ungdomsperioden

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

-Christine

Da jeg gikk i 7. begynte jeg å snakke med noen gutter i 6. klasse, og noen av guttene var også venner av lillebroren min. Jeg fortsatte å snakke med dem fordi jeg syntes en av dem var utrolig søt, og i kanskje litt over en måned snakket vi sammen i hver dag i alle friminuttene.

De dagene jeg visste at han ene ville være borte, hadde jeg ikke lyst til å gå på skolen i det hele tatt, og de dagene han ikke var der ble jeg så utrolig skuffet at jeg nesten hadde lyst til å dra hjem. De andre guttene, kompisene hans, sa til meg at han likte meg veldig godt, men når de sa det foran han var han ganske barnslig og benektet det. Etter en liten stund begynte de å vente på meg og en venninne i gangen på skolen de dagene de sluttet tidligere enn oss, og så satt vi der lenge og bare snakket. Vi kunne sitte der i flere timer, og ofte var jeg ikke hjemme før klokken var nesten fem. I denne perioden hadde jeg en del krangler med bestevenninna mi, blant annet om han. Hun syntes det var helt utrolig flaut at jeg holdt på å falle for en som var ett år yngre, og jeg ble kjempelei meg og sint på henne for at hun kunne si noe sånt til meg. Si beste venn!
Etter hvert var vi bare mindre og mindre sammen etter skolen fordi jeg visste at hver gang vi fant på noe, endte det bare med at hun fortalte meg at hvis jeg ble sammen med han ville vi miste status og popularitet på skolen, og at det ville komme ut rykter og at folk ville slutte å være sammen med oss osv! Da jeg spurte henne om hun virkelig bryr seg så utrolig mye om status kunne hun svare "Gjør ikke du?" skikkelig frekt tilbake. I tillegg snakket hun masse om at han egentlig ikke var noe kjekk og hadde masse negativt å si om han.
Dette såret meg skikkelig, og da orket jeg rett og slett ikke å være mere sammen med henne hverken på eller etter skolen. Når jeg noen dager senere fikk spørsmål fra noen av mine beste guttevenner om det var sant at jeg ville ditche min beste venn for en yngre gutt ble jeg skikkelig lei meg. De hadde jo misforstått helt.

 
\\

Jeg skypet med denne gutten flere timer hver kveld, vi flørtet masse både på skype, chat og i virkeligheten, og jeg ble mer og mer forelska i han. En dag vi hadde turdag med hele skolen, ble vi sammen. Jeg var overlykkelig hele resten av dagen. Dagen etter, når vi møttes på skolen ble ting ganske kleint. Vi prøvde å late som ingen ting og fortsette som før, men det gikk bare ikke. Vi møttes og var i gangen etter skolen et par ganger de neste ukene, men det ble bare skjeldnere og skjeldnere. Den 1. april fikk han noen av kompisene sine til å dumpe meg for han, for så å si at det bare var aprilsnarr. Da begynte jeg å skjønne at forholdet vårt kanskje ikke var så veldig serriøst, og at jeg virkelig trengte min aller beste venninne å snakke med. Vi gikk en del turer hvor vi snakket om gutter og diskuterte det som hadde skjedd. Det var utrolig deilig å endelig kunne snakke ordentlig med henne igjen, selvom hun fortsatt snakket til meg som om hun var skikkelig skuffet over meg og syntes det var flaut at jeg var sammen med han. På skolen en dag begynte jeg å gråte etter et friminutt, og jeg satt i gangen mens det var time sammen med en veldig god venninne og snakket. Hun hentet bestevennen min, selvom jeg egentlig ikke ville snakke med henne. Når hun kom begynte hun også å gråte. Vi snakket i én og en halv skoletime pluss et helt ti-minutters friminutt mens vi gråt.

 
\\ 

Jeg og denne gutten sto forresten ikke som i et forhold på Facebook heller. Senere kom kompisene hans flere og flere ganger bort til meg for å fortelle meg hvor mye han flørtet og "holdt på" med veldig mange av jentene på trinnet sitt. Jeg brøy meg ikke så veldig mye om det, for jeg visste jo godt selv at jeg gjorde nesten det samme. Men ting ble bare mindre og mindre serriøst mellom oss, og etter at vi hadde vært sammen i kanskje 5 måneder ringte kompisene hans meg og fortalte at han hadde kysset en av jentene på trinnet sitt. Jeg gikk opp på rommet mitt mens jeg skalv og begynte å gråte skikkelig. Den første jeg ringte var selvfølgelig bestevenninnen mi, men hun var i Italia, og kunne ikke ta telefonen. Så ringte jeg en annen venninne, som også er og var en av mine aller beste venninner, men hun kunne heller ikke ta telefonen. Så begynte en av jentene i klassen min å snakke til meg på Facebook, og jeg fortalte henne hva som hadde skjedd. Da hun ringte meg skjønte jeg hvor god venn av meg hun egentlig var (og er) og jeg forklarte henne alt, mens jeg var helt gråtkvalt. Hun trøstet meg masse, og ting ble litt bedre. Helt til hun virkelig måtte legge på, og kompisene til denne gutten ringte meg opp igjen for å spørre om det gikk bra. Jeg begynte å gråte enda mer, og de fortalte at de var skikkelig sure på han for at han hadde vært sånn, og at jeg fortjente bedre. Det betydde utrolig mye for meg, og jeg følte meg litt bedre.

Dagen etter satt jeg bare hjemme under dyna mi mens jeg så på en hel sesong av Glee og syntes synd på meg selv. På kvelden når jeg logget på Facebook, hadde jeg fått en melding. Jeg bare følte på meg da jeg så den at det var fra han. Det var det, og det sto: "Det er slutt". Jeg hadde psyket meg opp til denne meldingen hele dagen, og visste at den ville komme, men når jeg satt der og den kom opp på skjermen min skvatt jeg til skikkelig. Det knuste meg, og jeg gråt enda mer enn dagen før. De neste dagene gikk skikkelig dårlig. Jeg gråt et par ganger til på skolen, men etter hvert hevet jeg meg over det, og ting ble mye bedre.

\\

De neste månedene unngikk vi hverandre 100%, helt til i starten av skoleåret. Bestevenninnen min visste at jeg fortsatt hadde masse følelser for han, så da hun liksom skulle "Facerape" meg, skrev hun akkurat det jeg følte til han på chat. Jeg ble først skikkelig sur, men så så jeg hva han svarte. Han trodde selvfølgelig at det var jeg som skrev, så han la seg helt flat! Da han svarte at han hadde angret helt siden det skjedde, og at han dumpet meg for å ikke såre meg mer tok jeg PC'en og skrev resten selv. Vi snakket om at når det ble slutt ble jeg bare enda mer såret, og at han ville gjort hva som helst for å gjøre det godt igjen. Resten av kvelden var jeg overlykkelig, og de neste dagene tekstet vi og chattet masse. Han skrev at han likte meg kjempegodt, og jeg svarte at jeg også likte han. Det å få meldinger av han ga meg verdens mest utrolige følelse, og det gjør det fortsatt.

 
\\

Plutselig en dag sluttet han å svare på meldingene mine både på mobilen og på Facebook, og da venninna mi sendte han melding for å sjekke om han var der, og han svarte, ble jeg utrolig lei meg. Jeg begynte nesten å gråte, og senere fant jeg ut at det bare var et dumt veddemål. Det gjorde meg egentlig enda mere lei meg at han kunne slutte å snakke med meg i en hel uke kun på grunn av et lite veddemål med kompisene sine. Men samtidig var jeg overlykkelig for at han endelig snakket med meg igjen.

Vi tekstet like mye som før, helt til han igjen sluttet å snakke med meg, og denne gangen var det ikke et veddemål. Han overså ikke meldingene mine denne gangen, men han svarte skikkelig frekt og sendte langt i fra like mange hjerter som før. Ingen. Da orket ikke jeg å snakke med han lenger. 
Så begynte vi å snakke igjen da, men så sluttet vi nok en gang. Etter et par måneder sendte kusina mi et bilde av magen min hvor jeg liksom lekte skikkelig deilig. Et bilde jeg jeg hadde tatt etter en joggetur for ikke så lenge siden, og da han svarte "Du er jævlig deilig<3<3" ble jeg overlykkelig. Vi tekstet enda mer enn før, og det virket som han hadde blitt mye mer voksen siden sist vi snakket sammen. Etter noen dager spurte han meg om vi skulle finne på noe, og vi planla at jeg skulle komme med trikken fra byen og møte han utenfor skolen, og at vi skulle dra til han å se en film. Alene. Jeg gledet meg mer enn jeg noen gang hadde gledet meg til noe, men da dagen kom og jeg var på vei opp sammen med bestevenninnen min og to andre gutter fikk jeg en melding av han om at han ikke kunne. Jeg ble kjempelei meg, men samtidig litt lettet, fordi jeg var redd for at det skulle bli ganske kleint. Vi hadde jo ikke møttes på ekte på omtrent et halvt år!

 
\\ 

Etter hvert sluttet han å snakke med meg IGJEN, og da ble jeg nesten knust igjen. Jeg trodde faktisk at han endelig hadde blitt voksen nok til å ta et eventuelt forhold serriøst, og da jeg fant ut at alt var som før ble jeg skikkelig lei meg. Forholdet med bestevenninnen min hadde bare blitt sterkere og sterkere etter alt vi hadde vært gjennom, og vi var tettere enn noen gang. Hun hadde fått mye mer respekt for at jeg likte han selvom han var ett år yngre, og det betydde alt for meg. Vi snakket masse om det, og hun sa at jeg virkelig måtte fortelle han hva jeg følte. Jeg hadde ikke lyst til det, for jeg tenkte at da ville han synes jeg var skikkelig bitchy, selvom jeg visste veldig godt at det var det eneste rette. Han måtte få vite hvor mange ganger han hadde såret meg og hvor knust jeg hadde vært. 

Da jeg endelig hadde "mannet meg opp" til å skrive meldingen, og den var sendt ignorerte han meg helt. Da klikket bestevenninnen min. Hun sendte han to lange meldinger om at hun ikke aksepterte at han oppførte seg sånn mot meg. Jeg hadde selvfølgelig sagt at det var ok at hun gjorde det. Han svarte heller ikke på det. Etter en liten stund ga jeg meg, og unnskyldet for at jeg hadde sagt sånn. Det gikk en liten stund, og så begynte vi å tekste igjen. Da ville han ha et nytt bilde av meg og magen min. Jeg sendte han det, fordi jeg tenkte at da ville han bli mere opptatt av meg, og det ble han. Han skrev hele tiden hvor utrolig deilig jeg var, og  at han likte meg skikkelig godt. Vi begynte å tekste om masse forskjellig, og da vi kom inn på det at han spiller innebandy, sa han at jeg måtte komme å se han spille en kamp. Så tok med bestevenninnen min på det da, og det føltes utrolig deilig å se han på ekte igjen. 

Vi snakket ikke sammen i det hele tatt under kampen, og samme kveld spurte han etter et bilde til. Etter hvert spurte han enda flere ganger om jeg kunne sende flere sånne bilder, og jeg sendte han ett i bare bh (av bare overkroppen da selvfølgelig...). Jeg angret like etter at jeg hadde sendt det, men da han svarte følte jeg meg litt bedre. Han skrev at jeg er verdens deiligste, og han fortsatte å sende sånne meldinger de neste dagene. Jeg svarte "Det er du og<3", og så begynte han å spørre etter flere bilder mens han skrev hvor "jævlig digg" jeg var. Vi fant også ut at jeg måtte komme å se han spille enda en innebandy-kamp, så det skal jeg sammen med en god venninne på lørdag fordi bestevenninnen min kanskje ikke kan komme. Jeg har nå etter en stund innsett at han bruker meg. De to siste kveldene har vi ikke tekstet i det hele tatt, og jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke skal sende flere sånne bilder, selvom jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å gjøre det. Jeg vil jo ikke at han skal tenke én negativ tanke om meg, og hvis det at han syns jeg er skikkelig deilig er det som får oss til å snakke sammen, klarer jeg bare ikke å ødelegge det! Jeg vil selvfølgelig ikke at det skal fortsette sånn, men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre...

Skrevet av: Anonym