ungdomsperioden

Leserspørsmål:
j14
Hei, hovrdan finner man egentlig seg selv? Jeg har virkelig problemer med å finne meg selv, og min vennekrets. Dette har etterhvert begynt å tære veldig på psyken min, og alt jeg klarer å tenke på er alle de andre jentene på min alder som ser ut til å ha det perfekte liv. Jeg ble mobbet nesten hele barneskolen, av "bestevennene" mine, og dette har resultert i en ekstremt lav selvtilit og et veldig dårlig selvbilde. Jeg vil bare ha et perfekt liv, slik som alle andre...

\\

Svar: Hei, kjære deg!  Du er ikke alene om å stille det spørsmålet der. Hvordan kan man finne seg selv? Ungdomsperioden er en veldig stor del av livet der man prøver å finne seg selv. Man opplever så mye forskjellig og det skjer stadig nye ting som gjør at man blir litt eller mye forandret. Når man er 13-14 år tror man at man kanskje har funnet seg selv, men når man har blitt 17-18 år så innser man at man ikke er helt den samme personen man trodde man da man var rundt 13-14 år. Det er vanskelig å finne seg selv i ungdomsperioden. Ungdommer vil være ''som alle andre'' og ikke skille seg ut på en negativ måte. Det kan være hardt for noen. Man kan ikke si ''i dag skal jeg finne ut hvem jeg virkelig er'' fordi det går ikke. Det tar tid å finne seg selv. Normene og verdiene rundt deg er med på å skape deg til den personen DU er. Alle har en personlighet og jeg er sikker på at dine nærmeste kan beskrive deg på en fin måte.

Det er utrolig, utrolig mange som tenker akkurat det samme som deg. Alle andre har perfekte liv utenom deg selv. Men vet du hva? Det er bare tull. Ingen har et perfekt liv. Eller det er hvert fall uhyre sjeldent. Alle har problemer eller bekymringer i livet sitt. Enten kan de være store eller små. Det spiller ingen rolle. Til og med de som er på grensen til å ha et perfekt liv har ting de sliter med i hverdagen.

Det er ikke noe rart i at du har dårlig selvtillit og dårlig selvbilde med tanken på det du har opplevd. Det er så synd at mobberne ikke innser hvor stor skade de kan forårsake? Jeg har skrevet mer om mobbing HER. Jeg vet ikke om du har oppsøkt hjelp, men hvis det har gått så mye inn på deg det som skjedde på barneskolen, kanskje det kan være lurt for deg å snakke med noen om det? Kanskje foreldrene dine eller noen du stoler på kan være til stor hjelp. Til og med en psykolog kan hjelpe deg.

Du må ta tak i de positive tingene i livet ditt og fokusere på det. Spør dine nærmeste om de har et perfekt liv. Du vil garantert få et ganske overaskende og forskjellige svar fra dem. Kanskje de kan få deg til å tenke litt annerledes? Jeg tror neppe noen av dem kommer til å si ''Ja, jeg har et perfekt liv''.

Jeg håper noe av svaret jeg har gitt deg nå har hjulpet deg!

Klem, Christine