulimi og anoreksi er så overdrevet, da er det ikke rart at jeg går med dette til de da eller?! Problemet er at jeg ikke tør og fortelle selve problemet til helsesøster (eller noen andre som jeg kjenner for den saks skyld), jeg tenker at det ikke er så vanskelig og svare på spørsmål om det, men det å fortelle selve problemet er vanskelig. Jeg vil på en måte at noen skal ta meg med til helsesøster, men jeg tør ikke gå med dette til NOEN.

På ung.no sine "symptomer" på spiseforstyrrelser har jeg 24/26 som stemmer med meg, de derre frysegreiene og lav kroppstemperatur stemmer nok ikke med meg, har liksom ikke målt hvor varmt det er inni meg. Mange påpeker at jeg har blitt så "sunn" også, jeg tenker liksom at de tenker "hun har blitt så sunn, det trenger hun virkelig, hun som er så feit" og da kjenner jeg at det blir litt tomt inni meg. Hvis jeg og en venn tuller litt sammen, så sier jeg feks "du er så rar" bare sånn på tull, og det skjønner de jo, for jeg kjenner jo vennene mine godt, men da tar de igjen med "du skal liksom være så sunn" på en sånn hånlig måte. Da blir jeg småsur. Har jeg en spiseforstyrrelse? Unnskyld hvis dette ble veldig langt.




Hei, kjære deg!

Tusen hjertelig takk! Det betyr mye!
Jeg er ingen lege, så det er vanskelig å gi deg svar på hva slags kul du mener du får i bakhodet etter at du har kastet opp. Det er helt klart at du trenger hjelp! Det er ikke sunt for deg å leve på den måten du gjør nå og hvis du fortsetter kan det få alvorlige konsekvenser. Selv om det er vanskelig å snakke med noen om dette, så er det kun for ditt eget beste å få hjelp. Hvis du synes det er skummelt å fortelle det muntlig, hva med å skrive ett brev som du kan gi til helsesøster eller noen andre du stoler på? Den voksne personen kommer da til å forstå fort at ting ikke er som det skal og at du trenger hjelp. Jo fortere du får hjelp, jo fortere kan du få det så mye bedre! Ring gjerne inn til noen av hjelpetelefonene som jeg har lagt ut på bloggen tidligere. Trykk her. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg!

Stor klem, Christine

#spørsmålogsvar #ungdomsperioden #helse #spiseforstyrrelser #slanking #kroppspress

//Kommenter her

Dagens tips: Se framover

15.09.2014 kl.15:16
Kategori: Dagens tips/dagens anbefaling 1 kommentar

Dagens tips

Dagens tips er fra en bloggleser:

Hei Christine. Jeg ville bare komme med et lite tips til alle ungdommer som sliter med å se positivt på ting, og bare føler mørke over det som er og ikke klarer å se fremover.

En nær venninne av meg slet tidligere i år med det, og da foreslo jeg at hun skulle skrive ting som hun hadde å se frem til/burde se frem til på post-it-lapper og henge dem opp etter når de skulle skje.  Etter hvert som de skjedde skulle hun ta de ned, og så vidt jeg vet har hun ennå noen post-it-lapper hengende og ser ennå frem til de tingene som skal skje. Hun sa i ettertid at det funket, og det hjalp henne, så da tenkte jeg at kanskje hjelper det andre også.

Smile beautiful ♥

\\

- Jente, 16 år

#dagenstips #ungdomsperioden #positiv #negativ #glede #følelser

//Kommenter her

Jeg er en jente på 14 år som har vært dødsforelsket i en gutt i snart 2 år

09.09.2014 kl.17:41
Kategori: Spørsmål og svar 2 kommentarer

Leserspørsmål:

Hei! Jeg er en jente på 14 år som har vært dødsforelsket i en gutt i snart 2 år. Helt til nå har det vært slik at jeg ikke har turt å snakke med han å bare blitt sinnsykt flau å klein vis jeg måtte si noe til han å fått 1000 sommerfugler i magen når han gikk inn i rommet osv. Nå i det siste har jeg merket at jeg ikke blir like "satt ut" når han snakker til meg og jeg synes ikke det er så kleint lengre å merker at jeg tør mer å være meg selv når han er i nerheten eller når jeg prater med han,er det fordi jeg har mistet følelsene mine for han eller fordi jeg har blitt mer trygg på han?




Hei!

Jeg tror ikke det er noen grunn til å bekymre seg. Du har nok fremdeles sterke følelser for han, men det er ikke like intenst som det var i starten. Når du har vært forelsket i han såpass lenge og det virker som dere ofte prater sammen/ser hverandre, så er det ikke noe rart at følelsene dine har stabilisert seg og du har blitt vant til å ha han rundt deg. Altså du blir ikke like ''satt ut'' lenger som du selv skrev.  Det er kjempefint at du nå tør å være deg selv når han er i nærheten og ikke minst når du prater med han! Da blir det så mye enklere for deg å bli bedre kjent med han uten at det føles ut som kroppen din er i ferd med å eksplodere.

Lykke til videre og håper alt ordner seg!

- Christine

#spørsmålogsvar #forelskelse #kjærlighet

//Kommenter her

Min første gang #104: Jeg sugde han

05.09.2014 kl.16:08
Kategori: Min første gang 1 kommentar

Vil du dele en sann eller en oppdiktet ''første gang jeg hadde sex''-historie? Da kan du sende inn ditt bidrag til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de heldige som får dele din historie med alle ungdommene her på bloggen! Skriv om historien er sann eller usann slik at både jeg og leserne vet om handlingen er fra virkeligheten eller ikke. OBS. 1.Historiene som eventuelt blir publisert er kun skapt for underholdning. 2. Du burde virkelig være sikker på om du vil dele din historie med tanke på eventuell gjenkjennelse og så videre.

- Christine



Min første gang hente for omtrent to år siden, og historien er 100% sann.

Jeg hadde aldri hatt særlig øye for Tomas ( vi kaller han det), selv om han gikk i klassen min. Han var en av de mer populære på skolen, og flere jenter likte han, så jeg ble forbauset når han en dag inviterte meg hjem til seg. Jeg var først ikke sikker, men han hadde aldri spurt noen jenter før, så jeg ble litt smigret og sa ja.

SannaSundberg | via Tumblr
\\

Det var en veldig klein stillhet mellom oss når vi gikk hjem til han. Huset (som var på størrelse med en villa) lå bare fem minutter fra skolen. Vi gikk inn og opp på rommet hans, som var stort med en dobbelseng. Han spurte om vi skulle gjøre lekser, noe som brøt den kleine stillheten. Vi lå oppi sengen og tullet litt, før han plutselig sa " Jeg har alltid hatt følelser for deg, viste du det?". Jeg skulle til å svare før han kysset meg og jeg ble helt revet med. Kysset varte lenge og etterhvert begynte han å fikle med skjorten min, han knappet den forsiktig opp og spurte meg om jeg var klar. Jeg kjente at han var den rette og svarte ja. Han befølte brystene mine, noe som gjorde meg veldig kåt. Jeg sugde han, og han sleika meg. Så presset han seg inni meg. Det gjorde vondt i starten, men etterhvert ble det deiligere. Han klinte litt til med meg og vi ble liggende å se opp i taket med hendene fiklet rundt hverandre. Han sa han var glad sin første gang hadde vært med meg og jeg det samme.

Etter det gikk vi mye ut og har vært sammen til i dag. Han er kjempesøt og vi har gjort dette til en ukesgreie. Jeg elsker han.

- Anonym

#ungdomsperioden #minførstegang #leserinnlegg #sexogsamliv #sex #kjærester

//Kommenter her

Avstandsforhold

03.09.2014 kl.16:00
Kategori: Spørsmål og svar 1 kommentar

Leserspørsmål:
Jente 16
Hei, har du noen tips for å få avstandsforhold til å fungere bedre??
Synest bloggen din er kjempe bra! Keep up the good work!




Hei!

Jeg tror du har sendt inn dette spørsmålet en gang tidligere i mai/juni og jeg har svart deg. Trykk HER.  

- Christine

#spørsmålogsvar #avstandsforhold #tips #forelskelse

//Kommenter her

Er du jomfru når du er 18 år, så er det skikkelig rart

02.09.2014 kl.16:09
Kategori: Meninger 5 kommentarer

Lesermening:

Tenkte bare å dele en liten ting...

Det er mange som tenker på første gang man har sex. Nå til dags er det stort press på å bli førstemann ut, og er du jomfru når du er 18 år, så er det bare skikkelig rart. Mange tenker mye på det, har forventninger og mye annet.
Sannheten er at det faktisk ikke er så stort som folk skal ha det til. Husker jeg hadde stooore forventninger. Men det jeg satt igjen med var... ingenting. Bare følelsen av å ha det overstått. Så klart også pinlige minner jeg vrir meg i latter av. Så alle jenter der ute:  ikke hast. Ikke tenk for mye på det. Det skjer når timingen tillater det. Vær heller stolt av å være jomfru. Man har bare en jomfrudom vet dere, så ikke kast den bort :)

Lol
\\

-Anonym

#lesermening #mening #sexogsamliv #sex #jomfru #samfunn #tips #råd #ungdomsperioden

//Kommenter her

Venneløs

31.08.2014 kl.15:00
Kategori: Leserinnlegg 0 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Jeg visste ikke hvordan det skjedde, men hele livet mitt hadde jeg blitt mobbet og venneløs. Jeg kjente ingen, og ingen kjente meg, så hvorfor ville de rakke ned på meg? 

Da jeg hatet meg selv på det fulleste, og trodde alt håp var borte... Jeg klarte ikke leve lenger. Jeg hatet meg selv så mye.

Og jeg hadde absolutt ingen å snakke med begrunnet at jeg var venneløs... Men alt forandret seg i slutten av 6.klasse. Jeg hadde begynt å snakke med ei jente i parallell klassen (la oss kalle henne Amalie) . Jeg visste aldri at vi skulle bli så gode venner fordi Amalie var både populær og hadde en hel venne gruppe rundt seg. Men etterhvert begynte jeg å henge med Amalie. Hun var så fantastisk og vi ble saktere og saktere bedre venner. Amalies andre venner på en måte hadde ''glemt å inkludere henne'' så var hun mer med meg isteden for dem.

wonderlandescape. \\

Jeg kunne ikke tro at jeg hadde fått meg en så god venninne. Hun betydde så mye for meg... Og jeg hadde mer og mer fått selvtilliten og troen i meg selv, fordi hun elsket meg høyest når jeg ikke kunne elske meg selv. På en måte att hun lærte meg å elske meg selv, isteden for å ha den store hatet mot meg selv...  

Jeg pleide hele tiden å si til henne og hun sa til meg  '' I love you to the moon and back'' nesten som vårt sitat følte jeg..
7.klasse gikk fort, og vi har mange minner derfra. Men da kom sommeren 2013 og jeg må si jeg forandret meg en hel del med hvordan jeg så ut og var, og det hadde hun også. Da skolen begynte så fikk jeg alle disse vennene plutselig. Det var en helt ny greie. Jeg begynte også med dårlige vaner (røyke og drikke).

Lonely divl\\

Det likte ikke Amalie så godt, hun anklaget meg for å ha forandret meg en hel del, og at jeg hadde begynt å henge mer med gutter og være grovere i språket...  

Det ble da en periode der hun ignorerte meg  veldig mye og jeg lå nesten hver kveld og gren meg til søvne og leste noe hun hadde skrevet til meg på begynnelsen av året. Det var ett slags ''husk at jeg er glad i deg''-brev... Det var noe som stod der som fikk meg til og grine hver gang: ''Aldri tvil på hva du betyr for meg''.
Men det var akkurat det jeg gjorde og fortsatt gjør. Vi vokser hva hverandre og jeg har i lang tid trodd at alt har vært min feil? Nå tenker jeg at det er hun som også  som har forandret seg masse. Gått tilbake til gamle venner og ignorert meg?  Hver gang jeg skal si noe personlig til henne føler jeg som om jeg snakker til naboen min, det blir vanskeligere for meg. Og nå er jeg helt fortapt uten henne, jeg føler meg brekt i flere tusen biter uten henne, jeg 

To the moon and back, remember ? 

Virkelig savner og trenger bestevenninna mi nå. Men hun trenger ikke meg lengre...

- Anonym

#leserinnlegg #vennskap #sorg #venninner

//Kommenter her

Er det farlig å bade uten tampong i saltvann?

27.08.2014 kl.15:06
Kategori: Spørsmål og svar 1 kommentar

Leserspøsmål:

Jente (2000)

1.Er det farlig å bade uten tampong i saltvann? Jeg vil ikke bruke tampong, jeg føler meg ikke "trygg" med det og det er litt ubehagelig. Så jeg pleier noen ganger i slutten av mensperioden og bade. Jeg blør litt, men ikke mye de siste dagene. Jeg skifter også bader og rett opp igjen for å skifte igjen. Er det farlig å bade uten tampong, eller er det bare litt flaut hvis man ser blodstrøm etterseg i vannet? For jeg bader aldri når jeg blør mye, det er bare på slutten av perioden.




Hei, du!

Nei, det er ikke farlig å bade uten tampong! Hvorfor føler du deg ikke trygg med tampong? Det kan jo være litt pinlig å gå opp av vannet hvis bikinitrusa di er dekket med blod (og hvis det synes godt), men hvis du så velger å bade uten tampong når du ikke blør så mye og skifter rett etterpå, så gjør det vel ingenting. Men for at du kan få en bedre dag på stranda (eller innebadet) når du har mensen så vil jeg anbefale deg å bruke tampong (spesielt hvis du har lyst til å bade en dag du blør mye). Hvis du synes det er ubehagelig å bruke tampong så kan du jo bruke de minste eller den mellomstore størrelsen hvis du synes det er mer behagelig. Det er selvfølgelig helt opp til deg selv hva du velger å gjøre.

2. Jeg er 157cm høy, og jeg har ikke vokst i hele vinter. Jeg begynner å bli litt bekymra for at jeg har stoppa å vokse. For mamma er 166 og pappa er 169 så de er ikke akuratt høye... Og kusina mi og tanta mi er 167 og 164 og jeg ganske lik de i væremåte og litt utseende. Jeg har også cøliaki og melkeintoleranse så jeg må passe på der, men kan drikke/spise litt uten å få vondt i magen, jeg har også veeldig dårlig matlyst og spiser veldig lite generelt. Så nå prøver jeg å dytte i meg så mye sunn og mye mat som mulig, men det er virkelig ikke lett for jeg vil ikke ha noen ting. Spiser sjelden og egentlig litt lite. Har det noe med høyden? Selvfølgelig har jeg mange år igjen av vokseårene, men er litt bekymra.. Og det med mensen er det sånn at man vokser så og så mye etter man har fått mensen? Jeg fikk mensen august 2012 da var jeg 12år og husker ikke høyden da. Men tror du jeg blir høyere og tips til å vokse fortere?
 

Du er nå 13/14 år og du har mange år igjen å vokse! Som regel slutter man å vokse i slutten av puberteten (16-18 år). Det finnes ingen tips eller ting du kan gjøre for å bli høyere for dette er noe kroppen din selv bestemmer. Hvor høy du kommer til å bli avhenger av gener. Jeg tror du ikke behøver å bekymre deg!

- Christine

#spørsmålogsvar #helse #puberteten #mensen #tampong #kropp

//Kommenter her

Give Your Heart A Break

26.08.2014 kl.16:00
Kategori: Musikk 0 kommentarer

//Kommenter her

Vi er veldig bekymret for vennen vår

25.08.2014 kl.16:19
Kategori: Spørsmål og svar 2 kommentarer

Leserspørsmål:
Hei. Vi er to jenter på 14 år som er veldig bekymret for vennen vår. Hun kutter seg, hun drikker, hun røyker og har seksuell kontakt men gutter/menn. Vi prøver å snakke med henne om det og få henne meldt inn på psykiatri eller noe lignende, men hun nekter for alt hun har gjort når hun har fortalt det. Skal vi melde henne inn eller snakke med voksne om det ? Hva skal vi gjøre ??




Hei, jenter!

Det er kjempefint at dere vil hjelpe venninnen deres og ikke bare later som alt er normalt! Det er veldig fint at dere har prøvd å snakke med henne, men det beste er å snakke med en voksen. Snakk gjerne med deres egne foreldre, hennes foreldre eller andre personer dere stoler på. Helsesøster på skolen kan også være til god hjelp! De voksne vil sikkert finne en løsning og sørge for at venninnen deres får den rette hjelpen hun trenger. Jeg håper alt ordner seg!

Ps. Dere kan også ringe inn til noen av hjelpetelefonene HER.

- Christine

#spørsmålogsvar #ungdomsperioden #alkohol #vennskap #hjelpetelefon

//Kommenter her

Kjære bestemor

24.08.2014 kl.15:05
Kategori: Leserinnlegg 4 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Kjære bestemor.

Du har alltid vært mitt største forbilde og du kommer alltid til å være det. Du var som en ekstra mor for meg. Du hjalp meg med leksene. Du lærte meg å lage grøt. Du lærte meg hvordan jeg skulle oppføre meg og hva som er rett og galt. Du hadde klare og bestemte meninger, god forståelse og masse omsorg. Det gjør fremdeles vondt i hjerte, ett år etter på. Dett var du som fikk kreft. Av alle mennesker i verden, var det du som fikk det. Du blei tynnere og tynnere for hver gang jeg så deg, men du var så bestemt på at du skulle bli kvitt an. Det klarte du og, i vertfall trodde vi det, helt til vi fikk vite at den hadde spredd seg og du ikke kunne bli kvitt an. Når jula 2012 kom var du sterk nok til at vi kunne ha det vanlige 2. juledags familie selskapet, men det var det siste familie selskapet du noen gang var i. Etter nytt år blei du bare tynnere og tynnere og du kom under 50kg og de siste ukene veide du sikkert bare 40. Du hadde bursdag den 11. mars. Du blei 74 år, men jeg måtte på fotball trening så jeg fikk ikke feiret deg. Og det er noe jeg angrer veldig på. Du døde den 13. mars 2013, 74 år og 2 dager gammel. Alt for tidlig. De ukene etter du døde var de verste i mitt liv. Og jeg angrer son på at jeg ikke brukte mer tid sammen med deg. Jeg var og er fremdeles så glad i deg!

death is so close
\\

Bruk så mye tide dere kan på besteforeldrene deres mens de lever, for det kan dere ikke gjøre når de er døde.

- Janne, 14 år

#leserinnlegg #ungdomsperioden #kjærlighet #død

//Kommenter her

Skrivesperre

22.08.2014 kl.09:58
Kategori: Blogg 1 kommentar

Hei, min flotte leser som fremdeles sjekker bloggen min daglig!

Jeg vet jeg ikke har vært flink til å oppdatere bloggen i det siste... Jeg har rett og slett skrivesperre for tiden. Skrivesperre, sommer, en ny distraksjon (hint: mannekjøtt) og andre hverdagslige ting har påvirket blogglysten. Grunnen til at jeg ikke har slettet bloggen er fordi jeg vet jeg hadde angret så sykt. Jeg vil fremdeles være en blogger. Jeg vil fremdeles hjelpe og ikke minst inspirere ungdommer her i Norge! Jeg tenker jeg kommer sterkere tilbake uttover mot høsten. Kjenner jeg meg selv rett så kommer nok blogglysten snikenes tilbake sammen med kulda. Det er vanskelig å si om jeg kommer til å blogge hver dag, men jeg skal hvertfall prøve å få mer aktivitet her igjen! Jeg gir meg ikke!
Klem, Christine

Hvordan går det med deg?

#blogg #ungdomsperiden

//Kommenter her

Fysisk/psykisk mishandlet og ufrivillig sex

28.07.2014 kl.16:44
Kategori: Leserinnlegg 4 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


 Ting er så tabu i det samfunnet vi lever i nå, du skal være det alle kaller normal, du skal ikke slite med depresjoner, angst, være homofil, eller transkjønnet. Vi gjemmer oss bak det «normale», når det faktisk er ganske normalt å slite med forskjellige ting. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har også flere venner som faktisk også sliter med depresjoner. Jeg er 18, snart 19, og jeg har slitt med depresjoner og sosial angst siden jeg var 11. Selvfølgelig er det perioder hvor alt er bra, men det er en kamp i seg selv om jeg skal gå ut av døra. Jeg liker å være hjemme, spesielt hvis jeg må dra et sted alene, da finner jeg alltid på en unnskyldning som gjør at jeg slipper å dra, fordi jeg er så redd. Jeg er ikke redd for at folk skal prate om meg, for det har jeg fått bevist flere ganger. Jeg slutta å bry meg om hva folk sa om meg for lenge siden, men den redselen om å møte på en av eksene igjen. Det er den som skremmer meg, jeg unngår bevist steder hvor jeg vet at de har vært før. Og nå tenker du sikker «hvorfor er hun så redd for eksene sine?», vel, svaret er ganske enkelt, jeg har vært i to vonde forhold siden jeg var 13.

I det første så ble jeg fysisk og psykisk mishandlet, jeg var ikke klar for å ha sex med han og han viste meg hva han syntes om det ganske godt med flere slag og bemerkninger om hvordan jeg så ut, og ved å være utro opptil flere ganger. Jeg turte ikke å gå ut av forholdet med han før året jeg ble 15, han har trua meg flere ganger med at om det her kom ut og han fant det ut så skulle han drepe meg. Så det ble ingen anmeldelse på han, jeg brukte tre år å fortelle mamma det. Mest fordi jeg har «glemt» det, har latet som at det ikke har skjedd, at jeg aldri hadde blitt slått. Det var også i disse tidene jeg prøvde å ta selvmord for første gang, bare for å gjøre slutt på det. Selv om han er ute av livet mitt, så kontrollerer han det fremdeles. Jeg er fremdeles redd for at jeg skal finne en som er som han. At jeg blir slått og banket igjen..

I'm so fucking tire of it | Tumblr
\\

I det andre forholdet, virket alt roserødt, alt var bra. Vi var lykkelige, JEG var lykkelig. Også kom det en natt, hvor han ville ha sex. Jeg sa klart ifra og sa at jeg ikke ville dette, men han gjorde det selv om. Vi var ikke sammen en mnd en gang før jeg kom meg ut av det, jeg ville ikke tilbake til der jeg var. Jeg kaller det ufrivillig sex, men absolutt alle andre kaller det voldtekt. Etter alt det her, så føler jeg rett og slett at ingen kan noensinne elske meg. For hvem vil ha en jente som har blitt banka og slått, hatt ufrivillig sex, sliter med depresjoner og sosial angst?! Det er en tung fortid, og den styrer fremdeles livet mitt, selv fem år etter det første skjedde. Gutter tar avstand når de får vite ting, at jeg ikke er som de tror. For jeg virker lykkelig, jeg virker glad, og noen dager så er jeg også det! Jeg vet at jeg ikke kan glemme fortiden min, og at jeg må lære meg å leve med den, men jeg må også finne noen som faktisk kan godta meg for den jeg er og det jeg har gjennomgått. Jeg liker å ha kontroll nå, jeg må vite at venner er glad i meg, jeg må vite at jeg betyr noe og at det fremdeles er verdt å leve. At jeg ikke skal dø enda. At ting vil ordne seg til slutt, og at det vil bli lettere å leve med. At jeg en dag finner en som elsker meg for den jeg er, til tross for fortiden min! At han kan se at fortiden min har gjort meg til den jeg er i dag, at jeg egentlig er en ganske glad jente, men at han også forstår det når jeg har det vanskelig. 

sadness
\\

Den dag i dag, så har jeg prøvd å ta livet mitt ti ganger. Det er mange ganger for en jente på 18, ingen burde oppleve det. Ingen burde oppleve at den som betyr mest for deg, slår deg, kaller deg ting eller har sex med deg imot din vilje. Jeg har kommet langt det siste året, det jeg har opplevd er ingen hemmelighet, det er min hverdag, min realitet. Så hvorfor skal jeg gjemme den for folk? Jeg er fremdeles Iris, selv om jeg har en tøff fortid, selv om jeg har blitt banket og slått, selv om jeg ble tvunget til å ha sex.

Jeg får ikke hjelp, ihvertfall ikke enda, det er en behandlingstid på 30 uker i det offentlige - og min situasjon er vist ikke kritisk nok til å få hjelp enda. Og jeg kan si det at, hadde det ikke vært for foreldrene mine, så hadde jeg aldri vært her den dag i dag, de har vært så forståelsesfulle og støttende. Man kan ikke holde noe sånt som det her inni seg, en dag må man fortelle det. Helst før det er for sent, for jeg har ikke lenger bevis på at jeg ble slått, at jeg ble banket eller hadde ufrivillig sex. Hvis jeg bare hadde fortalt det til noen, noen som kunne hjulpet meg. Men, man skal ikke dvele ved fortiden. Jeg tok et valg for flere år siden, og det er jeg som må leve med det. Det er jeg som må leve alt det her, hver dag.

- Iris, 18.

#mishandling #ufrivilligsex #sex #samleie #ekser

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

09.07.2014 kl.16:10
Kategori: Bilder 3 kommentarer

 

- Christine

//Kommenter her

Vil du vite hva smerte er?

05.07.2014 kl.17:20
Kategori: Leserinnlegg 2 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Smerte kan oppstå i ulike former. I løpet av livet opplever man mye forskjellige smerter. Det kan være et skrubbsår på benet, utestengelse fra sine nærmeste venner. Det kan være at man ikke føler seg bra nok eller at man ikke trives i det miljøet man vokser opp i. 

Vil du vite hva smerte er?
Det er når du gråter så mye at du ikke lenger klarer å puste. Du klarer ikke å roe deg ned, for dersom du roer deg ned innser du hvor ødelagt virkeligheten er. Hjertet som føles ut som har knust i tusen biter. Når det føles som om du aldri klarer å reise deg opp, du makter ikke å gjøre noe enn å gråte. Smerte er når du aller helst vil late som om verden ikke lenger eksisterer. Det er når verden er for vond å leve i. 

Untitled
\\

Vil du vite hva smerte er?
Det er følelsen du har inne i deg når du ser bestekompisen din blir senket nedi jorden. Når du innser at du aldri får se eller høre han igjen. Når man mister noen som betyr mye, så mister man ord. Man klarer ikke å forklare hvordan det føles, for virkeligheten føles ikke som en virkelighet lenger. Det er da man innser at vi ikke er usårlige, vi lever ikke evig. 

Untitled
\\

Det sies at tiden leger alle sår, noen ganger så stemmer det ikke.

- Anonym

#smerte #leserinnlegg 

//Kommenter her

Min første gang #103: Vi lå og koste lenge

04.07.2014 kl.16:46
Kategori: Min første gang 1 kommentar

Vil du dele en sann eller en oppdiktet ''første gang jeg hadde sex''-historie? Da kan du sende inn ditt bidrag til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de heldige som får dele din historie med alle ungdommene her på bloggen! Skriv om historien er sann eller usann slik at både jeg og leserne vet om handlingen er fra virkeligheten eller ikke. OBS. 1.Historiene som eventuelt blir publisert er kun skapt for underholdning. 2. Du burde virkelig være sikker på om du vil dele din historie med tanke på eventuell gjenkjennelse og så videre.

- Christine


Jeg vil fortelle om min første gang, dette er en sann historie.

Jeg var 14 år og hadde snakket med ei venninne på facebook, Vi skulle møtes og være med 2 andre gutter, det ble meg, og 2 av mine nærmeste venninner og 2 gutter jeg aldri hadde møtt. Gledet meg utrolig mye til å møte dem. Jeg håpet selfølgelig hvertfall en av dem var søt! Den ene venninnen min (la oss kalle henne Marte) spurte om jeg hadde noe drikke, hvis ikke om jeg kunne ta med penger til å kjøpe, hun skulle ha med seg 3 pærecider og guttene hadde ikke noe drikke. Men jeg hadde massevis! Vi har et sånt stort glassskap i stuen og i den nederste hyllen var det masse flasker med litt av hvert! Jeg tok med meg en stor flaske med gin, 60 % alkohol! Jeg fortalte selvfølgelig ikke til mamma at vi skulle drikke, men jeg sa jeg skulle med Marte til 2 andre gutter. Hun sa det var helt greit, og hun kjørte meg bort til Marte, så til en Meny butikk. Der stoppet hun og vi møtte den andre venninnen min Silje (eksempelnavn). Vi gikk fra butikken og bort til dem. Ene gutten bodde der i huset alene, foreldrene var skilt og han hadde bare blitt igjen i huset. Han er 17 år. Så var det bestevennen hans som bodde med han. De kan vi bare kalle for Per og Pål. 

 Mmm...;)
\\

Ja, vi begynte å drikke og hadde det dritgøy! Vi shottet ned og jeg kasta opp som bare det og vi drakk og drakk... Jeg lå i sofaen og så sikkert ut som en junkie, men så datt Per oppå meg i sofaen og vi lå most ned i en av sofaputene og da bare nærmet vi oss enda mer, så ble det et lite kyss. Så litt flere.. så ble det om til råklining, dem andre tullet rundt og drakk og lo, mens vi bare lå i sofaen og klinte.

Parents aren't home
\\

Så spurte han hva jeg ville, og jeg sa vet ikke, og da sa han at han ville ligge med meg. Skikkelig ligge med meg. Jeg var helt klar inni meg, og han holdt meg i handa opp trappen. Vi la oss i senga og klinte mer, og så tok han hendene sine under genseren min, og tok på puppene mine utafor bhen. Jeg ble mer og mer kåt og så prøvde han å løsne bhen bakfra, men det var en sånn bh som du løsner fremme, så han famlet litt med spennen, men jeg hjalp han også lo vi litt av det etterpå <3 Vi lå og koste lenge og så dro han ned buksa mi og buksen sin og så var det igang. Det var så forferdelig vondt de første gangene han kom inn og ut, men så ble det bedre og deiligere. Jeg sugde han, og mange har sagt til meg at det er sykt ekkelt osv, men jeg syns ikke det. Det smaker ingenting idet hele tatt, og gutten syns som regel at det er sinnsykt deilig så hvorfor ikke? Ja vi holdt vel på i 3 kvarter ca. så kledde vi på oss og gikk ned til de andre, dem så på oss og smilte og lo :) Jeg var allerede forsinket  hjem, og pappa var nede med meny butikken og ventet, Per fulgte meg ned og vi klinte før jeg satt meg inn i bilen, jeg husker han sa : "snakk med meg på facebook!" Jeg kom hjem og vi snakket, og snakket.... Så hang vi mer og mer sammen og ble kjærester! Jeg og Per hadde det kjempegøy sammen, men så var han utro og da slo jeg opp :( Jeg har aldri fortalt til han at jeg var jomfru når vi hadde sex, og jeg angrer ikke på at det var han som tok den, men jeg kunne ønske at vi varte lenger :( <3

- Anonym

#minførstegang #ungdomsperioden #sex #alkohol #fest #jomfru

//Kommenter her

Du visste jeg trengte hjelp

08.06.2014 kl.18:10
Kategori: Leserinnlegg 1 kommentar

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Du ødela livet mitt. Det var du som gjorde at jeg er den jeg er idag, ei lita jente med sykt dårlig selvtillit og sosial angst. Jeg hadde det så bra den tiden. Husker du? Vi gikk i 8.Klasse, vi var bestevenner. Jeg var den sosiale(men sjenerte) jenta med en del venner. Ikke for mange, men heller ikke for få, hadde greit antall med venner. Du ble sjalu på meg, jeg hadde flere venner enn deg, folk likte meg bedre enn deg, jeg hadde et bedre liv enn deg. Men det var jo ikke helt sant, var det? 

Du hadde jo møtt min alkoholiserte far. Du vet han som jeg var redd for å slå meg og sparke meg gjennom hele barndommen min? Du husket det, gjorde du ikke? Jeg har også en bror, som har arvet pappas vold. Det vet du, han har slått meg og du har sett på. Mange ganger. Hvorfor sa du aldri i fra til noen? Du visste jeg trengte hjelp. Likevel bestemte du deg for å være slem mot meg. Å forlate meg, fordi du følte jeg ignorerte deg. 

Painful..:'(\\

Du fikk alle vennene våre mot meg, bortsett fra to. Men de svaiet mellom oss to. Enten var de med meg, eller så var de med deg. Når de var med deg hadde jeg ingen å være med. Satt der helt alene, nesten i gråten. Jeg prøve å få meg nye venner. Hvorfor fikk du de imot meg også? Hvordan kunne du være så ondskapsfull? Flere skoledager satt jeg helt alene. Dere så på meg, lo, kom med frekke kommentarer. Jeg klarte ikke lenger, jeg ringte mamma og ba hun hente meg, jeg ville ikke være på skolen lenger. Det var på en mandag, vi hadde vært uvenner i en uke. Alle på skolen hadde fått det med seg, at jeg sto alene hele tiden. Til og med lærerne, men gjorde de noe? Nei. 

Jeg skulket resten av uken, dro på en liten ferie med mamma til hjembyen sin. Det var godt, å bare gi slipp fra alt. Å komme seg vekk fra helvete. Jeg gråt meg i søvn hver eneste natt i den perioden. Men det vet vel ikke du? Hvor knust og alene jeg var. Mandagen kom, mamma tvang meg på skolen. Hun hadde kontaktet både lærere og rektor. Hvis det ikke ordnet seg fikk jeg bytte skole.
Men det ordnet seg. Eller litt ihvertfall. Læreren tok det opp med oss det gjaldt. Vennene mine kom tilbake, de sa unnskyld. Men ikke du. Du hatet meg uansett. Hvorfor skulle jeg bry meg om deg? Du er bare en ussel liten dritt, som gjorde livet mitt mye værre enn det var. 

Love .:)\\

"Hvorfor gjorde du dette?" "Hvorfor kunne du gjøre sånn?" er eneste spørsmålene jeg sitter igjen med. Det har skjedd så mye i livet mitt, kan fortelle over 1000 fyllehistorier fra min far. Men det vil jeg ikke, vil ikke skrive et sympati-innlegg heller. Det er over 5 år siden dette skjedde, jeg sliter fortsatt. Stoler på ingen lenger. Er bare venn med én person som var i gjengen vår som forlot meg. Hun er min beste venninne nå, vi forteller alt til hverandre. Men jeg har _aldri_ fortalt hun om at jeg sliter fra episoden der. Jeg vil ikke at noen skal vite det. Ellers fikk jeg meg flere venner, de har jeg ennå, de er de beste. Til og med en kjæreste. Men ingen av de vet om dette, ingen vet hvor mye jeg sliter. Hater den sosiale angsten, men den har vært med meg nesten hele livet. Klarer ikke å bli kjent med nye mennesker. Alle vennene mine har jeg kjent hele livet, oppvokst med, gått i klasse med, gått på samme skole med. Siden jeg begynte på videregående har jeg ikke fått noen nye venner. Ingen. Snart ferdig på videregående, har snakket med under halvparten av klassen. Liker ikke klassen min, de er en bunch of douchebags uansett. Uheldigvis kom vi i samme klasse også, ikke nok med at skulle plage meg gjennom hele ungdomsskolen. Men videregående også? Alle liker deg bedre enn meg nå. Men vi har felles venner, skal jeg si deg noe? De liker meg bedre enn deg! Eller er det noe de sier til meg bare for at jeg skal føle meg bedre?

- Jente, 18 år.

#leserhistorie #vennskap #sorg

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

07.06.2014 kl.14:10
Kategori: Hverdag 0 kommentarer

\\

- Christine

//Kommenter her

Man argues with spitting goat

03.06.2014 kl.16:00
Kategori: Humor 1 kommentar

- Christine

#humor #video

//Kommenter her

Tips for å få avstandsforhold til å fungere bedre?

01.06.2014 kl.21:00
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 16
Hei, har du noen tips for å få avstandsforhold til å fungere bedre??
Synest bloggen din er kjempe bra! Keep up the good work!

Hei!
Åh, tusen hjertelig takk!

Ja, du får noen råd her og her. Du får flere konkrete råd i den fine artikkelen ung.no har skrevet om avstandsforhold her. Lykke til og håper du får et fint forhold!

- Christine

#kjærlighet #forelskelse #avstandsforhold #tips 

//Kommenter her

Summer loving

01.06.2014 kl.19:00
Kategori: Bilder 0 kommentarer

Hello June 😌\\

June arrived!! \\

http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpghttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpghttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpghttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpg

- Christine

//Kommenter her

Jeg er sinnssykt kjærestesyk fortiden

01.06.2014 kl.17:02
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 17
Hei. Jeg er sinnsykt kjærestesyk fortiden og blir deppa bare jeg ser et bilde av et par. Jeg har et lite crush på en gutt på skolen min (han går i 2.klasse, jeg i 1.) Jeg kjenner han ikke så godt, har kun prata med han noen få ganger, men aldri aleine. Hvordan kan jeg få oppmerksomheten hans, og snakke med han alene? Har aldri hatt kjæreste før, så er litt ukjent på dette punktet. I tillegg er han også litt beskjeden, noe som ikke gjør problemet lettere... Jeg trenger flørtetips(jeg er veldig beskjeden og tør neppe å flørte åpenlyst foran venner...)

Hei, du!

Jeg har svart på et likende spørsmål ikke altfor lenge siden. Trykk her for å lese svaret ditt. Hvis du søker på flørtetips i søkeboksen jeg har her på bloggen vil du finne flere tips! Øvelse gjør mester! Lykke til!

- Christine

#kjærlighet #flørtetips #kjærestesyk 

//Kommenter her

Nå vet jeg hvem mine ekte venner er

30.05.2014 kl.17:16
Kategori: Leserinnlegg 1 kommentar

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


I mai ble jeg sammen med en fyr. La oss kalle han Marius. Meg og Marius var ikke sammen ofte, men vi begge var så forelsket at vi omtrent velta hvor enn vi gikk. Det var fantastisk. Marius hadde spurt meg ofte en stund, men jeg likte han ikke. Før jeg innså hvor herlig han faktisk var.
Tiden gikk, og det ble sommerferie. I sommerferien holdt vi kontakt gjennom snapchat og meldinger, han ringte meg også. Da vi kom tilbake på skolen igjen var alt som normalt. Helt til han sa at han ikke ønsket mer. Jeg godtok. Jeg elsket han, men jeg godtok at han kunne forlate meg. 

Etter hvert begynte jeg å lure på hva jeg faktisk hadde godtatt. Jeg begynte å savne han så innmari. Å gråte seg i søvn var ikke noe som skjedde sjeldent. Jeg snakket med bestevenninene mine om det. De forsto meg. Og tiden gikk. Det var tøft, og tiden gikk sakte. Jeg skjulte for han at jeg elsket han enda. Når jeg så han tenkte jeg "gutten min" enda. Helt til alt endret seg. Plutselig var det ikke "gutten min" lenger. Det jeg tenkte inni meg at han var - gutten min, funket ikke lenger. Han fikk seg kjæreste. Det verste var at kjæresten var en av mine nærmeste venner. Jeg hadde fortalt henne om at jeg elsket han enda. Hun ble sammen med han.

No Im not
\\
 
Nå kunne jeg ikke si gutten min. Det ble jeg kvalm av. For alt de gjorde, var å si "gutten min", og hun kysset han, og han svarte "jenten min" og kysset henne tilbake. Det var som å leve i et mareritt. Nå gråt jeg enda mere. Jeg var deprimert hele døgnet. Jeg var lei meg, fordi jeg hadde mistet han jeg elsket. Jeg var sint, fordi venninnen min hadde tatt han som kjæreste. Jeg følte meg urespektert og forlatt. Det var fint sagt jævlig. Og tiden gikk. De slo opp, mens han enda var forelsket i henne. Jeg elsket han enda. En dag tok jeg motet til meg. Jeg ringte han, og sa alt til han. Alt om at jeg elsket han, og alt om hvor jævlig jeg hadde hatt det. Han svarte med å si vi kunne være venner. Det var det eneste. Jeg ble forbanna. Jeg bestemte meg for å ikke elske han for en stund, men jeg klarte det ikke. 

Hate this 🆑

\\

 
Etter noen måneder, begynte han å sende meg meldinger igjen. Jeg ble glad. Veninnen min gikk og snakket med han. Jeg visste det ikke, før hun sa det til meg på skolen dagen etter. Han likte meg nå. Tydeligvis. Jeg var på en rosa sky hele den måneden. Men han sa til venninen min at han ikke kunne bli sammen med meg. Vi skjønte ikke hvorfor.
Igjen gikk tiden. Og med tiden, forsvant forelskelsen min. Jeg vet ikke hvordan. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg elsker han ikke mer. Jeg elsket han enda mer når han ville ha meg igjen. Men forelskelsen er fortid nå. Den forsvant. Ikke aner jeg hvordan det kan ha skjedd.. 
 
Selv om det var jævlig når alt sto på sitt verste, har jeg komt ut av dette med mye. Jeg vet hvem jeg kan stole på, og hvem som bare er ute etter å ødelegge for meg. Jeg vet at kjærlighetssorg er vondt. Jeg vet at å elske noen, når det ikke er gjensidig, er vondt. Jeg vet hvor jævlig et menneske kan ha det. Og sist men ikke minst, så vet jeg hvem mine ekte venner er.
 
Anonym, jente

#forelskelse #kjærlighet #vennskap #sjalusi #drama

//Kommenter her

Min første gang #102: Jeg mistet jomfrudommen når jeg var full

16.05.2014 kl.17:00
Kategori: Min første gang 0 kommentarer

Vil du dele en sann eller en oppdiktet ''første gang jeg hadde sex''-historie? Da kan du sende inn ditt bidrag til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de heldige som får dele din historie med alle ungdommene her på bloggen! Skriv om historien er sann eller usann slik at både jeg og leserne vet om handlingen er fra virkeligheten eller ikke. OBS. 1.Historiene som eventuelt blir publisert er kun skapt for underholdning. 2. Du burde virkelig være sikker på om du vil dele din historie med tanke på eventuell gjenkjennelse og så videre.

- Christine



Hei! Jeg vil gjerne fortelle om min første gang.

Jeg var 16 år og skulle på fest. Jeg hadde selvfølgelig alt for mye drikke med meg. Jeg drakk mye... Og husker ikke så mye av hva som skjedde i starten, men det var helt i slutten av festen, da en gutt jeg ikke kjente begynte og snakke med meg. Vi fant tonen og bestemte oss for å gå en tur. Vi endte opp et stykke fra huset. Vi satte oss ned på en benk og begynte å kline. Det ble mer og mer intenst og vi begynte å klå på hverandre. Begge var ganske kåte. Jeg sugde han og han fingret meg. Han spurte om jeg ville ta på kondomet og det hadde jeg ikke noe i mot. Før jeg visste ordet av det var han inni meg. Det varte ikke så lenge, men det var ikke noe vondt. Vi kledde på oss før vi gikk tilbake.

.
\\

Jeg mistet jomfrudommen når jeg var full. Jeg angrer ikke, men jeg kunne gjerne vært jomfru fortsatt. Jeg var mer stolt av å være jomfru enn ikke. Ingen vet at jeg har hatt det, og det er like greit. Ikke en gang mine nærmeste venner. Jeg vil ikke at de skal se ned på meg. Jeg anbefaler alle å vente, selv om jeg selv ikke angrer. 

Hilsen anonym

#sex #minførstegang #ungdomsperioden #alkohol #venner #jomfru

//Kommenter her

Kjæresten min dumpa meg over snapchat

09.05.2014 kl.17:22
Kategori: Spørsmål og svar 1 kommentar

Leserspørsmål:
Jente 14

Kjæresten min dumpa meg over snapchat, vi har vært kjærester nesten et år og jeg har litt kjærlighetssorg ennå..mange veninner syns det var dårlig gjort av han å ikke si det face2face. Hva synes du?






Hei, kjære deg!
Ja, jeg er enig med venninnene dine! Hvis man skal gjøre det slutt med noen så syns jeg hvertfall den andre personen fortjener å høre det på en ordentlig måte og ikke bare helt plutselig over en melding eller liknende. Det finnes ikke akkurat en 'god' måte å gjøre det slutt på for det gjør vondt uansett, men hvis man har vært kjærester så går det an å gjøre det på en litt mer respektabel måte. Jeg tenker at det å si det ansikt til ansikt er det aller beste for da får man sagt sitt og man får pratet med hverandre der og da og ikke sitte i flere timer på å vente på svar fra den andre (hvis det f.eks hadde blitt gjort over melding). Selvfølgelig er det vondt å se den andre bli utrolig lei seg, men noen ganger må man dessverre gjøre ting som er ubehagelig og som gjør vondt. Jeg har lagt ut flere kjærlighetssorgtips og du finner lett tilbake til innleggene ved bruk av søkeboksen som jeg har her på bloggen. Jeg håper det ordner seg!

Klem, Christine

#kjærlighetssorg #kjæreste #tips #snapchat #venner

//Kommenter her

Min første gang #101: Alle sammen delte rom

02.05.2014 kl.17:00
Kategori: Min første gang 2 kommentarer

Vil du dele en sann eller en oppdiktet ''første gang jeg hadde sex''-historie? Da kan du sende inn ditt bidrag til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de heldige som får dele din historie med alle ungdommene her på bloggen! Skriv om historien er sann eller usann slik at både jeg og leserne vet om handlingen er fra virkeligheten eller ikke. OBS. 1.Historiene som eventuelt blir publisert er kun skapt for underholdning. 2. Du burde virkelig være sikker på om du vil dele din historie med tanke på eventuell gjenkjennelse og så videre.

- Christine


Denne historien er sann, men jeg bytter ut navn :)

Det skjedde for litt over en uke siden, men jeg har fortsatt ikke kommet over at det faktisk har skjedd.

Jeg var alene hjemme og hadde fire venner på besøk, to gutter og to jenter. Vi hadde sittet og drukket litt. Begge jentene inkludert meg er 17 år gamle. Mens guttene er 22 og 24. Han ene på 24 har jeg kjent i to uker nå.

Instagram photo by @jestem_kasia (Kasia Gorol) | Statigram
\\

Vi skulle etterhvert legge oss. Alle sammen delte rom. Hun ene jenta og bestekompisen min på 22 delte senga, mens jeg og de to andre lå i sofaen. Da hun som lå i sofaen sovnet, begynte han på 24 (la oss kalle han Lars) å kysse meg. Jeg kysset tilbake, men tenkte at det ikke kom til å skje noe mer. Også hørte jeg at de to andre begynte å kysse også. Og etterhvert begynte de å ha sex, og da ble selvfølgelig vi også tent. Jeg satt meg oppå han og begynte å kysse han nedover halsen mens han befølte meg litt overalt. Vi holdt på slik i ti minutter før jeg sa til han at jeg ikke var klar. Han sa at han ikke var klar heller, også begynte vi å overbevise oss selv om at vi klarte å holde oss.

Untitled
\\

Men til slutt så ga begge etter, han la meg ned på ryggen og klatret oppå. Vi fortsatte å kysse, helt til han prøvde å stikke den inn. Jeg tenkte egentlig ikke på at jeg ikke var klar og lot han gjøre det, etter litt så fikk han den inn. Ja, det var vondere enn jeg hadde sett for meg, men samtidig så prøvde jeg å være sterk og ikke lage noen lyder som viste at det var vondt. Vi holdt på en stund. Jeg tenkte ikke på at de andre hørte meg så jeg begynte å stønne. Da vi var ferdige, strakk jeg hodet opp og inviterte venninnen min med ut for å ta en røyk, hvor jeg fortalte henne alt.

Da jeg kom inn igjen hintet han til å fortsette, men jeg var så trøtt at jeg ikke orket. Og slik var min første gang. Ikke helt som alle andre, men i hvertfall noe jeg husker en stund!

- Anonym

#minførstegang #sex #ungdomsperioden #alkohol #venner

//Kommenter her

Mai

01.05.2014 kl.18:04
Kategori: Hverdag 3 kommentarer

Hello May

\\

- Christine

//Kommenter her

vår

22.04.2014 kl.16:54
Kategori: Bilder 2 kommentarer

cool and swet
\\

Smell of spring
\\

🌸🌸🌸
\\

¢¾ℳuȿℯ ℰ§¤ℯȵa¢¾ | via Tumblr
\\

d
\\

Untitled
\\

- Christine

//Kommenter her

17.hver måned = send-inn-spørsmål-dag!

17.04.2014 kl.14:00
Kategori: 17.hver måned 10 kommentarer

Nå kjære lesere, har det blitt den 17. dagen i måneden. Som jeg har lovt dere, så vil dere ha muligheten til å sende inn spørsmål her på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) I DAG.

NY REGEL: Du kan bare sende inn TRE SPØRSMÅL.. Hvis du skriver mer enn tre, tar jeg ikke med de siste spørsmålene dine.

Alle spørsmålene som blir sendt inn i dag, enten på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) vil bli besvart av meg, Christine
 . Hvis du sender inn spørsmål på mail, vil ikke spørsmålet komme her på bloggen. Alle spørsmål som kommer inn før 00.00 vil bli besvart. Hvis du sender inn spørsmål etter kl. 00.00, vil spørsmålet ditt IKKE bli besvart. Da må du eventuelt vente helt til den 17. neste måned (Du kan lese hva som er grunnen til det HER), eller du kan sende inn spørsmålet ditt inn til ung.no eller klara-klok.no.

HVA KAN JEG SPØRRE OM?
Du kan spørre om ABOSULUTT ALT! Har du problemer hjemme, ting du ikke tør å snakke med foreldrene dine om, eller det er bare noen ord du lurer på hva betyr, så kan du sende inn spørsmålet ditt.

HUSK 1: Dette er ikke en ''vanlig'' spørsmålsrunde om meg og min blogg.
HUSK 2: Jeg er ingen lege, og dermed blir det litt vanskelig å svare på spørsmål som man må gå til en lege for å få svar på!  

TIPS: Søk i søkeboksen øverst på bloggen om det du lurer på før du sender inn spørsmål. Det kan hende at jeg har svart på et lignende spørsmål, hvis du ikke finner det du lurer på, kan du sende inn spørsmålet ditt :) 

Horror13_large
\\

HVA MED MIN IDENTITET? VIL FOLK SE HVEM JEG ER?
Nei! Jeg legger ikke ut navn eller noen ting, så det er veldig vanskelig for folk å finne ut akkurat hvem du er. Det eneste du trenger å skrive, er om du er jente eller gutt og hvor gammel du er. Det er alt jeg trenger å vite. Hvis du som sagt ikke vil at spørsmålet ditt skal komme ut på bloggen fordi du er redd for at noen skal kjenne deg igjen i det du skriver osv, kan du sende inn spørsmålet på mail og da er det bare jeg som ser det og INGEN ANDRE.
 

NÅR KOMMER JEG TIL Å FÅ SVAR? 
Det avhenger i hvilken rekkefølge spørsmålet ditt har kommet inn i og hvor mange som har sendt inn spørsmål. Jeg kommer til å legge ut svar på 1-3 spørsmål hver dag, så hvis spørsmålet ditt er blant de 3-4 siste, så kommer du til å få svar på spørsmålet ditt til sist. Skjønner?

Tumblr_m2g3ti1ovk1qet0epo1_500_large
\\

LES DETTE FØR DU SENDER INN SPØRMÅLET DITT:
Du burde være klar over at det er en helt vanelig 18 19 20 års gammel jente som kommer til å svare på spørsmålet ditt (som kanskje vet litt mer om saker og ting enn andre). Hvis du synes det er feil at en tenåringsjente skal svare på spørsmålet ditt, så kan du sende inn spørsmål til ung.no eller klara-klok. Der er det VOKSNE og fakfolk som svarer.

Det som er selve ideen, er at jeg er tenåring selv og jeg kan svare på det nivået dere/vi er på. Jeg kan mye lettere kjenne meg igjen i saker og ting dere spør om, enn en voksen person kan. Altså vil jeg at dere skal se på meg som en ''storesøster'' (til og med ''lillesøster'' i noen tilfeller) som dere kan spørre alt om.

SLIK ER FRAMGANGSMÅTEN MIN NÅR JEG SVARER PÅ SPØRSMÅL:
Aller først er svaret mitt basert på ting jeg kan fra før av. Deretter sjekker jeg at det svaret jeg gir, er mest mulig korrekt, slik at jeg IKKE gir et svar som er ''langt ute på jordet''. Altså at svaret er helt feil. (Da sjekker jeg i bøker/internett om den informasjonen jeg gir, er riktig). Jeg legger alltid med kilder hvis jeg benytter meg av slike ting. 

(Noen ganger kommer det inn veldig alvorlige spørsmål eller ting jeg ikke er helt 100% sikker på. Da ber jeg den personen som har sendt inn spørsmålet om å kontakte ung.no/klara-klok.no.)

-Christine

Nå er det bare å sende inn spørsmål!

//Kommenter her

Påskeferie

16.04.2014 kl.19:09
Kategori: Dagens tips/dagens anbefaling 3 kommentarer

Hei!

Lite å gjøre i påskeferien? Her får du noen tips til hva du kan finne på! :)

Untitled
\\

Easter
\\

sweet cute precious things
\\

God påske, kjære deg! <3

- Christine

//Kommenter her

Vennskap og sjalusi

12.04.2014 kl.15:19
Kategori: Leserinnlegg 1 kommentar

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


 Vet egentlig ikke helt om dette er en fortelling eller bare et innlegg om sjalusi. Men jeg trengte ihvertfall å få ut følelsene et eller annet sted. Navn er oppdiktet, men beskrivelsene og følelsene er 100% ekte.

Vi var en gjeng på ca 5 stykker som begynte å henge sammen i starten av ungdomsskolen. Ingen av oss hadde vært noe særlig populære på skolen siden alle hadde vært stille, og gjorde lite ut av seg. Bortsett fra meg da, jeg hang med de såkalte kule folka på barneskolen. På ungdomsskolen vokste folk litt opp, og kom i nye gjenger. Vi hadde alle veldig fort funnet tonen, og var alle sammen konstant. Vi var alle veldig ulike, og hadde helt forskjellig personlighet. Noen var mer stille og sjenert blant andre folk, mens jeg og Vilde var ganske utadvendte og snakket med alle. Alle på skolen elsket Vilde. Hun var smellvakker med langt lyst hår, perfekte øyne og perfekt kropp. Hun fikk 6'ere i nærmest alle fag, og var kjempeflink til både å tegne og synge.

We want to be free until the last moment
\\

Jeg var mer som den mindre pene og mindre smarte vennen som var hyggelig. Jeg elsket å være med Vilde! Vi hadde utallige minner sammen, og kunne snakke om absolutt alt! Problemet var at på samme måte som jeg elsket henne, hatet jeg henne og hadde i perioder store problemer med å være med henne. Når hatfølelsene kom, stoppet jeg opp og tenkte på at hun var min bestevenn og at jeg ikke kunne tenke slikt om henne. Jeg var jo sjalu, helt klart. 

Hver gang vi skulle få en karakter på skolen var jeg aldri bekymret over at det hadde gått galt for meg, siden jeg var ganske smart. Alt jeg gjorde var alltid et hakk dårligere enn Vilde. Jeg fikk 5 på naturfagsprøve, hun fikk alltid 6. Jeg fikk 30 pushups i gym. Hun fikk 32.  Det var ikke det at hun var en puggehest! Aldeles ikke. Hun leste aldri på prøver, og gjorde stort sett ikke lekser. Hun bare var smart, og etter å ha lest et par side i et kapittel, kunne hun alt. Og det var det som irriterte meg! Hun var så fordømt perfekt! Alt hun gjorde, gjorde hun så lekende lett!

Hun hadde kroppen alle jenter drømmer om, flat mage fin rumpe og lange slanke ben. Grei var at hun ikke levde noe særlig sunt liv. Hun spiste stort sett hva hun ville, og gikk på trening med meg 2 ganger i uken på fotball. Allikevel hadde hun den ultimate kropp.

Jeans+converse= <3
\\

For en tid tilbake, hadde Vilde og jeg vært ute for å ta bilder av hverandre til et nytt profilbildet. Bildene av både meg og henne ble veldig fine! Vi la ut bildene samtidig, og etter et par timer hadde Vilde fått nesten 200 likes på sitt profilbildet, mens jeg hadde knapt kommet over 30. Jeg visste at det med likes på profilbildet var bare tåpelig å bry seg om og at det ikke betydde noe som helst. Men jeg kjente at det allikevel gjorde veldig vondt. Det du får er egentlig bare en bekreftelse om at de liker henne bedre meg. Vi hadde stort sett de samme facebook vennene og felles venner. Det var bare det at DE likte henne bedre enn meg.

Hun smilte på en måte som irriterte meg som om hun visste at hun var perfet, og at alle likte henne. Hun lekte ofte dum og blond og sa at hun ikke var så smart som alle skulle ha det til. Alle visste jo at det selvfølgelig ikke stemte. Hun dro også buksene sine så langt inn i rumpa at det var tydelig bare for å vise guttene hvor fin rompe hun hadde. Jentene i vennegjengen vår dro ofte buksa ut igjen, og bare lo av det. Hun lo alltid med oss, og det var en greie vi tullet med. Men uansett hvor mye vi "mobba" og tullet med henne, kjente jeg fortsatt at det irriterte meg.  

Untitled
\\

Som sagt hadde hun de fleste av guttene på skolen hengene etter seg, og fikk tidlig seg kjæreste på ungdomsskolen. Senere ble hun sammen med en eldre gutt. Alle oss i gjengen hadde fortsatt ikke hatt kjæreste. Forholde deres ble veldig seriøst, og han var daglig innom henne på skolen. Jeg kjente at jeg ble veldig misunnelig da de kysset og holdt hender. Hvorfor kan ikke jeg også ha det sånn. Jeg er da ikke noe verre en henne.

Jeg skammer meg virkelig for at jeg tenker slikt, og prøver å bli kvitt monsteret inni meg. Det er vanskelig, og vondt. Jeg vil bort fra alt og alle nå. Selvom jeg er så ufattelig glad i henne, er det noen ganger jeg kunne ønske hun bare kunne forsvinne.

Jeg vil bare si til alle dere som har en venn/søster osv som dere er sjalu eller misunner, det er normalt å føle på det iblant. Men ikke la det ødelegge forholde deres! Det er en forferdelig måte å tenkte på. Og tenkt før du sier noen du vil angre på!

- Anonym

#vennskap #venninner #sjalusi #ungdomskole #ungdomsperioden 

//Kommenter her

Trenger man å ha kjæreste? - Svarene

11.04.2014 kl.18:58
Kategori: Meninger 3 kommentarer

Hei!

For noen måneder siden spurte jeg dere om man trenger å ha en kjæreste. Du kan lese innlegget her. Det er alltid like spennende å lese deres meninger og her er noen av svarene som kom inn:

http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpgKarina
Før jeg fikk kjæreste tenkte jeg at jeg ikke trengte noen kjæreste og det er bra og være singel og alt det der, for da kan du gjøre som du selv vil og være "fri". Men så ble jeg da forelsket og fikk meg kjæreste. Vi er fortsatt sammen, og nå aner jeg ikke hvordan folk kan klare seg uten en kjæreste! Jeg føler meg på en måte ikke hel uten han, vanskelig å forklare. Det å ha noen å dele ting med, private ting eller hemmeligheter, og det å vite at du aldri er alene og at det er en annen som elsker deg mer en noe annet i hele verden, og å ha noen å gråte inntil og trøste deg når du er lei de eller å slippe å gå gjennom ting alene, det skjønner jeg ikke hvordan folk klarer! Det er helt fantastisk å ha en kjæreste. Men selvfølgelig, det er ingen som TRENGER en kjæreste, fordi du klarer jo deg selv selv om du ikke har en kjæreste.. Men alt er mye lettere og bedre når du er i et bra forhold!

Coachella
\\

 http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpg''Juul''
Det er ingen som sier om du skal ha kjæreste eller ikke. Jeg synes det er viktig å være komfortabel med seg selv, og viss man møter en god fyr, jente, føler jeg hvertfall at man får mer selvtillit, og man har alltid noen å støtte seg til.

http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpgAnonym
Trenger absolutt ikke kjæreste! Synes det er altfor mye press på sånt nå for tiden, slik at folk bare blir sammen for å bli siden. Har aldri hatt kjæreste i hele mitt liv, blir lei meg når folk sier "den rette kommer" osv. Jeg har jobbet veldig hardt for å få det, når jeg liker en gutt tar jeg kontakt og gir alt. Fatter ikke hvorfor det går for andre og ikke meg, mange jenter er sykt sjenerte og prøver ikke engang, men får gutten likevel. Vel vel. Har jeg klart meg fint? Ja! Jeg er veldig selvstendig og står på mine egne bein, trenger ikke ha noen andre. Denne tiden har bare gjort meg sterkere. Man trenger det ikke, det er en grunn for at gutten ikke alltid liker deg tilbake; du klarer deg utmerket godt selv og meningen er å utvikle og elske seg selv før man får noen andre.

Slayin' the Dreamer | via Tumblr
\\

http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpgEmma, 16
Jeg har lenge hatt en slags drøm/følelse av at jeg trenger en annen som elsker meg. Nå har jeg blitt sammen med en helt fantastisk fyr og er mer enn overlykkelig over det og er så glad singel livet er over, å kunne holde en gutt i hånden og vise hele verden at han er min! Det er en følelse jeg unner alle, men om man trives som singel er det noe man bare må fortsette å være. Jeg er selv 16 nå og dette er mitt aller første forhold, og er så glad jeg ventet med det til jeg fant en såpass bra fyr som jeg fant. Unner alle å oppleve å bli elsket, uansett når i livet det skjer og husk vent på den rette!


http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpgMin mening:
De aller fleste mennesker opplever å bli forelsket i mer eller mindre grad i løpet av livet. Noen har hatt mange kjærester, mens andre har hatt få. Men det finnes også noen der ute som enten bevisst eller ubevisst ikke har fått til ett ordentlig kjærlighetssliv. Alle mennesker har behov for kjærlighet, omsorg, og ikke minst det å bli satt pris på. Kjærlighet kommer i forskjellige varianter, så det å ha en kjæreste tenker jeg da kommer etter behov. En periode har man behov for det, mens i en annen periode trenger man å være litt for seg selv. Dermed syns jeg det er litt vanskelig å svare konkret ja eller nei på dette spørsmålet.

Håper du får en fin helg!

- Christine

Hvem er du mest enig med?

#kjærlighet #forelskelse #singel #romantisk #love #kjæreste #meninger

//Kommenter her

Ikke glemt

09.04.2014 kl.16:00
Kategori: Blogg 7 kommentarer

Hei!

Jeg har ikke glemt bloggen selv om det har vært lite oppdateringer de siste ukene. For øyeblikket har jeg skrivesperre og har nesten gått helt tom for ideer. Jeg trenger litt inspirasjon, så hvis det er noe du har lyst til å lese så skriv det gjerne i kommentarfeltet! Selv om det har vært litt stille fra min side så er det så koselig at dere fremdeles stikker innom bloggen min hver dag. I tillegg er det så utrolig hyggelig når flere av dere legger igjen rosende og fine kommentarer!http://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpghttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpg Det setter jeg pris på! En ting er sikkert: uansett hvor mange dager det tar mellom hvert innlegg, så kommer jeg ikke en gang til å vurdere å slette bloggen!

☁️💙☁️💙\\

Klem, Christinehttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpghttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpghttp://oi56.tinypic.com/219b6gx.jpg

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

06.04.2014 kl.17:07
Kategori: Quotes 3 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Selvom mange oppfatter det feil er egentlig trenings"presset" i dag ganske bra.

29.03.2014 kl.17:25
Kategori: Leserinnlegg 3 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Lesermening:

Hei, jeg vil dele noe. Jeg leste innlegget "KAN MAN IKKE VÆRE FIN SELVOM MAN IKKE HAR MAGEN TIL ANDREA BADENDYCK ELLER?!". (link) Først vil jeg bare si ar det er utrolig leit at så mange tenker på denne måte. For det andre vil jeg si at samfunnet i dag er faktisk ikke sånn. Selvom mange oppfatter det feil er egentlig trenings"presset" i dag ganske bra. Jeg mener ikke at det er bra at folk føler seg stygge pga dette, men jeg mener at det får mange til å åpne øynene. 

Tenk på disse bloggerene, de trener hardt og spiser rikitg, Tror dere de syns det er kult at vi som lesere snakker om de på en negativ måte, at vi sier at det er dems skyld at mange har problemer med utseende sitt? Tvert imot, sånn jeg oppfatter det, prøver de å være forbilder. Forbilder for oss som kanskje ikke er så flinke til å trene fordi vi ikke helt vet hvordan eller at vi har mistet motivasjonen. Forbider for oss som ikke vet hva som er rikig å spise. 

LEAVETHEWORLDBEHINDYOU
\\

I innlegget leser jeg også at dagens samfunn krever at man har fin kropp, fin mage, fin brunfarge, at man har mærkeklær, er frempå, har mange venner og er populær. Dette er ikke noe samfunnet krever, med mindre du er ute etter å bli veldig populær. Det sier kanskje seg selv at du burde være drempå og ha mange venner hvis du ser etter å få en populær status. På alle andre måter er det ikke noe krav om at man skal være pen eller være burn. Det er syns hvis du føler at du må gjemme deg fordi du ikke føler deg "pen nok" fordi jeg kan love deg at du er det! Jeg har vært overvektig. En lang periode av livet mitt. Jeg var veldig missfornøyd med hvordan jeg levde. Derofor bestemte jeg meg for å prøve å gå ned i vekt. Disse bloggene var faktisk noe som holdt meg oppe, De hjalp meg, selvom de ikke viste det selv en gang. Jeg hadde nok av venner selvom jeg var litt stor. Okei, kanskje jeg ikke var den mest populære og den som rota med flest gutter, men hva har det å si? Jeg forandra livsstilen min og jeg gidder fortsatt ikke prøve på å være den mest populære. 

TheHealthyBody
\\

Jeg sier at med mindre du vil bli veldig populær eller få flest gutter så har det ikke noe å si hvordan du ser ut. Okei, kanskje noen ser dumt på deg da, siden du ikke er brun nok, men da kan de faktisk få ha det så gøy. Det er lavmål og jeg tror ikke det er så mange som legger merke til det.

Jeg mener på ingen måte at alle som ikke trener eller spiser sunt skal begynne med det, jeg mener at vi burde ta vare på livene våre og at vi burde takke de som faktisk prøver å hjelpe oss!  Hvis man har det bra, er glad og fornøyd med seg selv. Lev livet, ikke la noen personer ødelegge selvtilliten din ved at de sier du ikke er pen nok

- Jente, 16.

#kropp #utseende #populær #kroppspress #selvtillit #trening #mat #kosthold #leserinnlegg #lesermening

//Kommenter her

Her for noen dager siden begynte jeg å klø veldig i underlivet

27.03.2014 kl.15:00
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente på 17.

1. Her for noen dager siden begynte jeg å klø veldig i underlivet, så tok jeg bilde der for å see. Å da så jeg noe hvitt lignende greier som var der jeg klødde, å da tenkte jeg jeg kanskje hadde fått sopp(?). Men dagen etterpå var det hvitaktige borte, men jeg klødde fortsatt. Og dag tre etterpå har jeg klødd mye mindre. Men lurer bare velidig på hva det kan ha vert?




Hei! Jeg kan ikke si hva det kan ha vært fordi jeg er ingen lege, men det er en mulighet for at du kan ha fått sopp/har hatt sopp. Du kan lese mer om det her. Hvis du ønsker et bedre svar, kan du sende inn spørsmålet ditt til ung.no eller klara-klok.no. Eller gjøre det beste; oppsøke legen din.

2. I det siste har jeg følt at jeg har hatt litt voksesmerte i brystene. Slik at jeg er øm på hver side av begge to liksom, men så har det vert så lenge. Lurer bare på om det er voksesmerte eller om det kan være noe annet?

Noen ganger kan man få litt ømme bryster litt før man skal få mensen. Ømme bryster kan man også få ved graviditet, men om det er aktuelt for deg vet jeg ikke. Jeg skal søke litt på nettet nå og se hva slags informasjon jeg kan finne. *Noen minutter seinere* Jeg har funnet en artikkel som du kan lese her. Der får du litt mer informasjon. Hvis det ikke har gått over enda og du fremdeles er bekymret så anbefaler jeg deg å ta deg en tur til legen din.

Håper det ordner seg!

- Christine

#smerter #helse #underliv #soppinfeksjon #pupper #bryster #voksesmerter

//Kommenter her

Velg håp

20.03.2014 kl.16:20
Kategori: Leserinnlegg 6 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Christine skriver: Dette er faktisk en av de beste leserbidragene jeg har lest og publisert på bloggen!

Lykke, glede, kjærlighet, vennskap, positivitet og håp. Livet er fullt av lykke og glede hvis man bare husker på å skru på lyset i mørket. Jeg velger livet. Jeg sier JA til livet. Jeg velger å være positiv og ta ting som det kommer. Jeg velger å finne løsninger på problemer, istedenfor å klage over de og bokstavelig talt svømme i elendigheten. Hvorfor klarer jeg å alltid reise meg opp og stå for det jeg tror på når alt rundt meg faller sammen? Jeg er så sikker på at håp er det eneste som er sterkere enn frykt. Er jeg redd? Ja. Har jeg angst? Ja. Men jeg velger å være lykkelig, og ingen her på jord skal få lov til å bestemme hvor mye av livets glede jeg skal oppleve.

Vi mennesker går igjennom masse motgang. Både fysisk og psykisk. Det finnes så utrolig mye vondt her i verden. Det finnes så utrolig mange ondskapsfulle mennesker ute der. Mennesker som er ute etter å ødelegge for andre. Jeg pleide å bli trukket ned av slike mennesker. Jeg så meg selv i speilet og spurte meg selv: ''Er det meg det er noe galt med?'' Jeg har alltid vært en smilende, positiv og livsglad person med masse humor. Jeg legger hele sjelen min i vennskap, jeg stoler på folk jeg er glad i. Jeg bryr meg. Jeg bryr meg om folk sin lykke. Likevel, uansett hvor mye jeg bryr meg, så har jeg også behov. Jeg har behov for at noen skal elske meg tilbake slik jeg alltid har elsket deg. Kjærlighet kommer i mange former - så jeg har elsket mange personer på forskjellige måter.

Not Only Photos Set13
\\

Jeg så meg selv i speilet igjen; ''Hva er galt med meg? Hva gjør jeg galt?'' 
Vi kommer alltid til å møte personer som ikke er slik vi tror de er. Vi har blitt forrådt av våre bestevenner. Vi har blitt hatet. Vi har blitt mobbet. Vi har hatt venner som har gått bak ryggen vår. Hvorfor? Var ikke kjærligheten nok?

Det kommer alltid til å være noen i livet vårt som kommer til å prøve å gjøre alt for å knekke oss. Det kommer alltid til å være noen som hater oss. Det kommer alltid til å være noen som ikke er slik vi tror de er.  Det er slik livet er. Hvorfor elsker jeg livet da? Hvorfor graver jeg meg ikke bare ned under dynen og unngår problemene?
Fordi jeg har vunnet. Jeg innså at de rakker ned på meg, for å føle seg bedre selv,  og det var den dagen jeg vant. De har så dårlig selvfølelse og selvtillit, at de prøver å gjøre seg større enn oss andre. Det de ikke innser er at de taper alt ved å gjøre det. De blir ikke større - de blir mindre.

Hold on
\\

Jeg velger håp. Håpet vårt kan overvinne frykten vi har. Frykten for å bli såret, sviktet og hatet - igjen. Jeg velger å tro at det finnes noen ute der for meg og deg. Livet trenger ikke å være fullt av alt. Vi trenger ikke å feste hver eneste helg. Vi trenger ikke å ha femhundre venner på Facebook. Vi trenger ikke å ha flest venner i livet vårt. Vi trenger ikke å ha siste trenden i klesskapet. Vi trenger bare å være oss selv og velge lykke, glede, kjærlighet, positivitet. Si ja til livet! Jeg lover deg at vi ikke kommer til å angre.

Snu det negative til det positivet. Det de folkene gjorde mot meg er umenneskelig og ondskapsfullt , men det har gjort meg til den personen jeg er i dag: En sterk jente som setter pris på hver lille ting i livet. En liten sang, en julestjerne i vinduet, en liten god morgen fra en venn eller en klem som betyr så masse for meg. Jeg er ikke bitter og jeg hater de ikke lenger. Jeg velger håp. Jeg velger å tro at det er noen ute der som trenger hjelp fra meg. En person som trenger mine ord, min glede, mine opplevelser og min lykke.

Livet er urettferdig på så mange forskjellige måter, men livet er slik det er. Mennesker er slik de er. Vi kan ikke forandre andres måter å leve livet på. Det vi kan forandre på er vår innstilling på livet. Det er vårt ansvar å velge lykke. Vi kan være lykkelige nå! Det spiller ingen rolle hvor mange ganger vi faller, så lenge vi alltid reiser oss opp igjen og står for det vi er og tror på. Det gjør oss sterkere og vi får nye erfaringer. Neste gang er det kanskje ikke så vanskelig. Neste gang er det kanskje vi som hjelper andre? Se fremover og ikke stopp tiden. Vi kan ikke fortsette, hvis vi alltid ser tilbake på elendigheten.

Velg håp.

- Lise Marie B.

#håp #kjærlighet #styrke #livet

//Kommenter her

Hva kan jeg gjøre for å miste følelsene helt for han?

18.03.2014 kl.17:14
Kategori: Spørsmål og svar 1 kommentar

Leserspørsmål:
Jeg og en annen gutt har gått å hatt følelser for hverandre av og på i 2-3 år og jeg begynner å bli lei av det. Så hva kan jeg gjøre for å miste følelsene helt for han, bortsett fra å blokke han på sosiale medier, slette han som kontakter osv?

Jente, 15




Hei!

Hvis du har følelser for han og han har følelser for deg, hvorfor gjør dere ikke noe med det? Hvorfor har dere ikke prøvd å holde på? Hva er det som holder dere tilbake? Jeg vet ikke hva slags forhold dere har til hverandre, men det går an å ta en ordentlig prat med han og finne en eller annen løsning på dette. Hvis du ønsker å ikke ha følelser for han lenger så må du virkelig ville det og jobbe for det. Når du har hatt følelser for han i lang tid så kan det ta en god stund før du klarer å komme deg over han. Jeg har lagt ut en del kjærlighetssorgtips og hvordan komme seg over h*n. Selv om du ikke har helt kjærlighetssorg, så kan flere av tipsene fungere for deg. Bruk søkeboksen jeg har her på bloggen og du vil finne flere av innleggene.  Lykke til og håper det ordner seg!

- Christine

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

18.03.2014 kl.15:50
Kategori: Quotes 2 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

17.hver måned = send-inn-spørsmål-dag!

17.03.2014 kl.14:00
Kategori: 17.hver måned 5 kommentarer

Nå kjære lesere, har det blitt den 17. dagen i måneden. Som jeg har lovt dere, så vil dere ha muligheten til å sende inn spørsmål her på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) I DAG.

NY REGEL: Du kan bare sende inn TRE SPØRSMÅL.. Hvis du skriver mer enn tre, tar jeg ikke med de siste spørsmålene dine.

Alle spørsmålene som blir sendt inn i dag, enten på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) vil bli besvart av meg, Christine
 . Hvis du sender inn spørsmål på mail, vil ikke spørsmålet komme her på bloggen. Alle spørsmål som kommer inn før 00.00 vil bli besvart. Hvis du sender inn spørsmål etter kl. 00.00, vil spørsmålet ditt IKKE bli besvart. Da må du eventuelt vente helt til den 17. neste måned (Du kan lese hva som er grunnen til det HER), eller du kan sende inn spørsmålet ditt inn til ung.no eller klara-klok.no.

HVA KAN JEG SPØRRE OM?
Du kan spørre om ABOSULUTT ALT! Har du problemer hjemme, ting du ikke tør å snakke med foreldrene dine om, eller det er bare noen ord du lurer på hva betyr, så kan du sende inn spørsmålet ditt.

HUSK 1: Dette er ikke en ''vanlig'' spørsmålsrunde om meg og min blogg.
HUSK 2: Jeg er ingen lege, og dermed blir det litt vanskelig å svare på spørsmål som man må gå til en lege for å få svar på!  

TIPS: Søk i søkeboksen øverst på bloggen om det du lurer på før du sender inn spørsmål. Det kan hende at jeg har svart på et lignende spørsmål, hvis du ikke finner det du lurer på, kan du sende inn spørsmålet ditt :) 

Horror13_large
\\

HVA MED MIN IDENTITET? VIL FOLK SE HVEM JEG ER?
Nei! Jeg legger ikke ut navn eller noen ting, så det er veldig vanskelig for folk å finne ut akkurat hvem du er. Det eneste du trenger å skrive, er om du er jente eller gutt og hvor gammel du er. Det er alt jeg trenger å vite. Hvis du som sagt ikke vil at spørsmålet ditt skal komme ut på bloggen fordi du er redd for at noen skal kjenne deg igjen i det du skriver osv, kan du sende inn spørsmålet på mail og da er det bare jeg som ser det og INGEN ANDRE.
 

NÅR KOMMER JEG TIL Å FÅ SVAR? 
Det avhenger i hvilken rekkefølge spørsmålet ditt har kommet inn i og hvor mange som har sendt inn spørsmål. Jeg kommer til å legge ut svar på 1-3 spørsmål hver dag, så hvis spørsmålet ditt er blant de 3-4 siste, så kommer du til å få svar på spørsmålet ditt til sist. Skjønner?

Tumblr_m2g3ti1ovk1qet0epo1_500_large
\\

LES DETTE FØR DU SENDER INN SPØRMÅLET DITT:
Du burde være klar over at det er en helt vanelig 18 19 20 års gammel jente som kommer til å svare på spørsmålet ditt (som kanskje vet litt mer om saker og ting enn andre). Hvis du synes det er feil at en tenåringsjente skal svare på spørsmålet ditt, så kan du sende inn spørsmål til ung.no eller klara-klok. Der er det VOKSNE og fakfolk som svarer.

Det som er selve ideen, er at jeg er tenåring selv og jeg kan svare på det nivået dere/vi er på. Jeg kan mye lettere kjenne meg igjen i saker og ting dere spør om, enn en voksen person kan. Altså vil jeg at dere skal se på meg som en ''storesøster'' (til og med ''lillesøster'' i noen tilfeller) som dere kan spørre alt om.

SLIK ER FRAMGANGSMÅTEN MIN NÅR JEG SVARER PÅ SPØRSMÅL:
Aller først er svaret mitt basert på ting jeg kan fra før av. Deretter sjekker jeg at det svaret jeg gir, er mest mulig korrekt, slik at jeg IKKE gir et svar som er ''langt ute på jordet''. Altså at svaret er helt feil. (Da sjekker jeg i bøker/internett om den informasjonen jeg gir, er riktig). Jeg legger alltid med kilder hvis jeg benytter meg av slike ting. 

(Noen ganger kommer det inn veldig alvorlige spørsmål eller ting jeg ikke er helt 100% sikker på. Da ber jeg den personen som har sendt inn spørsmålet om å kontakte ung.no/klara-klok.no.)

-Christine

Nå er det bare å sende inn spørsmål!

//Kommenter her

Hvordan kan man finne seg selv?

16.03.2014 kl.17:00
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
JENTE 16

1. Hvordan kan man finne seg selv? Jeg føler nemlig at jeg ikke kommer til å bli klar til å gå inn i noe forhold før jeg vet hvem jeg selv er. For vet at det viktig for at forhold skal fungere at de to menneskene som inngår i dette forholdet er sikre på seg selv, og ikke er avhengig av andres godskjennelse for at forholdet skal bli stabilt.




Hei, du!

Jeg tenker at for hvert år som går, så blir man kjent med nye sider ved seg selv. I løpet av ungdomsperioden (eller livet generelt) så kommer man til å havne oppi forskjellige situasjoner. Når man opplever hvordan man takler de ulike situasjonene så tar man lærdom av det og man blir bedre kjent med seg selv. Å finne seg selv kan ta mange år for noen, og det finnes til og med voksne mennesker som ennå ikke føler at de vet hvem de er. Du er 16 år og selv om du begynner å bli ganske stor nå, så kommer tankegangen din til å endre seg ganske mye i løpet av de neste årene. Ikke stress. Hvis du tenker deg om, så kommer du nok på noen ting som er typisk deg. For moroskyld så kan du skrive ned hvilke egenskaper du har, altså beskrive deg selv som person. Kanskje det kan hjelpe litt. Hvis ikke så kan du gjerne snakke med foreldrene dine eller vennene dine og spørre hvordan de vil beskrive deg. Jeg har funnet et liknende spørsmål og svar på klara-klok.no som jeg tror kan komme til nytte. Trykk her. Lykke til!

2. Hvordan får man egentlig kjæreste? Har liksom levd i nesten 16 år og aldri fått kjæreste eller mitt første kyss. Og føler alle guttene unngår meg på en måte? Jeg klarer hvert fall ikke å få meg guttevenner, og et forhold bygger som oftest opp av vennskap. Så det er viktig å kunne få seg guttevenner for å få kjæreste.

Trykk her, her og her for å få svaret ditt.  

3. Hvordan kan man bli mer utadvendt? Jeg er skikkelig innadvent og snakker lite med folk. Jeg føler at hver gang jeg sier noe ser folk bare rart på meg, og så blir det helt stille. Så prøver som oftest å la være å si noe til folk jeg ikke føler meg trygg på. Hva er liksom interressante ting man kan snakke med alle om?

Jeg har svart på ett lignende spørsmål her.

- Christine

#personlighet #kjæreste #tips #guttevenner #utadvent #innadvent #sosial

//Kommenter her

Fins det noen tips for å bli høyere?

16.03.2014 kl.15:00
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente, 13 (og et halvt år) :)

1. Fins det noen tips for å bli høyere? Jeg er bare 153,5 cm, jeg vokser nesten ikke noe! :o Har vokst 1,5 cm på et år, og det er kjempeviktig for meg at jeg blir over 160 minst før jeg slutter å vokse... Er det noe mat eller noe, hva som helst, som kan hjelpe meg å bli høyere?




Hei!

Du har mange, mange år igjen før du er ferdig utvokst! Det finnes ingen tips til å bli høyere for dette er noe kroppen din selv styrer og hvor høy du kommer til å bli avhenger av gener. Du kan lese litt mer om det her og som regel slutter man å vokse i slutten av puberteten (16-18 år).  Så det kan nok tenkes at du blir godt over 1.60 tilslutt!

Ha en fin dag videre!

- Christine

#puberteten #kropp #utvikling

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

16.03.2014 kl.14:38
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Min første kjæreste #3: Vi snakket mye på Skype

15.03.2014 kl.16:02
Kategori: Min første kjæreste 0 kommentarer

Hvis du har lyst til å fortelle hvordan ditt første forhold var så kan du sende inn din historie til leserinnlegg@gmail.com. Hvordan møttes dere og hva fikk deg til å velge han? Jeg og flere ungdommer har lyst til å lese din opplevelse! 


Hei! Jeg er ei jente på 17 år.

Fra år 2012 til 2013 bodde jeg i utlandet, og strev med en veldig tragisk bortgang av et familiemedlem i Norge. En jeg hadde møtt for noen år siden sendte en e-post til meg, og vi begynte å snakke over mail (han var ganske gammeldags kan man si, hadde ikke facebook). Senere fikk jeg Skype-adressen hans, og vi begynte å snakke sammen mer. Gutten kan vi si het Preben, og første gang vi møttes var på Stokkøya. Det er et minne jeg har kjært, min familie og bestevenninna til mamma sin familie hadde en helg sammen der. Det var hovedsakelig bare gutter jeg var med, og der ble vi kjent. Vi hadde allerede litt "connection" der, og siden han var noen måneder yngre enn meg var det lettere å se at han var interessert.

Vi snakket mye på skype, og det var så godt å få tankene på andre ting, når jeg generelt ikke var psykisk i form. Jeg likte å være sta mot han, og ville ikke ha på kamera så han kunne se meg. Men han kom med ganske gøyale trusler som han kunne utføre når jeg kom hjem igjen, som gjorde at jeg ble livredd og tok på kameraet likevel. Den første gangen jeg tok på kameraet var da han spurte om jeg ville være kjæresten hans. Først ble jeg veldig overasket, for jeg hadde bare vært i et useriøst forhold før da jeg var forholdsvist ung, og visste ikke om jeg var klar for å ta på meg ansvaret det medførte. Men jeg sa ja, og én måned senere møtte jeg ham i Norge. Han visste fra før av at jeg var veldig kilen, og var også klar over at jeg ble livredd ved tanken på å bli kilt, men det stoppet ikke han! Hver gang jeg ville være vrang hadde han sine søte små hevner, og han ble faktisk enig med bestevenninna mi i utlandet om å torturere meg mens vi snakket på Skype med kameraet på.... 

(Im)possible\\

Nå er jeg singel, forholdet vårt holdt bare i noen måneder, og grunnen til det er at det var noe med kjemi og sånn som gjorde at jeg skjønte at vi ikke var ment til å være sammen. Jeg mistet etter hvert følelsene for ham, og da var det beste å være rask med å gjøre det slutt, for hans del. Jeg er utrolig takknemlig for at han var min første kjæreste. Han var ubeskrivelig snill, tålmodig og ærlig. Vi gjorde aldri noe seksuelt, ingen av oss var egentlig klar, men det er greit! Jeg er fortsatt jomfru, og det gjør meg ingenting, for det er bedre å vente til det føles rett.

En annen ting jeg bare vil nevne, er at jeg personlig har vært igjennom en del: Etter selvmordet i familien var jeg uregelmessig deprimert i to år, har spist meg stappmett og ikke sluttet å spise likevel, vært borti selvskading, og har slitt med en ganske alvorlig kjærlighetssorg. Alt dette har jeg i ettertid reflektert over, og nå som jeg er helt bra igjen vil jeg mer enn noe annet hjelpe andre som er der selv. Derfor laget jeg nettopp en e-post som heter kontakthjelp@outlook.com, som du kan kontakte meg på. Prøver også å opprettholde en blogg, men du kan få vite adressen om du sender mail.

Hilsen meg :-)

#minførstekjæreste #forelskelse #skype #selvmord

//Kommenter her

Jeg blir liksom ikke våt når jeg tenker på sex og blir befølt på av kjæresten min

12.03.2014 kl.20:14
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 17
Hei ! Jeg vil først og fremst si at jeg elsker bloggen din. Har lært utrolig mye bare av å lese denne bloggen,så du må bare ta det til deg å stå på <3. - Jeg har et lite problem med meg selv når det gjelder å bli kåt og onanere. Du skjønner at før kanskje 3 uker siden så ble jeg urolig lett kåt av både tanker og kjæresten min da han befølte meg og slikt ( nei, vi har ikke hatt sex ettersom vi just ble sammen) men nå er problemet slik at jeg nesten ikke føler noe lenger der nede. Jeg blir liksom ikke våt når jeg tenker på sex og blir befølt på av kjæresten min, men jeg synes jo det er deilig og vil jo så klart fortsette. Men hvorfor kjenner jeg ikke at det dunker nede ved vaginaen for tiden ?? For 3 uker siden sånn ca ble jeg veldig kåt bare av tanken på å bli befølt. Håper du kan hjelpe meg for å få denne deilige følelsen og lysten tilbake!! Håper ikke det er noe alvorlig galt med meg for all del .



 

Hei, kjære deg! Tusen hjertelig takk!

Er dette din første kjæreste og har du ikke vært seksuell med noen tidligere? Hvis ja, så tenker jeg at det ikke er noe galt med deg i deg hele tatt og hvis du har vært litt seksuell med en gutt før så er det heller ikke noe galt med deg! For hvis du ikke er vant til å bli tatt på og slike ting så kan det være at du ikke klarer å slappe helt av med han ennå - noe som kan påvirke lysten din. Jeg tenker at etter hvert som du blir mer trygg på han, så vil lysten din komme tilbake! Ikke stress og ikke gjør noe du ikke føler deg klar for enda.  Du merker sikkert stor forskjell på det å fantasere om han og hvordan ting blir litt annerledes når du faktisk er med han. Da styrer du ikke alt selv lengre og det kan være litt uvant, men det går som regel bra etter hvert! Lykke til og håper det ordner seg!

- Christine

#kjæreste #forelskelse #sexogsamliv #onanering

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

11.03.2014 kl.19:59
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Nei til reservasjonsrett

08.03.2014 kl.15:08
Kategori: Meninger 1 kommentar

I de siste dagene har debatten om reservasjonsrett for leger mot abort eksplodert i media. I dag er det kvinnedagen som du garantert har fått med deg og mange mennesker kommer til å gå i 8.mars-toget. En av hovedparolene i årets tog er ''Forsvar abortloven - nei til reservasjonsrett!''. Det er flere av parolene jeg synes er veldig viktig å sette fokus på - som f.eks vold mot kvinner, men i dag kommer jeg bare til å skrive om hva jeg tenker om reservasjonsretten. 

IMG_8392
IMG_8391

Ut i fra overskriften så vet du allerede om jeg er for eller imot reservasjonsrett. Jeg mener det er opptil hver enkelt kvinne og ut i fra behov skal kunne bestemme selv om man skal ta abort eller ikke. Du vet kanskje eller har hørt litt om Susanne Kaluza? I går var hun blant annet på God Morgen Norge og er svært aktiv i denne debatten. Jeg har lest flere av innleggene hun har skrevet på bloggen sin angående reservasjonsrett og jeg ''stjeler'' ett sitat fra henne:
''Jeg synes som dere vet slett ikke at abort er noen enkel sak, men at når du vil ha barn og hvor mange barn du vil ha er et valg hver enkelt kvinne og hver enkelt familie er best egnet til å ta selv, -uten at leger som frivillig har valgt å jobbe i det offentlige helsevesen skal få rett til å felle en moralsk dom over valget de tar''

IMG_8397

Jeg har nettopp lest innlegget ''Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok'' som Susanne har skrevet og jeg bare MÅ dele tre punkter som er veldig viktig å tenke over. Du kan lese hele innlegget HER.

Følgende tekst er skrevet av Susanne Kaluza.

* Fremover blir det opp til hver enkelt kommune å bestemme om fastlegene skal få reservere seg. Som vi fryktet da vi dro i gang kampanjen #minkropp i høst blir det altså slik at hjelpen du kan forvente å få fra fastlegen din blir avhengig av hvor du bor i landet. Med tanke på Aftenpostens avsløringer de siste dagene, om hvordan enkelte småkommuner har valgt å se gjennom fingrene med fastleger som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort, er det ikke særlig betryggende. IPå enkelte plasser er det til og med kommuneoverlegen selv som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort

* Legene som reserverer seg skal opplyse pasientene om det, f.eks på MinFastlege. Men dette er å skyve ansvaret over på pasientene. For er det rimelig å forvente at 16-åringer eller 19-åringer for den saks skyld på forhånd setter seg inn i hva slags moralske kvaler fastlegen deres har eller ikke har? Det er da ingen av oss som planlegger å bli uønsket gravid? Et annet problem dukker opp for innvandrerkvinner og andre som er dårlige i norsk. Skal ikke alle, uavhengig av nasjonalitet, språkferdigheter og leseferdigheter kunne forvente å få samme hjelp hos fastlegen sin? 

* Høie (helseminister) påpeker at jentene ikke 'trenger' å møte fastlegen sin, men kan dra rett til sykehuset. Det funker sikkert bra for noen, men jo vanskeligere helsespørsmål vi grubler på, jo mer relevant er det å ha en grundig prat med en fastlege du kjenner og stoler på. Jentene som blir avvist av legen, skal så få en time hos en annen lege senest dagen etter. For oss som bor i Oslo eller andre store byer er kanskje ikke det noe stort problem, men på små steder kan det bety betydelig reisevei å komme til neste legekontor (og igjen blir det opp til hver kommune å avgjøre hvor lang reisevei som er ?betydelig ulempe? for den gravide pasienten.) For ungjenter blir det dermed lett snakk om to dagers fravær fra skole fremfor én. I tillegg er det et vesentlig poeng at det vanligvis tar to uker å få en legetime, og den ikke-reserverende fastlegens akutt-timer da må brukes fordi den reserverende fastlegen ikke selv vil gi pasienten sin den hjelpen hun trenger.

IMG_8393

Jeg hadde ikke planer om at jeg skulle låne såpass mye tekst av Susanne, men det er som om jeg kunne ha skrevet det selv og derfor synes jeg det ikke gjør noe. Jeg trodde jeg hadde skrevet ett innlegg om hva jeg mener om abort, men da kan jeg skrive ett innlegg om det litt seinere hvis det er interessant. Jeg kan jo avsløre nå med en gang at jeg er både for og imot abort, så jeg har ikke noen hårreisende meninger om akkurat det...

Da avslutter jeg dette innlegget med å si: Gratulerer med dagen, kvinner!

- Christine 

 

//Kommenter her

Hvordan kan jeg få kontakt med han?

07.03.2014 kl.19:54
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Hei! Jeg er en jente på 16 år som går på VG1. Etter en kort stund så hadde vi aktivitetsdag og da så jeg en gutt, jeg måtte studere han og se på han ordentlig slik at jeg visste at jeg likte han, ikke bare sånn at oi han var jo stygg allikevel... Jeg visste ingenting om han, men etter en god stund så fant en venninne av meg det ut ifra en annen venninne av henne hva han het og det. Han er bare den mest fantastiske personen jeg noen gang har sett! Han er 18 år og går sisteåret :( En jente i paralellklassen vet godt hvem han er, men jeg er jo ikke sånn særlig venn med henne.. Jeg ser han stortsett hver dag på skolen, ikke bare tilfeldig, men jeg kikker etter han, hehe! Men han er bare så uimotståelig ;) Han har sett meg, men jeg tror ikke han kjenner meg igjen (en venninne av meg la meg til som venn på FB, men han har ikke godtatt meg :( ) Hva kan jeg gjøre for at vi skal møtes, eller at han igjenkjenner meg og godtar meg på Facebook? Hvilken råd har du til dette?




Hei, du!

Morsomt at du har funnet deg en kjekkas på skolen din! Når du går på samme skole som han så har du fine muligheter til å komme i kontakt med han! Selv om han går siste året så er det fullt mulig å få i gang en samtale! Hvis du ser en mulighet til å prate med han, så gjør det! Du kan jo f.eks finne opp noe du lurer på. Du kan jo late som om du lurer på hvor ett klasserom er og du ''tilfeldigvis'' spør han. Da er du hvertfall i gang! Hvis du føler det blir en litt feil måte, så kan du jo høre med venninna di om hu kan spørre hun som kjenner/vet hvem han er om hu kan snakke litt med han og finne ut om han er opptatt eller ikke. Altså om han har kjæreste eller ei. Og da er det mulig at du kan få litt annen  grunnleggende informasjon som kan gjøre det lettere for deg. Hvis ikke så kan du jo rett og slett spørre henne om hun kan introdusere dere!  Du kan også prøve å gå bort til han en gang, gjerne med ei venninne og finne på ett eller annet som dere kan prate om eller finne på noe som gjør at dere har en slags unnskyldning for å ta kontakt med akkurat han, hehe. Snakk med venninna di om dette og kanskje hun har noen kreative forslag på hva du kan gjøre og hun vil sikkert hjelpe deg!  Lykke til og håper du får en god kontakt med han!

- Christine

//Kommenter her

Jeg trenger deg!

06.03.2014 kl.21:08
Kategori: Leserinnlegg 1 kommentar

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Jeg sitter og ser på deg. Beundrer de fine brune øynene dine.  Det søte smilet ditt. Hvordan du lyser opp når du snakker. Jeg sitter her å drømmer meg vekk i de fantastiske øynene dine og tenker på deg. Rart det der, hvordan jeg klarer å tenke på deg selv om jeg sitter vedsiden av deg. Hvordan jeg drømmer meg vekk og lurer på hvordan livet hadde vært om det var oss to. Vi er bare venner du og jeg.  Jeg elsker deg, men du prøver å glemme at jeg fortalte deg det.  Jeg aner ikke hvor jeg står eller hva du tenker. Det eneste jeg vet er at du og jeg bare er venner. Venner - ordet stikker i hjertet mitt.

Jeg er forelsket i deg. Så forelsket at jeg ikke klarer tenke på annet. Så forelsket at jeg får sommerfugler i magen bare av å se for meg smilet ditt. De vakre, brune øynene dine som er til å drømme seg vekk i. Ååh, hvorfor liker du meg ikke? Hva er det jeg har gjort feil? Jeg husker fremdeles den dagen jeg fortalte deg at jeg likte deg. Du sa du visste, at du hadde merket det. Jeg sa jeg ikke ville miste deg, og at jeg håpet vi fortsatt kunne være venner. Du sa deg enig og fortalte at jeg ikke hadde noe å bekymre meg over. Du ville ikke miste meg heller, men det viste seg at du løy.

Please, could you do this? | via Tumblr
\\

Du begynte sakte men sikkert å ignorere meg. Svarte frekt når jeg spurte deg om ting, og til slutt snakket du ikke med meg mer. Jeg var knust. Aldri hadde jeg følt meg så ensom. Du var en utrolig god venn, og jeg elsket deg jo. Det gikk over 2 måneder uten at jeg så deg. Hele 2 måneder uten smilet ditt og øynene dine. Plutselig en dag sa du at du savnet meg, at du ville finne på noe med meg, og at du var alt for glad i meg til at du ville miste meg. Du kan tro hvor glad jeg ble av å høre det! Det betydde så mye for meg - å vite at du var glad i meg.

Promise are forever.
\\

Vi ble fort venner igjen, og var ilag mye.  Vi snakket, lo og hadde det utrolig gøy! Jeg fant fort ut hvor mye jeg hadde savnet deg og. Jeg fortalte deg at jeg ikke orket å miste deg igjen, at jeg ikke ville du skulle begynne å ignorere meg igjen selv om jeg fremdeles likte deg. Du lovet meg at du ikke skulle det, og at du ikke ville miste meg, men igjen så løy du. Det har nå gått noen måneder siden vi begynte å være ilag igjen, og igjen begynner jeg å kjenne de samme tegnene som jeg gjorde. Du snakker aldri med meg mer. Vi finner aldri på noe, og du er frekk når du først snakker til meg. Ågud, jeg er så redd. Jeg er så redd for at du skal ignorere meg igjen. Jeg takler det ikke! Jeg klarer meg ikke uten deg, du er min venn! Min veldig gode venn. Du lyser opp dagen min, og jeg gleder meg hver dag til jeg kan snakke med deg. Jeg elsker å være ilag med deg. Vi finner på så mye gøy sammen! Jeg ler aldri så mye som når jeg er med deg. Jeg savner deg! Vær så snill å snakk til meg igjen. Du kan ikke begynne å ignorere meg.  Jeg trenger deg!

- Anonym

#forelskelse #vennskap #kjærlighetssorg #sorg #håp

//Kommenter her

Dagens

05.03.2014 kl.16:27
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

#quotes

//Kommenter her

Jeg liker ikke bestevenninna til kjæresten min

04.03.2014 kl.18:45
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jeg er ei jente på 17 år som har vært sammen med kjæresten min i snart 1år og 5mnd, og har et lite problem.. Når vi ble sammen, så visste jeg ikke så mye om vennekretsen hans, men den kom jeg mer og mer inn i. Og problemet er at når jeg fant ut hvem bestevenninna hans var, så var det var ei jeg absolutt ikke likte. De har vært bestevenner i flere år, og jeg visste godt hvem hun var før jeg ble kjent med han. Dette handler ikke om sjalusi i det hele tatt, og det er jeg veldig sikker på, men jeg takler hun ikke! Jeg har sagt til han at jeg syns det er greit at de er venner, og at jeg ikke vil at han skal kutte henne ut pga meg.

Hun har ikke gjort meg noe spesielt som har fått meg til å ikke like henne, men jeg fikk et veldig dårlig første inntrykk av henne, og det har bare fortsatt og fortsatt negativt. Jeg måtte slette henne som venn på facebook siden jeg ikke taklet at navnet hennes kom opp lenger. Jeg vil ikke ødelegge for de, og vil veldig gjerne klare å godta henne, men det er noe jeg virkelig ikke får til. Når jeg går forbi henne og ser at navnet hennes kommer opp på forskjellige nettsider, så blir jeg irritert og kvalm.. Jeg har prøvd flere ganger og bare glemme alt for å klare å godta hun, men det blir dratt tilbake med engang jeg møter henne eller at navnet hennes dukker opp.. Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt dette?




Hei!

Når man først har ett dårlig inntrykk av ett menneske så kan det noen ganger gå ganske lang tid før man endrer sitt inntrykk at den personen. Noen mennesker kommer man rett og slett bare ikke overens med selv om det ikke er en spesiell grunn til at man ikke liker hverandre. Noen ganger er man bare veldig forskjellige og at det rett og slett er dårlig match. Når du er vant til å mislike henne så er det fort gjort å henge seg opp i det mønsteret selv om du prøver å ''komme seg over det''. Men hvorfor misliker du henne? Er det noe hun har sagt eller gjort som du ikke liker? Hvis det er noe du ikke kan ordne opp i nå, og at det har skjedd for lenge siden så tror jeg du må finne en eller annen måte å stenge henne ute og ''glemme'' henne på. Tydelig at hun fremdeles gjør sterkt inntrykk på deg hvis du blir irritert og kvalm når du ser henne. Når jeg ikke vet hvordan det hele startet så er det litt vanskelig for meg å gi konkrete råd, men hvis du ser på det som nødvendig og at du faktisk kan gjøre det så syns jeg det ikke skader å ta en ordentlig prat med henne og få ''skværet'' opp en gang for alle. Hvis det er bestevenninnen til kjæresten din så kommer du til å ha noe å gjøre med henne så lenge du er sammen med typen din nå. Hvis hun skal fortsette å plage deg i månedene/årene framover så kan det bli utrolig slitsomt for deg og til og med kjæresten din. Vet han at du ikke liker henne? Hvis du kan snakke med han om dette så er det kjempefint og kanskje han kan gi deg noen råd før du finner ut hva du skal gjøre? Hvis det ikke ordner seg, så syns jeg det er lurt for deg å prate med noen andre du stoler på. Snakk gjerne med foreldrene dine eller f.eks helsesøsteren din på skolen. Jeg håper det ordner seg og at du får noen fine måneder med kjæresten din!

- Christine

#forhold #bestevenninne #vennskap

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

04.03.2014 kl.18:08
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Ett par ganger har jeg fått en slags kvise i underlivet

02.03.2014 kl.18:00
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 17:

Du er så utrolig vakker Christine. Setter utrolig stor pris på den jobben du gjør med bloggen!

Jeg bare lurer på: et par ganger har jeg fått en slags kvise i underlivet. Begge gangene har vært når jeg har hatt mensen. Det kom en liten klump også har den blitt bare større og større, den ble faktisk ganske stor tilslutt, ikke sånn kjempestor, men en STOR kvise. Det gjorde ganske vondt å sitte også faktisk. Jeg vet ikke hvor lenge den var der, men fra den kom til den var borte varte vel en to, tre uker tro.. Jeg tenkte kanskje det var Herpes, men da får man vel væskefylte blemmer etterpå, det fikk ikke jeg. Lurer veldig på hva det er? Jeg har bare hatt det to ganger, en kvise hver gang. Det har heller ikke vært noe særlig smertefylt bortsett fra at det klødde endel når den kom, og den var liksom på samme måte som en kvise, stor og vond! Er det mulig at det rett og slett er en helt vanlig kvise, bare at den er der nede??

Og går det ann å få kjønnssykdommer selv om man ikke har hatt sex. Burde man teste seg første gangen, slik at man ikke risikerer å overføre smitte til den andre?

Håper du forstod noe utifra forklaringa mi!!

God helg Christine<3<3




Hei, du! Tusen hjertelig takk! Det setter jeg pris på!

Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg for det er helt normalt at man kan oppleve å få kviser i underlivet. Du kan lese årsaken her.

Les artikkelen som ung.no har skrevet her om kjønnssykdommer. Da får du vite hvordan kjønnssykdommer smittes og annen nyttig informasjon!

Ha en fin kveld videre!

- Christine

#sexogsamliv #kjønnssykdommer #kviser #underliv 

//Kommenter her

Vinneren av valgfri bikini fra todiefor.com er...

02.03.2014 kl.17:20
Kategori: Konkurranse 1 kommentar

Andrea! Gratulerer så mye!


\\

- Christine

#konkurranse #todiefor #bikini #blonder

 

//Kommenter her

Dagens

27.02.2014 kl.20:15
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Han var utro

25.02.2014 kl.20:03
Kategori: Leserinnlegg 3 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Hei! Jeg har lenge følgt bloggen her, og har alltid syntes det har vært gøy å lese hva andre ungdommer på min alder går igjennom, og mye kjenner jeg meg selv igjen i. Det jeg skal fortelle nå er en sann historie som skjedde med meg og kjæresten min. Jeg vil helst være anonym, så alle navnene i historien er fake.

Jeg er en 16 år gammel jente, og for noen få dager siden fikk jeg livet snudd opp ned. Det hele skjedde i Mars 2013. Jeg fikk min første ordentlige kjæreste. Den dagen hadde jeg aldri vist hva jeg måtte gå igjennom.. Lukas var den snilleste gutten jeg hadde møtt. Han forsto meg på alle mulige måter, og det var ikke noe jeg skjemte meg over. Jeg følte virkelig jeg kunne være meg selv rundt han.  Det var sommeren ting begynte å skje. Vi hadde vært sammen i 3 måneder, og jeg var verdens lykkeligste jente. Vi begge to var på ulike reiser og var mye borte fra hverandre. Det var jo så klart et savn, men vi greide oss fint igjennom det.... trodde jeg.  Jeg husker alt som om det var i går. Jeg var til pappa (han bor ganske langt vekke fra lukas), og det var kveld da det tikket inn en melding til meg. "du må snakke med Lukas, det har skjedd noe" Det var kompisen hans som hadde sendt den.  Jeg kunne føle klumpen i magen vokste. Enda verre var det da Lukas ikke svarte meg.  Kjapt sendte jeg en melding tilbake til kompisen og spurte hva det gjaldt. "Han er med ei jente.."   Jeg tenkte de verste tankene, og gråt hele natten. Kjæresten min var utro.  Jeg møtte Lukas to dager senere sånn at vi kunne snakke om ting. Han forklarte alt som hadde skjedd. Husker han fortalte at hun hadde vært innpåsliten, og prøvde å kysse han hele tiden. Jeg var villig til å fortsette forholdet, men selvfølgelig hadde jeg mistet tilliten til han.

sHE'S brOKen
\\

Tiden leget sår, og vi begge to hadde nesten glemt hele hendelsen helt til september. Han hadde vært med noen kompiser en helg, de fant ut at de ikke hadde noen plass å sove. Dagen etterpå fikk jeg vite at de hadde sovet til hun jenta. Hva som skjedde her får jeg aldri vite. Selv påstår han at ingenting skjedde, men hva skal man tro på? Dagen etterpå ble han tatt av politiet. Han hadde røyket hasj. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at han kunne gjøre noe sånn. Han er det herligste gutten jeg vet om, og han er slettes ikke som andre gutter.  Vi klarte oss igjennom dette også. Sakte men sikkert ble jeg den lykkelige jenta igjen. Jeg sov hos han hver helg, og ofte ringte vi i timevis bare for å si natta. 

Overthinking🌀⚡️
\\

For noen dager siden fikk jeg en melding. Overraskende nok var det fra denne jenta. I denne meldingen forklarte hun i detaljer hvordan hun og kjæresten min hadde hatt et hemmelig forhold, og hun hadde ikke tellingen på hvor mange ganger de hadde hatt sex. Jeg var knust.  Det er nå spørsmålet om hvem du kan stole på. Hun jenta som er sinnsykt gal forelsket i kjæresten din, eller han du elsker mest? Han innrømmet det. De hadde hatt sex to ganger i sommer.  Nå står jeg ovenfor det vanskeligste valget jeg noen gang kommer til å ta. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre... 
 
Hilsen en litt knust jente

#kjærester #kjærlighetssorg #utroskap #forelskelse

//Kommenter her

Klamydia

25.02.2014 kl.17:46
Kategori: Spørsmål og svar 2 kommentarer

Leserspørsmål:
J16
Hei!

I går fikk jeg en telefon fra Helsestasjon for ungdom.

Der var den en mann som sa til meg at jeg burde dra inn å sjekke meg for klamydia. Jeg fikk helt sjokk, og forstod ingenting. Uheldigvis er det ikke åpent før Tirsdag. Så jeg skal dra å få sjekket meg så fort jeg har mulighet til det.

I en periode på ca. et halvt år nå har jeg hold på meg en gutt, vi har møtt hverandre og hatt det veldig koselig sammen(Vi møtes fortsatt). På denne tiden har vi hatt sex fire ganger.

Det denne gutten ikke har fortalt meg var at han hadde hatt klamydia før. Men det var et halvt år igjen, før vi møttes.

Han hadde sendt inn prøver før jul men hadde ikke fått svar på det før nå. Å han hadde det... Så han sa til meg at jeg skulle sjekke det opp. Alle gangene vi har hatt samleie har vi hatt det uten prevensjon. Og det var sist på forrige søndag, den 12.01.

Så kommer spørsmålene mine;

1. Jeg lurte på om sannsynligheten for at jeg har kjønnssykdommen var stor?

2. Er det mange som har det?

3. Om jeg har det. Hva kommer til å skje med meg da? Hva må jeg ta av "medisiner"?




Hei!

Du kan lese alt om klamydia her. Lykke til og håper det går bra!

- Christine

#klamydia #kjønnsykdom #sex #sexogsamliv

//Kommenter her

Vinn valgfri bikini fra To Die For

24.02.2014 kl.17:00
Kategori: Konkurranse 35 kommentarer

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET


 

Hei!

Denne uken gir jeg deg en mulighet til å vinne en søt bikini fra Todiefor.com! Konkurransen avsluttes om tre dager og for å bli med i konkurransen må du:

1) Følg @TodieforSwimwear på instagram eller på facebook. Trykk her. 
2) Skriv i kommentarfeltet hvilken bikini du vil ha, størrelse og e-mail!

Ps.Større sjanse for å vinne hvis du trykker liker/deler dette innlegget. 

\\bildet er lånt av idonn.blogg.no

Lykke til!

- Christine

#konkurranse #bikini #todiefor 

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

24.02.2014 kl.12:50
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Jeg vil ikke la A bestemme hvem jeg kan være med

23.02.2014 kl.17:06
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Jente 17

1.Jeg går i vg2 nå med realfag, så hver time er jeg sammen med ganske mange forskjellige folk. Trives veldig godt med at faggruppene er blandet, og er godt kjent med mange jenter i flere klasser. Jeg er og har alltid vært en veldig utadvent jente som vil at alle som vil skal være med, og tar alltid av meg andre. Får helt vondt i meg om jeg ser noen sitte alene og prøver å sette meg ned med dem om de vil. Det beste er når sjenerte folk blir glad for at jeg snakker med dem, blir helt varm inni meg av det. Min egen klasse er jeg ikke fullt så glad i. I vg1 var jeg sammen med denne klassen i nesten alle timene, og jeg passet aldri helt inn der. Før jeg visste ordet av det hadde folk dannet gjenger og jeg kom ikke inn i noen av dem. Endte med at jeg var med mange forskjellige og folk regnet alltid med at jeg hadde noen andre å gå til. Etterhvert var det noen gjenger jeg likte spesielt godt og jeg prøvde å komme inn der. Snakket og hadde det kjekt med dem, men jeg ble alltid glemt. Dette skjedde med alle jeg prøvde med. Ble avbrutt og aldri hørt. Den gjengen jeg var mest med, hadde en jente vi kan kalle A. Hun har jeg realfag sammen med. Nå har jeg noen jeg har blitt bedre kjent med i klassen, og jeg sitter med dem. De er snille, åpne og hører på meg. Ellers sitter jeg aldri med klassen i lunsjen lenger, dette har jeg gitt helt opp. Føler meg ignorert og glemt selv om jeg er så utadvent og snakker med alle. Sitter nå med andre jeg kjenner rundt om i klassene.

Problemet med A er at hun alltid har en ny gjeng etter hvilket miljø hun er i. I realfagstimene er det ingen fra gjengen hennes i klassen, så der danner hun nye gjenger. Om hun ikke finner noen blir jeg en slags reserve. Det er frustrerende. De hun danner gjenger med er folk jeg også liker godt og som behandler meg bra. Føler jeg mister dem litt når A danner gjeng med dem. Jeg får aldri bli med når hun danner en ny gjeng, jeg er alltid den som blir etterlatt. Heldigvis har jeg andre jeg kan sitte med og være med, men det er frustrerende når mange jeg liker kommer inn i gjengen til A. Liker ikke at hun alltid må avgrense vennegjengen sånn. Er det noe gale med meg? Hvorfor blir jeg aldri et førstevalg? A er litt slitsom så jeg har ikke høye ambisjoner når det gjelder henne, men folk hun er med er folk jeg også gjerne vil henge med. De gjør ting på fritiden og jeg blir alltid glemt selv om jeg f.eks. er den som foreslår det eller sier mange ganger at jeg vil bli med. De har til og med sin egen facebookgruppe, noe de aldri skulle nevnt. Jeg vil ikke gi opp disse vennene pga. A. Hvorfor blir jeg ikke regnet med? Har heldigvis andre, men jeg vil ikke la A bestemme hvem jeg kan være med. Hun stjeler alltid showet og jeg føler meg glemt.




Hei, kjære deg!
Det virker som du er en veldig fin jente og det er kjempeflott at du prøver å inkludere alle, selv de som er litt sjenerte! Kjempebra! Ja, det må være ganske vanskelig/irriterende å se A hele tiden ''tar'' de personene du har lyst til å hende med/vil bli bedre kjent med og deretter stenger deg ute. Jeg tror ikke det er noe galt med deg, men at A er en veldig sterk ?lederperson? og klarer lett å danne grupper slik som du selv har skrevet. Hun har garantert lagt merke til de personene du har hengt med tidligere, og jeg synes det er rett og slett slemt gjort av henne å ikke inkludere deg når hun er med dem. Om hun gjør dette bevisst eller ikke er ikke godt å si, men det er jo ikke en grei oppførsel. Du har helt rett! Hun har ingen rett til å behandle deg på denne måten og sørge for at du ikke får en god kontakt med de vennene dine du har begynt å henge med.
Når A er i samme klasse som deg og hun setter seg med de du også liker, hvordan er det hun oppfører seg hvis du prøver å sette deg med de? Jeg tror ikke dette ordner av seg selv, så jeg tenker nok du har tre valgmuligheter a) snakke med A og si hvordan du føler det b) prøve å snakke med noen av jentene i gjengen eller c) ta kontakt med en av rådgiverne dine på skolen/helsesøster og fortell dem hvordan du har det/snakk med noen du stoler på. Før du gjør noen ting, så tenker jeg det er best å snakke med noen du stoler på for da kan du få bedre veiledning med tanke på at han/hun kjenner deg og vet hvordan du er som person. Kanskje du da kan få noen flere tips om hva du burde gjøre! Deretter så tenker jeg nok det er lurt å ta en ordentlig prat med A, men hvordan hun reagerer på det er vanskelig å forutsi. Hvis ting ikke ordner seg, så tror jeg det er best at du prøver å få ordentlig kontakt med noen av de andre i klassen din. Hvem vet, kanskje de er bedre enn de du faktisk prøver å bli ordentlig venner med nå? Jeg håper det ordner seg og at du får noen ordentlig gode venner tilslutt! Lykke til!

2.Har du noen tips til hvordan jeg kan tenke mer positivt? Har blitt flinkere det siste året med å tenke at for hver vonde ting er det noe godt. At det vonde er noe jeg må komme igjennom for at noe fantastisk skal skje. Før jeg legger meg skriver jeg ned både gode og dumme ting som har skjedd den dagen. Har du noen flere forslag?

Så bra du tenker sånn! Jeg synes du er flink og fortsett å skriv ned positive og negative ting som har skjedd hver dag. Hm, jeg kommer ikke på noen flere forslag akkurat nå, men jeg kan se om jeg finner noen gode tips på nettet. *Noen minutter seinere* Ja, jeg fant noen tips her!

Ha en fin dag videre!

- Christine

#venner #venninner #konflikt #utadvent #sjenert

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

21.02.2014 kl.17:06
Kategori: Quotes 1 kommentar

- Christine

//Kommenter her

Det er som om jeg kommer til å like han foralltid

19.02.2014 kl.18:45
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Hei, først vil jeg bare si at du er utrooooolig flink med å svare på spørsmål! Du er kjemefin og veldig smart! ....la oss komme til saken.

J13

Jeg og en gutt, la oss kalle han Mohamed ble sammen i april. Han er 99 og jeg 00'er. Vi var sammen i 4 mnd før det tok slutt. Jeg tenkte jeg kom til å gå over han så jeg tenkte ikke så mye på det den første måneden. Btw, vi går på samme skole. Når skolestart nermet seg ble jeg bare mer og mer nervøs. Vi hadde ikke snakka på chat eller noe etter at det tok slutt. Men i oktober- november begynte vi å snakke igjen. Det var som om alle følelsene kom tilbake, jeg ble forelsket helt på nytt. Jeg tror han hadde greid å gå over meg, men det klarte ikke jeg. Jeg ble mer og mer forelska. Vi hakke snakket siden nyttår, og det er utrolig vanskelig å glemme han. Jeg likte han 6 mnd før vi ble sammen. Så det har gått over ett år nå, jeg lurte på om du hadde noen tips til å gå over han? Jeg prøver så mye men det går bare ikke. Han er den eneste jeg tenker på, KONSTANT. Det er litt irriterende dersom han er over meg ( i mine meninger) og jeg fortsatt sliter. Det er som om jeg kommer til å like han foraltid, jeg vil komme meg over han og ikke tenke på han, ikke se på han når han er i nærheten, ikke bli nervøs da jeg snakker til en annen og hann kan høre det. Jeg vil komme meg over han.... Men det går ikke. Jeg trenger din hjelp




Hei, kjære deg! Tusen hjertelig takk!

Jeg synes ikke det er rart at du sliter med å komme deg over han, spesielt når dere går på samme skole og får sett han kanskje hver dag! Jeg har svart på flere liknende spørsmål og de finner du hvis du bruker søkeboksen som jeg har her på bloggen. Søk på kjærlighetssorg så vil du finne en del innlegg som jeg har lagt ut tidligere og jeg tror de kan komme til stor hjelp!

Klem, Christine

#forelskelse #kjærlighetssorg #kjærlighet #tips

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

19.02.2014 kl.17:50
Kategori: Quotes 2 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

17.hver måned = send-inn-spørsmål-dag!

17.02.2014 kl.15:51
Kategori: 17.hver måned 7 kommentarer

Nå kjære lesere, har det blitt den 17. dagen i måneden. Som jeg har lovt dere, så vil dere ha muligheten til å sende inn spørsmål her på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) I DAG.

NY REGEL: Du kan bare sende inn TRE SPØRSMÅL.. Hvis du skriver mer enn tre, tar jeg ikke med de siste spørsmålene dine.

Alle spørsmålene som blir sendt inn i dag, enten på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@gmail.com) vil bli besvart av meg, Christine
 . Hvis du sender inn spørsmål på mail, vil ikke spørsmålet komme her på bloggen. Alle spørsmål som kommer inn før 00.00 vil bli besvart. Hvis du sender inn spørsmål etter kl. 00.00, vil spørsmålet ditt IKKE bli besvart. Da må du eventuelt vente helt til den 17. neste måned (Du kan lese hva som er grunnen til det HER), eller du kan sende inn spørsmålet ditt inn til ung.no eller klara-klok.no.

HVA KAN JEG SPØRRE OM?
Du kan spørre om ABOSULUTT ALT! Har du problemer hjemme, ting du ikke tør å snakke med foreldrene dine om, eller det er bare noen ord du lurer på hva betyr, så kan du sende inn spørsmålet ditt.

HUSK 1: Dette er ikke en ''vanlig'' spørsmålsrunde om meg og min blogg.
HUSK 2: Jeg er ingen lege, og dermed blir det litt vanskelig å svare på spørsmål som man må gå til en lege for å få svar på!  

TIPS: Søk i søkeboksen øverst på bloggen om det du lurer på før du sender inn spørsmål. Det kan hende at jeg har svart på et lignende spørsmål, hvis du ikke finner det du lurer på, kan du sende inn spørsmålet ditt :) 

Horror13_large
\\

HVA MED MIN IDENTITET? VIL FOLK SE HVEM JEG ER?
Nei! Jeg legger ikke ut navn eller noen ting, så det er veldig vanskelig for folk å finne ut akkurat hvem du er. Det eneste du trenger å skrive, er om du er jente eller gutt og hvor gammel du er. Det er alt jeg trenger å vite. Hvis du som sagt ikke vil at spørsmålet ditt skal komme ut på bloggen fordi du er redd for at noen skal kjenne deg igjen i det du skriver osv, kan du sende inn spørsmålet på mail og da er det bare jeg som ser det og INGEN ANDRE.
 

NÅR KOMMER JEG TIL Å FÅ SVAR? 
Det avhenger i hvilken rekkefølge spørsmålet ditt har kommet inn i og hvor mange som har sendt inn spørsmål. Jeg kommer til å legge ut svar på 1-3 spørsmål hver dag, så hvis spørsmålet ditt er blant de 3-4 siste, så kommer du til å få svar på spørsmålet ditt til sist. Skjønner?

Tumblr_m2g3ti1ovk1qet0epo1_500_large
\\

LES DETTE FØR DU SENDER INN SPØRMÅLET DITT:
Du burde være klar over at det er en helt vanelig 18 19 20 års gammel jente som kommer til å svare på spørsmålet ditt (som kanskje vet litt mer om saker og ting enn andre). Hvis du synes det er feil at en tenåringsjente skal svare på spørsmålet ditt, så kan du sende inn spørsmål til ung.no eller klara-klok. Der er det VOKSNE og fakfolk som svarer.

Det som er selve ideen, er at jeg er tenåring selv og jeg kan svare på det nivået dere/vi er på. Jeg kan mye lettere kjenne meg igjen i saker og ting dere spør om, enn en voksen person kan. Altså vil jeg at dere skal se på meg som en ''storesøster'' (til og med ''lillesøster'' i noen tilfeller) som dere kan spørre alt om.

SLIK ER FRAMGANGSMÅTEN MIN NÅR JEG SVARER PÅ SPØRSMÅL:
Aller først er svaret mitt basert på ting jeg kan fra før av. Deretter sjekker jeg at det svaret jeg gir, er mest mulig korrekt, slik at jeg IKKE gir et svar som er ''langt ute på jordet''. Altså at svaret er helt feil. (Da sjekker jeg i bøker/internett om den informasjonen jeg gir, er riktig). Jeg legger alltid med kilder hvis jeg benytter meg av slike ting. 

(Noen ganger kommer det inn veldig alvorlige spørsmål eller ting jeg ikke er helt 100% sikker på. Da ber jeg den personen som har sendt inn spørsmålet om å kontakte ung.no/klara-klok.no.)

-Christine

Nå er det bare å sende inn spørsmål!

//Kommenter her

Mitt første kyss #85:Glad mitt første kyss var med min bestevenn!

14.02.2014 kl.20:00
Kategori: Mitt første kyss 0 kommentarer

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: leserinnlegg@gmail.com
-Christine


Mitt første kyss var da jeg var 13år. Jeg skulle møte bestevennen min siden han hadde vært i USA og jeg hadde savnet han såå mye! Han gikk til meg og jeg møtte han på veien. Vi satt oss ned på en fotballbane før vi gikk til meg. Jeg sa jeg var veldig trøtt siden jeg hadde vært oppe hver kveld for å snakke med han. Han ba meg legge meg ned med hode i fanget hans. I starten lå vi bare å lo og hadde det veldig morsomt.

cute couple | via Tumblr
\\

Etter en liten stund bøyde han hode ned og lukket øynene. (Dette var ikke helt plutselig så det var ikke kleint liksom) Han kysset/klinte med meg. Det var helt greit. Ikke det beste kysset, men ble ikke det siste den kvelden! Urolig hyggelig og glad mitt første kyss var med min bestevenn!

- Anonym

//Kommenter her

Valentine

14.02.2014 kl.18:16
Kategori: Forelskelse 1 kommentar

Happy valentines day guys\\

True love\\

Klem, Christine

//Kommenter her

Jeg skulle bli sexleketøyet hans...

12.02.2014 kl.19:13
Kategori: Leserinnlegg 0 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Skrevet 21.08.2013

I starten av skole året når jeg gikk i tiende hadde jeg en periode hvor jeg forsket veldig på hvilke gutter som passer til meg, når det kommer til både kompiser og kjærester. Jeg fikk en del nye venner og kjærester i løpet av året (2011). En gutt (la oss kalle han Sander) snakket til meg på facebook og lurte på om jeg hadde lyst til å være med han og noen kompiser på kino, jeg svarte selvfølgelig nei for jeg kjente ingen av disse guttene og syns da at det ikke var noe vits. Jeg visste ikke den dagen at Sander skulle bli min verste fiende.


Etter at Sander hadde snakket med meg den ene gangen, begynte vi sakte men sikkert å prate mer og mer sammen hver eneste dag. Vi avtalte at vi skulle møtes etter et par uker med snakking over facebook, og vi møttes for første gang utenfor et kjøpesenter. Vi bestemte oss for at vi skulle dra hjem til han slik at vi kunne bli bedre kjent med hverandre, og så skulle jeg bli hentet av mamma'n min seinere på kvelden når jeg ringte. Når vi var kommet hjem til Sander gikk vi opp i andre etasje og gikk inn på rommet hans. I starten var det kleint og ekkelt å være der, men det gikk fort over - trodde jeg. Vi begynte etter hvert å begynne å prate sammen og bestemte oss for å se på film. Vi satte på filmen, og i løpet av 15 - 20 minutter merket jeg at han hadde satt seg nærmere meg. Han så bort på meg og kikket mot meg, plutselig lente han meg mot meg og kysset. Jeg kysset så klart tilbake, selv om det kysset ikke betydde noe for meg. Kyssing gikk over til klining, og klining endte opp med klåing. Alle klærne våres var av etter en liten stund, og det endte fort opp med at vi nærmet oss å ha sex. Jeg som var så ung på den tiden tenkte ikke  noe over det, og sa ja til å ha sex med han. Det var min første gang. Det var vondt, og jeg gråt. Jeg hadde lyst til å hyle av smerte, men den smerten jeg følte den dagen var ingenting i forhold til det jeg skulle oppleve seinere.
Når vi var ferdige kledde vi på oss og vi fikk ned i stua der ingen var hjemme, og etter en times tid ringte jeg mamma'n min og ba hun hente meg. Når jeg hadde kommet hjem hadde jeg plutselig fått forhold forespørsel på facebook - og jeg kjente at frykten kom. Tankene begynte å sette i gang, og jeg ble nervøs. Jeg godtok forholdet på facebook fordi jeg egentlig ikke turte å gjøre noe annet, og fra den dagen hadde han bestemt seg for at vi skulle være kjærester og jeg skulle bli sexleketøyet hans.. 

Not Only Photos Set11 - image #1359009 by nastty on Favim.com
\\

Dagene gikk og vi møttes absolutt hver eneste dag. Jeg hadde ikke følelser for denne gutten, jeg begynte å kjenne frykt for denne gutten etter alt jeg etter hvert fikk høre om han og hva jeg opplevde selv. Jeg følte også skam over det som hadde skjedd tidligere. Absolutt hver eneste gang vi var med hverandre så hadde vi sex, uten av jeg ville - flere ganger om dagen. Selv om jeg sa nei, tvang han av meg klærne presset kuken sin inn i meg. Det var vondt, og det ødela kroppen min. Jeg følte skam over meg selv. Jeg ville vekk fra dette her, men jeg turte ikke - jeg var redd for hva han ville gjøre med meg om jeg gikk fra han. Jeg gråt meg selv i søvn hver eneste kveld, og latet som at jeg var forelsket og lykkelig om dagen. Han var nå blitt min verste fiende og jeg var livredd for han. Vi var sammen i et par uker, og i løpet av den tiden ble jeg psykisk ødelagt. Jeg begynte å kutte meg. Jeg turte ikke gå ute, for jeg følte alle viste alt. Jeg følte folk så ned på meg og pratet stygt. Slik var det for meg etter at forholdet tok slutt. Han hadde rett og slett brukt meg som et sexleketøy, og når jeg var brukt opp så stakk han. 

Han voldtok meg rett og slett den tiden vi var sammen, og jeg sliter fortsatt med det - men ikke sånn som før. Jeg har også sluttet å kutte meg, så det er ikke noe jeg sliter med lenger. Men jeg sliter fortsatt med meg selv psyskisk.

- Anonym

#mishandling #voldtekt #følelser #kjæreste

//Kommenter her

Dagens

12.02.2014 kl.17:49
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Noen tips om hvordan jeg kan bli mindre fnisete?

11.02.2014 kl.18:53
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
J16

1. Jeg kan vel si at i det siste har gutter oftere snakket med meg og prøvd å få oppmerksomheten min. Jeg vet at det har noe med at jeg er blitt flinkere til å snakke med dem. Men jeg blir så fnisete, selv de jeg ikke liker og ikke tenker i de baner om engang. Har du noen tips om hvordan jeg kan bli mindre fnisete?




Hei!
Så gøy at du har begynt å få mer oppmerksomhet fra guttene rundt deg! Ja, det er ikke unormalt at man blir litt fnisete rundt gutter, spesielt de man liker. Det kan være flere grunner til hvorfor du føler deg fnisete, men det kan ha noe med at du mulig er litt nervøs/ukomfortabel. Noen blir veldig fnisete, noen surrer med ord og noen fikler med håret sitt når de er litt smånervøse når de snakker med gutter (eller jenter for den sakens skyld).Kanskje du syns det er ganske morsomt og spennende at du endelig har begynt å prate med gutter og da er det ikke noe rart i at man kan bli litt fnisete. Etter hvert som du blir mer komfortabel med guttene du snakker med så vil nok fnisingen din gå gradvis over, men det er helt naturlig! Nå vet ikke jeg hvor mye du fniser og sånt, men hvis du føler at det blir litt for mye så kan du prøve å roe deg ned og tenke at du prater med et helt vanlig menneske. Men som sagt fnising er en helt normal reaksjon og du behøver ikke å være flau over det!

2. Jeg får noen gang sånn mini-mensen to uker etter jeg har hatt det, eller en uke før jeg egentlig skal ha det. Det er ikke brunt så det kan ikke være rester av mensen i kjeden... Det er liksom "ferskt" (mensen rødt) og så stinker det, hva kan det være?



Har du alltid hatt det slik som dette? Noen jenter har uregelmessig mens og det høres ut som du har det, men jeg er ingen lege og jeg kan ikke si hva dette er. Så jeg råder deg til å sende inn spørsmålet ditt til klara-klok.no eller ung.no. En legesjekk skader heller ikke for da kan du få vite hvorfor du opplever dette. Enn så lenge kan du lese en artikkel om uregelmessige blødninger her.

3. Tips til å være mindre "guttegal"?

Du er 16 år og da er det helt normalt å være litt mer opptatt av gutter enn det du har vært tidligere. Det er nytt og spennende og derfor er det ikke rart i at man kan bli ganske opphengt i gutter. Noen er mer eller mindre interessert i gutter, men det er ikke skadelig uansett hvor opptatt man er eller ikke. Nå vet ikke jeg hva du legger i ordet guttegal, men hvis du synes det blir for mye så kan du prøve å begrense deg litt. Prøv å finn på noe annet enn å tenke på gutter. Gjør noe du syns er gøy! Men som sagt; det gjør ingenting å være litt guttegal!

- Christine

#mensen #gutter #forelskelse #guttegal #lege #uregelmessigmens #tips

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

11.02.2014 kl.18:02
Kategori: Quotes 0 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Det er hele 8 år siden!

10.02.2014 kl.18:45
Kategori: Spørsmål og svar 0 kommentarer

Leserspørsmål:
Hei!

Jeg er en jente på 22 år som har et ganske stort problem.

Jeg var sammen med en når jeg var 14 år, og vi var sammen i ca 3 måneder. Han slo opp med meg pga avstanden. Problemet er at enda nå, etter hele 8 år, har jeg fremdeles følelser for han. Jeg tror i alle fall jeg har det. Jeg føler kanskje at jeg ikke ble ferdig med han?

Jeg har vært i noen forhold, men etter kort tid dukker tanker om eksen min opp.

Da jeg traff min nåværende kjæreste og samboer, trodde jeg endelig at følelsene for eksen var borte. Vi har kjøpt hus og fått baby, men nå, etter 2 1/2 år, har jeg fått slike tanker igjen, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg og kjæresten har det relativt bra, men det er jo selvfølgelig en og annen ting man går i irriterer seg over, (Han drikker litt alkohol hver dag, og egentlig vil jeg ikke det pga babyen, men tør ikke ta det opp med han) som kanskje blir mange ganger værre fordi jeg tenker på eksen min hele tiden?

Vi har ikke noe kontakt i dag, men vi har "småflørtet" litt og tekstet litt tidligere før jeg traff kjæresten, han har invitert meg på besøk osv, men vi har ikke blitt til at vi har møttes etter at det ble slutt.

Jeg synes det er helt sykt å ha slike følelser for en jeg var sammen med da jeg var 14, og nesten ikke har møtt, og i tillegg er det hele 8 år siden! Jeg kjenner han jo knapt!!

Jeg føler meg utrolig slem ovenfor min nåværende kjæreste som har slike tanker og fantaserer om en annen, men jeg klarer ikke komme over han. Jeg ser på bilder av han hver dag, og har så lyst å skrive rett ut til han hva jeg føler, bare for å ha det gjort. Egentlig hadde jeg trengt en kraftig avvisning i fra han for å klare å komme over han, tror jeg. Men samtidig håper jeg innerst inne at det blir oss en dag.

Hjelp, hva burde jeg gjøre? :'(




Hei, kjære deg! Oj, litt av en situasjon du er oppi! Hvis han var din første forelskelse og kjæreste så er det kanskje ikke så rart at du fortsatt har gamle tanker og følelser for han i og med det ble slutt mellom dere pga avstand. I og med du ikke har noen negative følelser i forbindelse med han så tror jeg nok det er en av grunnene for at du fremdeles tenker og føler noe for han. Den første forelskelsen glemmer man aldri, men dere var bare sammen i tre måneder så hvordan forholdet deres egentlig hadde endt hvis dere ikke hadde vært i et avstandsforhold er vanskelig å si. Så jeg tror du er fortapt i gamle følelser fordi du føler at det ikke ble avsluttet ordentlig da, og at du kanskje mulig håper på at dere fremdeles blir sammen igjen en dag selv. Nå er du 22 år og det begynner tross alt å bli en del år siden nå og i tillegg så har du barn og samboer. Fra man er 14 år og fram til man er 22 så skjer det veldig store forandringer, noe som du garantert er klar over selv. Så selv om dere hadde det fint da dere var unge, så behøver det ikke å bety at det kommer til å bli like fint nå. Men man vet jo selvfølgelig aldri, og dere kan jo f.eks fått det veldig fint sammen den dag i dag, men med tanke på hvordan hverdagen din er nå så kan det bli ganske mye surr å prøve seg på han igjen. Men det virker som om du ikke vil forlate din nåværende kjæreste og satse på han andre igjen, noe jeg godt forstår! Ja, du har helt rett! Det er jo nesten sånn at du må virkelig bli avvist av han slik at du virkelig skjønner at det ikke kan funke.
Nå som ting begynner å bli veldig hverdagslig for dere og du har begynt å irritere deg over noen ting ved kjæresten din nå så kan jeg på en måte forstå at du begynner å drømme deg litt bort til hvordan det var med eksen din. Så jeg tror alt henger sammen og at du er i en litt vanskelig periode nå sånn følelsesmessig sett. Det hadde vært verre hvis du og eksen din fremdeles hadde møtt hverandre og pratet med hverandre ofte, men som du har skrevet så har du ikke møtt han siden dere var sammen da dere var 14. Dette er en ganske komplisert situasjon, men jeg tror det vil ordne seg og at følelsene dabber mer av etter hvert. Hvis det ikke gjør det så tror jeg det er lurt å prate med noen andre om det for du kan ikke fortsette å gå rundt å ha følelser for en eks som du ikke har kontakt med lenger.

Jeg er litt usikker på om det å skrive til han er så lurt for hvis han gir deg et positivt svar så er det stor sjanse for at følelsene du nå har er blir enda mer forsterket. Så mitt råd blir vel egentlig å prate med noen som kan hjelpe deg hvis det ikke går over og prøve å ordne opp i det parforholdet du nå har. Jeg vet ikke hvordan du egentlig har det i det forholdet du er i nå, men det kan jo være fint for dere å eventuelt ta noen timer hos en parterapeut? Da kan dere jobbe med deres problemer og styrke forholdet deres. Hvor mye drikker han daglig egentlig? Hvorfor gjør han det? Ja, jeg forstår at du blir bekymret for barnet deres, så jeg tror det er ganske lurt å ta det opp med han. Det kan jo tenkes at han begynner å drikke enda mer og da går det utover han og dere andre. Du kan gjerne snakke med noen du stoler på om det fordi den eller de personene kjenner jo deg og sikkert han, så da kan de komme med gode råd om hvordan du kan gå fram.  Jeg har funnet et spørsmål angående samboer og alkohol her. Jeg tror svaret kan komme til hjelp. Jeg håper alt ordner seg og jeg ønsker deg lykke til videre med barn og samboer!

Klem, Christine

#forelskelse #samboer #eks #alkohol #barn

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

09.02.2014 kl.18:27
Kategori: Quotes 1 kommentar

- Christine

//Kommenter her

Min første kjæreste #2: Han er virkelig perfekt for meg

08.02.2014 kl.18:16
Kategori: Min første kjæreste 6 kommentarer

Hvis du har lyst til å fortelle hvordan ditt første forhold var så kan du sende inn din historie til leserinnlegg@gmail.com. Hvordan møttes dere og hva fikk deg til å velge han? Jeg og flere ungdommer har lyst til å lese din opplevelse! 



Først må jeg få si at du har en kjempefin blogg, den er veldig lærerik for å si det sånn! Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om min første kjæreste om hvordan vi ble sammen og hvorfor det ble meg og han. Eller det er ikke min første kjæreste, men mitt første seriøse ordentlige forhold. Jeg velger ikke å være anonym og alt jeg skriver er helt sant!

Jeg og Robin som han heter ble kjent via noen venner sommeren 2013. Vi snakket veldig mye på Skype og sånt og 20. september møttes vi for første gang. Jeg og venninna mi skulle på ungdomsklubben i nærheten og vi visste at det var mange kjent folk som skulle dit inkludert Robin. Jeg så vennene våres var på vei mot oss, og jeg løpte mot dem. Gjengen vi var med skulle på senteret, men jeg ble heller igjen med Robin og vennene hans siden vi hadde det så fint.
Kvelden fortsatte og, jeg og Robin gikk ofte fra de andre. Vi hang mye sammen alene, men mye sammen med de andre også. Utover kvelden fikk jeg også vite at han likte meg og han fikk vite at jeg likte han også. Kvelden tok slutt og vi måtte hjem vært til vårt. 




Vi savnet hverandre veldig og etter 10 dager møttes vi igjen alene. Vi gikk rundt i byen som vi oftest møtes i. Vi bor ikke så langt unna hverandre egentlig, men vi møtes oftest der da. Vi gikk hvertfall rundt i byen og satte oss ved brygga. Vi satt der lenge og plutselig var det bare 10- 15 min til han skulle dra. Vi gikk og satte oss på en skikkelig lav krakk og sånn plutselig spurte han meg: "Skal vi bli sammen?" og jeg sa: "Ja". Veldig rar måte jeg sa det på, men det gjør ikke noe. Første kyss var ekstremt kleint egentlig, går mye bedre nå for å si det sånn. Ja for vi er fortsatt sammen, og er dere litt gode i matte finner dere ut datoen vi ble sammen på også!
Som sagt er vi jo fremdeles sammen og vi er sammen ofte. Vi har opplevd mye og hatt både oppturer og nedturer. Vi har vært på date, jeg har sovet hos han og, vi har til og med vært på ball sammen, og mye mye mer! Vi har hatt så utrolig mange fine minner sammen og jeg har det så bra med han. 

Grunnen til at det ble meg og han er ganske enkel, vi begge hadde heldigvis følelser for hverandre. Og jeg veit at mange jenter der ute sier at de kommer til å være singel for alltid, men dere tar feil! Hver og en av dere kommer til finne den rette en dag samme hvor lang tid det vil ta!
Grunnen til at jeg fikk følelser for Robin er fordi han er virkelig perfekt for meg. Han er utrolig snill, og veldig kjekk og alt det der, haha! Men han er en person jeg kan snakke med alt og ingenting om og, det at jeg kan stole på han betyr utrolig mye for meg. Han veit åssen han skal behandle en jente og han gjør meg til verdens lykkeligste jente. 

 

- Ann Helen, snart 16år

#minførstekjæreste #forelskelse #kjærlighet #kyss

//Kommenter her

Dagens teenagerposts

07.02.2014 kl.17:04
Kategori: Quotes 2 kommentarer

- Christine

//Kommenter her

Jeg blei etterhvert så tynn at klærne mine ikke passet

05.02.2014 kl.17:07
Kategori: Leserinnlegg 0 kommentarer

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til leserinnlegg@gmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen.

-Christine


Teksten ble skrevet 15.08.13

Jeg var veldig nær med å dø. Når jeg tenker tilbake skjønner jeg ikke hva jeg tenkte på, jeg var fornøyd med kroppen min. Men som alle andre hadde jeg komplekser. Jeg synes jeg hadde får mye fett på magen, jeg brukte en hell kveld å berre se meg selv i speilet å finne ting som er feil. Jeg ville vere så victoria secret modellene. Jeg ville ver perfekt. Jeg blei ukonsentrert på skolen, det eneste jeg kunne tenke på var meg tynn, perfekt og vakker. Jeg begynte å hoppe over måltider. Jeg spiste berre et måltid om dagen. Di dagene jeg spiste mer enn et måltid, straffet jeg meg selv med å ikke spise neste dag. Jeg spiste ikke ordentlig mat enngang. Maten jeg spiste var et eple, salatblader og di dagene jeg ville kose meg kunne jeg spise nudler. Etter en måned hadde jeg gått ned 5,5kg, jeg blei irretert på meg selv. Jeg synes tallet var lite å jeg sluttet å spise nudler å epler. Mamma blei bekymret får meg. Hun skjønte ikke hvorfor jeg aldri spiste middag. Hun spurte meg hver dag om jeg ville ha middag, men da løy jeg med å si jeg hadde spist så mye på skolen.

Lunch #vsco #vscocam #juice #orangejuice #salad #fruitsalad #sandwich #vegetarian #coffee #eatclean #cleanfood #healthyfood #healthy #healthylunch #edrecovery #food #foodporn #instafood #lunch #dinner #healthylunch Web Instagram User » Followgram
\\

Jeg blei etterhvert så tynn at klærne mine ikke passet. Buksene mine kunne jeg ikke ha på meg lenger. Mamma måtte sy inn klærne mine, jeg ble trøtt,sliten å lei av livet. Jeg orket ikke mer, jeg ville berre ligge i sengen å sove. Jeg ville berre sitte inne å se på alle modellene som var tynne. Jeg synes jeg ikke var vakker selvom jeg hadde gått ned 15kg. Månedene gikk å eg skulket skolen, jeg ville ikke vise meg før jeg var perfekt. Når jeg såg meg i speilet, så synest jeg at jeg var stygg,feit å et misfoster. Jeg syntest alle vennene mine var vakkre. Jeg misunnet selvtilliten deres. Jeg gikk fra å vege 58kg til å vege 40kg, jeg lovte meg selv at jeg skulle slutte når jeg vegde 43kg, men jeg var ikke fornøyd. Jeg bestemte meg å gå på skolen, men jeg ble kalt et beinrangel. Jeg sprang hjem når dagen var over, mamma ville snakke med meg å jeg fikk beskjed om at jeg sku spise idag. Jeg sku spise middag, jeg prøvde men jeg ble kvalm av tanken på mat. Jeg ble redd mat, mat skulle ikke hver nær meg. Jeg besvimte i dysjen og jeg blei innlagt på sjukehus. Di sa jeg var syk, jeg ble innlagt på et annet sjukehus etter det. Da fikk jeg hjelp å ble bedre. Jeg ble utskrevet å jeg fikk komme hjem, men jeg gikk raskt tilbake til å bli redd mat. Denna gangen ble det verre, kroppen min fikk nok. Hjertet mitt stoppet, å legene sa det var et mirakel at di fikk liv i meg. Jeg var så redd mat, at jeg ikke klarte å spise det jeg fikk. Det gikk ikke. Jeg gråt hver gang jeg fikk mat forann meg. Det ble så ille at di tvingte meg til å spise.

Perfect
\\

Jeg gråt av hver eneste bit jeg fikk, jeg prøvde å hver tapper å jeg spiste alt. Jeg ble mett, jeg hadde ikke følt meg mett på lenge. Jeg spiste selv neste dag å neste dag etter det, jeg ble bedre. Jeg var ikke lenger redd mat, jeg følte meg bedre. Etter jeg ble utskrevet å ble frisk så gikk jeg forsatt til psykolog får jeg trengte det. Jeg innrømte at jeg hadde anorexia, jeg sa det endelig. Det er forsatt vanskelig for meg med å innrømme at jeg hadde anorexia, jeg er blitt redd ordet. Men jeg får forsatt hjelp å jeg skal begynne på ny skole. Til dere som sliter: dere skal vite at dere ikke er alene. Jeg begynner i 9.klasse nå og hvis jeg ikke hadde blitt frisk hadde jeg aldri begynt i 9.klasse. Får å ver ærlig var 8.klasse et helvette får meg men livet går videre. Takk for meg:)

- Anonym

#spiseforstyrrelse #mat #ulykkelig #familie #omsorg 

//Kommenter her

Dagens teenagerpost

04.02.2014 kl.16:25
Kategori: Quotes 1 kommentar

- Christine

//Kommenter her

Min første kjæreste #1: Etter to uker kysset vi for første gang

03.02.2014 kl.21:28
Kategori: Min første kjæreste 3 kommentarer

Hvis du har lyst til å fortelle hvordan ditt første forhold var så kan du sende inn din historie til leserinnlegg@gmail.com. Hvordan møttes dere og hva fikk deg til å velge han? Jeg og flere ungdommer har lyst til å lese din opplevelse! 


Jeg møtte kjæresten min i starten av skoleåret, på kiosken, igjennom en kompis av meg. Jeg husker jeg syntes han var skikkelig rar, og han stirret på meg hele tiden. Da holdt jeg på med en han bodde på hybel ilage, så jeg var der ganske ofte.

Det gikk noen dager, og han stirret fortsatt, veldig mye på meg. Jeg gikk rundt å sa hele tiden at "han duden der creeper meg ut, han stirrer så mye". Det gikk kanskje to uker, før jeg plutselig innså at jeg var stupforelsket i han. I tillegg var han ofte hos noen som bor under meg, så jeg møtte på han ganske ofte, han brukte å gå fordi vinduet mitt, og vi brukte å smile til hverandre.
Jeg er ikke sikker på hvordan det startet, men jeg begynte å legge mer merke til han. Jeg begynte å legge merke til smilet hannes, og hvor snill han var. Jeg startet og stalke han på facebook, og lå å smilte bredt til meg selv kveld etter kveld. Til slutt var det slik at jeg dro kun til han jeg holdt på med for å møte han herre jeg var så forelska i, la oss kalle han Ole. 

Facebook
\\

Jeg begynte å skrive til han, og jeg kuttet ut han andre fyren jeg holdt på med. Det var ganske åpenlyst at Ole likte meg i og med at han stirret så mye på meg, og det fikk meg til å bli enda mer forelsket. Jeg begynte å dra på besøk til Ole, og vi begynte å se filmer ilag, lekesloss osv. 

Dagene gikk, og etter to uker kysset vi for første gang. Jeg trodde ikke han hadde kysset med noen før. Vi lå i sengen, veeldig nærme hverandre, med munnen mine veldig nærme hannes, og det var helt mørkt i rommet, så jeg så ingen ting. Plutselig traff leppene inntill hverandre, å vi begynte å kline. Det var så fint, men det sluttet ganske fort, og jeg ble så overrasket over hvor flink han var. Da jeg dro, lå han på senga, så drog han meg ned til han, og han kysset meg. Det første jeg gjorde da var å ringe alle vennene mine når jeg gikk hjem, å fortalte de det. Jeg var SÅ glad husker jeg! Hadde pratet så mye om han, og jeg var virkelig forelska. 

 Untitled
\\

Vi har hatt det så bra ilag til nå. Jeg har aldri hadd sånner følelser for noen før, og jeg blir så lykkelig av å være med han. Han har verdens fineste smil, og personligheten hannes er så god. Det gikk ca 4-5 måneder før vi hadde sex for første gang, jeg var ikke jomfru, men jeg tror han var det, men jeg er ikke helt sikker. Det var HELT fantastisk.  
Nå har vi snart vært ilag i ett halvt år, å han er virkelig verdens beste. Vi har ikke sagt til hverandre at vi elsker hverandre enda, selv om jeg elsker han. Hvis ikke han sier det før halvårsdagen vår, skal jeg si det.  Uten han og den tunge perioden jeg har vært igjennom nå, hadde jeg aldri klart meg. Han er virkelig verdens beste, og jeg faller mer for han hver dag som går <3

- Anonym

Taggs for dette innlegget: #kjærlighet #forelskelse #mittførstekyss #kyss #kjæreste #sex

//Kommenter her

Tror du det er deilig å fingre?

02.02.2014 kl.20:53
Kategori: Spørsmål og svar 1 kommentar

Leserspørsmål:
Hvordan merker man at man får mensen? Hvordan vet man når det kommer i måneden? Tror du det er deilig å fingre???




Hei, du!

Her får du all informasjon du trenger å vite om mensen og her kan du lese ett innlegg som handler om å bli kjent med kroppen sin.

- Christine

Taggs for dette innlegget: #pubertet #ungdomsperioden #kropp #seksualitet #mensen 

//Kommenter her

Min første kjæreste-innlegg

31.01.2014 kl.17:26
Kategori: Min første kjæreste 0 kommentarer

Leserønske:

Hei, har bare et leserønske. Kan du ha slik at leserne kan sende inn hvordan de møtte kjæresten sin/ hvordan dem ble sammen for første gang? Akkurat slik du hadde med mitt første kyss og min første gang.


Hei!

Det var ikke ett dumt forslag!

Hvis du har lyst til å fortelle hvordan ditt første forhold var så kan du sende inn din historie til leserinnlegg@gmail.com. Hvordan møttes dere og hva fikk deg til å velge han? Jeg og flere ungdommer har lyst til å lese din opplevelse! 

 

♡
\\

 

mine\\

Untitled
\\

- Christine


//Kommenter her

ungdomsperioden





Christine, 21 år, Drammen

Dette er er en blogg for ungdommer! Jeg skriver om ting som interesserer ungdommen. På bloggen min kan man absolutt få alt fra A til Å. Flauser, informerende innlegg, alvorlige temaer, samt den 17. hver måned har jeg det slikt at leserne kan sende meg inn spørsmål om alt mulig rart og jeg svarer dem på en seriøs måte.

Så å si alle bildene er hentet fra tumblr.com. Under hvert bilde ser du dette tegnet: \\ <-- det er direktekilden.





bloglovin

Kategorier



17.hver måned / 40 days challenge / Alvorlige temaer / Bilder / Blogg / Bøker / Christine / Dagens flause / Dagens tips/dagens anbefaling / Design / Favorittblogger / Favorittfilmer / Film / Forelskelse / Følelser / Gutteting / Helse / Hud / Humor / Hverdag / Jentekropp / Jenteting / Jul / Konkurranse / Kropp / Leserinnlegg / Leserønsker / Marte's blogghjørne / Mat / Meninger / Min første gang / Min første kjæreste / Mitt første kyss / Musikk / Prevensjon / Quotes / Seksualitet / Skjønnhet / Skole / Sponsor / Spørsmål og svar / Tv / Ungdomsperioden /

Akriv



Desember 2014 / November 2014 / Oktober 2014 / September 2014 / August 2014 / Juli 2014 / Juni 2014 / Mai 2014 / April 2014 / Mars 2014 / Februar 2014 / Januar 2014 / Desember 2013 / November 2013 / Oktober 2013 / September 2013 / August 2013 / Juli 2013 / Juni 2013 / Mai 2013 / April 2013 / Mars 2013 / Februar 2013 / Januar 2013 / Desember 2012 / November 2012 / Oktober 2012 / September 2012 / August 2012 / Juli 2012 /

Annonser



    B L O G G L I S T E N . N E T Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten Norske blogger

    GRATISDESIGN AV



hits