ungdomsperioden

Leserspørsmål:
J15
1, I det siste så har det blitt slik at etter jeg har kosa/fått orgasme så kommer det noe litt brunaktig i trusaa, som oftest kommer det daageen etterpå. Er ikke sikker på om det har skjedd etter jeg bare har fått en orgasme, men om jeg får tre stk ellernoe sånt, så skje det? Å det er jo ikke noe morro akuratt, hvorfor skjer det liksom? det gjør jo så det ikke er så deilig å kose lenger siden jeg ikke vil ha det der i trusa dagen etterpå, men samtidig så er jeg "avhengig" av å kose..

2. Jeg "hater" å ha hår på fitta (sorry fr ordbrud), så jeg pleier alltid å fjerne det. Men jeg har egentlig ikke en egen barbering høvell eller sånn, så jeg bruker en som står på badet. Pleier alltid å vaske den å sånt, er det farlig? -er liksom litt flaut å spørre mamma om jeg kan få en slik høøvel..

3. Jeg ser egentlig litt dårlig, har gjort det i ett par år nå, men jeg har ikke sagt det til noen siden jeg syns det er litt flaut, eller jeg liker det i hvertfall ikke. Jeg kommer så absolutt ikke til å kle briller, å jeg gruer meg skikkelig til å si det til mamma, vet ikke hvorfor, men jeg liker bare ikke å innrømme for meg selv at jeg ser dårlig, hva skal jeg gjøre?

4. I det siste har jeg begynt å være veldig mye deprimert, jeg har en sykdom som gjør at jeg går glipp av mangen ting som bursdager, skolen, jentekvelder, shoppingturer osv. Jeg har smerter i kroppen ganske ofte (hører til sykdommen),, osv. Og på de dagene hvor jeg er veeldig dårlig å ikke orker å gjøre noen ting tenker jeg alltid at jeg ikke har lyst til å leve lenger, i det øyeblikket skjønner jeg liksom ikke meningen med livet.. Jeg vet selv at jeg aldri hadde klart å ta selvmord eller noe slikt. Da hadde jeg liksom bare gidd bort min smerte til de som er glad i meg, å det vil jeg ikke. Men problemet er at det er ingen som vet at jeg egentlig tenker slik, jeg plasserer alltid et "fake smil" på fjeset når jeg er med venner eller familie, så de tror jeg har det helt fint. Jeg vil heller ikke si til dem hva jeg har tenkt, eller at jeg sliter. Siden jeg vet dem ikke vil jeg skal ha det vondt, hva skal jeg gjøre..?

Ble litt mangen spørsmål, men hadde blitt kjempeglad for svar! Elsker bloggen din, den er såå mye til hjelp. :(

\\

Svar: Hei! Takk!

En. Ehm, det første jeg tenker på er at det mulig kan være ''bremsespor'' som mange pleier å kalle det. Altså hvis man ikke har fått tørket seg ordentlig i rumpa etter at man har bæsjet eller at det rett og slett er litt ??rester??  igjen (haha, det hørtes jævlig ekkelt ut!) så er det vanlig å få brune flekker i trusa, hvis du skjønner hva jeg mener?   Hvis det ikke er dette, så vet jeg ikke hva det kan være. Du kan jo prøve å sende inn dette spørsmålet til klara-klok.no eller ung.no og se hva du får som svar der.


To. Nja, det er ikke akkurat farlig, men det er en litt større sjanse for at du kan få en litt betent hud. Hvis du ikke tør å spørre, så kan du sikkert kjøpe noen engangshøvler selv. De koster ikke så mye, og det pleier å være ganske mange i pakka. Da kan du jo eventuelt gjemme de på rommet ditt eller noe hvis du ikke vil bli ''oppdaget''.

Tre. Har du gått i mange år med et  'svakt' syn? Uffda, det kan ikke ha vært noe morsomt. Da syns jeg det er på tide at du oppsøker en øyelege eller gå til optikern og finne ut hvilke styrke du må ha på brillene dine osv. Du finner sikkert noen briller som kler deg og de i brillebutikken vil nok hjelpe deg til å finne en som passer til din ansiktsform. Hvis ikke så kan sikkert moren din hjelpe deg med dette. Hvis du overhode ikke liker å bruke briller, så er det jo kanskje mulig for deg at du kan begynne å bruke linser? Hør med øyelegen og du vil få svar på alt du lurer på! Forstår at du synes det er litt flaut at du ser litt dårligere enn andre, men hvis du begynner å bruke briller/linser, så vil du nok få et bedre syn!
 

Fire. Hva slags sykdom har du? Det høres i alle fall ikke godt ut! Så utrolig kjipt at sykdommen din hemmer deg i å delta på ting som du gjerne skulle ha vært med på! Jeg hadde forstått litt mer hvis jeg hadde visst hva slags sykdom du har, men det har du jo ikke skrevet. Men jeg tror det kan være en ganske god ide hvis du snakker med noen om disse følelsene og tankene du har! Tror det kan være til god hjelp for deg. De vil kanskje ikke forstå hvor vondt du har det, men de vil nok prøve å støtte og hjelpe deg mest mulig! Ja, forstår at du ikke vil at dem skal få vondt av deg, men du vil nok få enda mer vondt inni deg hvis du ikke får ut dine følelser og tanker. Håper det ordner seg tilslutt!
 

- Christine