ungdomsperioden

Jeg er en jente på tretten snart fjorten år, som gjerne vil fortelle deg noe jeg har opplevd/opplever og stille deg et spørsmål.

Vi møttes første gang på bussen, jeg spurte om jeg kunne sitte meg vedsiden av han siden det ikke var ledig noen andre steder. Han svarte ja, og satte seg litt lenger inn slik at det ble plass til meg. Førsteinntrykket var at han var utrolig sjarmerende og at han hadde utrolig pene øyne. Håret hans var kort- "skinna". Han hadde mørke øyne og var sjenerellt ganske mørk. Nesen hans var akkurat passe lang og han hadde tydlige skinbein. Han hadde på seg slitte joggesko og hettejakke og joggebukse. Dette husker jeg fordi jeg studerte han fra topp til tå. Han så fantastisk ut. Etter å ha sittet der en stund gikk han av. Jeg tenkte på han alle døgnets timer, jeg trodde jeg var forelska.

Jeg var i byen tre dager etter jeg hadde sittet ved siden av han på bussen. Han satt der. Rett forran meg på den store bussterminalen. Tre dager etter den pinlige stillheten på bussen. Han så på meg. Jeg så på han. Øynene våre møttes. Etter noen sekunder spratt det bare at av meg "vet du når 01-bussen kommer?" "ja, den kommer om ti min" svarte han og smilte "skaø du ta den?" spurte han meg, jeg kunne se at han var nervøs. "ja" svarte jeg, "jeg å" sa han.

Etter dette gikk smatalen ganske lett. Bussen kom og vi gikk inn. Jeg tok i øreproppene med musikk. "hva hører du på?"" spurte han, jeg tok ut den ene proppen og la den forsiktig inntil hans øre. Bruno mars- just the way u are. der satt vi med vær vår propp i øret. Han la armen rundt meg. Jeg la hodet mitt på skulderen hans. Etter en stund fikk jeg vite nummeret hans og at han het daniel og nummeret hans. Han skulle av på Kiwi. Det skulle ikke jeg, med jeg gikk av der jeg også. Daniel skulle bare kjøpe noe sjokolade så vi gikk inn på kiwi. Vi ble møtt av et stort skilt "røde roser 3 for 2-kun i dag!!" daniel tok tre roser. Var de til meg?

Da vi kom ut av butikken ga han meg rosene, "disse er til deg, jentami" sa han. Jeg rødmet. Han klemte meg. Holdt meg tett inntil seg og kysset meg på pannen. Vi satte oss på en benk da daniel sa "er vi kjærester nå?" ja svarte jeg.

Vi kysset og kysset og kysset og kysset helt til jeg måtte hjem. Vi ble enige om å møtes i byen dagen etter. Han ble raskt inntrodusert for min familie og jeg for hans. Vi er sammen i dag og har vært det siden sommern 2010. Vi har ikke hatt sex enda, men vi har snakket om det. Han har spurt meg en gang om jeg følte meg klar (i og med at han går i 9. Og jeg i 8. Så er han ett år eldre en meg) jeg svarte at jeg ikke følte meg klar og han sa at det var greit og at han aldri kom til å presse meg til noe jeg ikke ville. Idag er vi fotsatt kjærester og vi har det kjempefint sammen.

Det jeg lurer på er om detter er normalt og plutselig bli kjærester..???

Og om det er dumt av meg og ikke være klar for sex...?