ungdomsperioden

Jeg er en jente på 14, snart 15 år. Det betyr at jeg går i 10. klasse. Men jeg føler meg ikke så stor. Jeg er 1.60 som betyr at jeg er lavere enn mange på trinnet. Men det har jeg alltid vært, så for meg er det ganske naturlig! Men jeg føler at jeg ser yngre ut enn de andre på trinnet og dette tenker jeg mye på. Personligheten er det ikke noe "galt" med, men det er ansiktet mitt. Tenk, om et år skal jeg begynne på vdg. og ingen kommer til å syntes jeg ligner på en vdg. elev... men trøster meg med at hvis jeg hadde vært født 7 dager senere, hadde jeg vært 97-kull og føler det ville passet med bedre.. Men når jeg er i utlandet, er det noe som blir så rart, da blir jeg tatt for å være eldre og det får jeg selvtillit av. Men så kommer jeg tilbake til Norge og "da er det på´n igjen"... Derfor gruer jeg meg noen ganger til å møte nye folk fordi de kanskje kommer til å reagere fordi jeg kan se litt yngre ut. En gang var det en som spurte om hvem som var eldst av meg og en 8. klassing, satser på at det var fordi hun var en halv meter høyere enn meg. Vet at personligheten er det viktigste, men det virker ikke sånn i ungdomstida. Har du noe råd eller tips til meg? Tror du jeg kommer til å forandre meg i løpet av dette året før vdg? Dette ble litt kronglete og kan virke litt overfladisk, det vet jeg! Men det trigger meg noen ganger.. Takk for svar!

Michael Jackson - You Are My Life ! :)