ungdomsperioden

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

-Christine

Ville hun? Skulle hun? Burde hun? Hun ble svimmel av sine egne tanker. Var hun virkelig riv ruskende gal? Hun trengte å få tankene på noe annet. Hun satte seg ned i den nyanskaffede sofaen i mykt skinn, og begynte å bla iherdig i et interiørblad. Kanskje trengte hun bare en ny lampe? Eller hva med den fine skjenken i eik? Nei, se, der var jo den lenestolen i semsket, beige skinn som hun hadde sett på så lenge. Kanskje ville hun slutte å tenke all slags tanker hun absolutt ikke burde tenke, hvis hun bare hadde hatt den lenestolen?

\\

Huset hun bodde i hadde blitt riktig så flott. Da de først hadde kjøpt det, hadde det vært litt av et oppussingsprosjekt. Men de hadde fått det til sammen og skapt et hjem ? hun, hennes elskede mann og deres to døtre. Hun elsket virkelig huset og hun elsket familien sin. Mannen hennes var høy, mørk og veldig flott. Samtidig var han også så snill og god at hun ofte fikk dårlig samvittighet for å være sur eller irritert på han. Han gjorde egentlig aldri noen feil. Han jobbet dagen lang for å tjene penger til familiens utgifter, og når han kom hjem, viet han all sin tid til barna og til henne. Det var bare hun ? det var hun som gjorde feil. Det var hun som bar på slike dumme tanker og lyster. Hvorfor ville hun bort fra alt hun elsket og forgudet?

\\

Det var kun en time til han og barna kom hjem nå. Hun ville fortelle han om lenestolen, og hun visste at han kom til å kjøpe den til henne. Det skulle bli fint. Fint med en forandring, noe nytt, noe hun ønsket seg. Hun begynte å stable alle bladene som lå spredt på bordet, satte fram telys og en serviettholder som en av døtrene hadde malt i barnehagen. Selv om alt var bare rot i hodet hennes, skulle det i alle fall se litt ryddig og ordentlig ut i huset. Hun gikk fra stuen og beveget seg gjennom soverommet og inn på badet. Ingen hadde vel skade av at hun så litt ordentlig ut hun også. Hun børstet pudderkosten lett over det bleke ansiktet. Speilbildet hennes kikket alvorlig på henne. Hun unngikk å stirre seg selv i øynene, og fikk heller øye på kofferten som stod bak henne inne på soverommet. Brått snudde hun seg og gikk med raske skritt ut av badet og bort til det store klesskapet som stod ved siden av sengen. Deretter rev hun ut klesplagg etter klesplagg, og stappet det dramatisk nedi kofferten. Da den var full, trakk hun pusten dypt og hørte at utgangsdøren nede ble låst opp. De var hjemme.

\\

''Hei kjære!'' Han smilte et slitent smil til henne da hun kom mot han. Dressen hans var blitt litt småkrøllete, og håret hans var en anelse mer rufsete enn da han dro hjemmefra. Barna hadde for lengst sparket av seg støvler og sko, og forsvunnet opp på rommene sine. ''Har du hatt en fin dag'' Spurte han. Hun nikket, og løftet hånden for å ordne på håret hans. Før hun rakk å gjøre noe som helst, tok han tak i hånden hennes, og trakk henne inn i et lidenskapelig kyss. Berusede følelser fòr gjennom henne, og hun glemte alt om tid og sted. Han smakte så godt og duftet så herlig! Han brøt kysset, men følelsen satt i henne ennå. Her hadde hun gått hele dagen og båret på denne tunge lysten om noe nytt, men med kun ett kyss ble lysten forandret til en helt annen følelse. Hun kunne ikke beskrive akkurat hva hun følte, men at det var noe bra - det kjente hun. Hun smilte til mannen sin, og han svarte med de tre enkle, men dog verdifulle ordene ''jeg elsker deg''.

\\

Middagen den kvelden hadde aldri smakt bedre. Hun bar kun på gode tanker, og når hun nå stod å vasket opp, kikket hun elskverdig på sin hjelpsomme mann som satt å hjalp den eldste datteren med leksene. Hun hadde virkelig alt ? verdens beste mann, søte og snille barn og ikke minst dette flotte huset som egentlig ikke trengte noen ny lenestol. Hun gjorde seg ferdig med å vaske, og listet seg deretter opp på soverommet. Der stod kofferten, like fullpakket som da hun forlot den. Hun tok tak i den, slepte den langs gulvet og dyttet den så godt hun kunne inn i skapet. Der kunne den ligge, også ville hun ta seg av den i morgen. Nå skulle hun nemlig tilbringe tid med sin perfekte familie.

\\

Neste morgen var hun virkelig i lykkerus. Kvelden dagen i forveien hadde vært så fin. Det var mye som hadde gått opp for henne og den tunge lysten hadde blitt erstattet med noe annet - en slags aksept. Hun befant seg nå i en taxi på vei til flyplassen. Kofferten lå i bagasjerommet og smilet var klistret om munnen hennes. Hun visste at mannen og barna ville forstå. Hun elsket dem, men et godt liv for henne var ikke hjemme i det flotte huset - og en lenestol i semsket, beige skinn ville ikke forandre det. Taxien stoppet, hun hoppet ut, tok med seg kofferten og skyndte seg i retning terminalen. Hvor skulle hun? Hun hadde ingen anelse, men uansett så bare visste hun at det ville være veien til ''perfekt''.

- Skrevet av Marte C.B
Hun har også skrevet ''Ung mor - ingen skandale'' som du kan lese HER.