Jeg bråvåknet på morgenen i dag. Jeg så meg litt forfjamset rundt i rommet. Deretter vendte jeg blikket mot klokken på mobilen. Den viste 07.10. ''Shit'' (okey, jeg skal være ærlig. Det var ikke akkurat det ordet jeg tenkte på da for å si det sånn), tenkte jeg, ''bare litt over ett kvarter til jeg skal sitte på bussen''. Jeg heiv meg ut av senga. Fikk gjort unna morgenstellet på under 3 minutter og jeg som godt kan bruke et kvarter og kanskje mer.
Hele tiden så følte jeg at det var noe som ikke stemte. Det var altfor mørkt utenfor, ingen andre i huset hadde stått opp og jeg kunne ikke huske at vekkerklokka hadde ringt, men dessverre så har jeg en tendens til å slå av alarmen i søvne noen ganger, så jeg tenkte nok at det der var grunnen for at jeg ikke husket at jeg hadde skrudd av alarmen.
Jeg stormet ned trappa og inn på kjøkkenet. Mens jeg stod og drøvtygde maten min i litt fortere tempo enn kua, ofret jeg et blikk på kjøkkenklokka. Med ett stod jeg og gapte. Den viste 06.20. Alle slags teorier surret oppi topplokket på meg. ''Hva i huleste har skjedd?'' ''Hvorfor er klokka 06.20 og ikke 07.20?!'' Jeg må nok ha spunnet to ganger rundt før jeg spurtet ut til stua mens jeg prøve panisk å få på TV'en. Jeg var sikker på at tv2nyhetskanalen viser hvor mye klokka er. Åjoda, det hadde den og den viste det samme klokkeslettet som var på kjøkkenklokka. Da begynte det å gå opp for meg! Jeg hadde IKKE dårlig tid likevel! På ett eller annet vis hadde mobilklokka klart å stille seg en time fram i tid. (Ikke spør meg hvordan den har klart det. Har hatt litt problemer med mobilen fra før av som f.eks noen ganger kommer det ikke lyd ut av mobilen noe som har forårsaket at jeg en gang forsov meg).
Jeg var ikke helt 100% sikker på at det var min klokke som gikk feil, ikke før etter at jeg hadde sjekket alle mulige klokker i huset. Haha, det var bare flaks at jeg tok en titt på kjøkkenklokka, hvis ikke så hadde jeg havnet på skolen innen klokken 07.00 og det hadde tatt seg ut! Skolen begynner så å si en time seinere. Men fy søren, det var deilig å vite at jeg ikke hadde dårlig tid likevel! Da slapp jeg det stresset! Så den siste timen før jeg skulle dra på skolen (på ordentlig denne gangen), bare lå jeg i senga mi og slappet av.
Konklusjon: Kanskje dette var et tegn på at jeg må begynne å bruke OleBrum-vekkerklokka mi igjen? (Haha, ikke spør...)
-Mathilda
Har du opplevd noe lignende?


































Vi la oss under hver våres dyne, ikke at det var feil å ligge under en, for det endte jo opp med det. Han kom krypenes nærmere meg og begynte å ta på meg og stryke på meg forsiktig. Det var jo ganske pirrende, så jeg tok på han også. Også startet forspillet, også var vi i gang. Han begynte å stønne forsiktig og deilig som gjorde meg mer kåt, og til slutt satt jeg der å ridde han. Vi stønnet og koste oss. Plutselig hører jeg det er en kvist som brekker ute, og jeg stopper opp helt. Han spør hva det er og jeg sier det er noen der ute. Han går ut å sjekker, men ser ingen. Vi fortsatte hvor vi slapp og gjorde oss ferdige.































Så var det denne ene dagen da.. Vi satt som vanelig i det som kalles "klubbhuset" og som vanelig satt guttene og snakket dritt til broren min. Han ene gikk til og med ut og hentet en istapp som han puttet i genseren til broren min. Broren min tok opp igjen istappen også skjedde det noe sånn at en av de andre guttene fikk tak i den. Han la den såklart tilbake i genseren til broren min. Da han tok den opp igjen sa gutten som hentet den: ''Kast den på meg da! Få se om du tørr!'' Broren min kastet istappen, men ikke hardt. Han bommet litt, og traff gutten som sto ved siden av, la oss kalle ham Lasse. Lasse fikk istappen såvidt oppå toppen av hodet, og det var et så lett kast at jeg tror ikke han merket det engang, men likevel så måtte Lasse vise seg fram for de andre guttene, så han direkte angrep broren min! Han ga seg til å klore min bror i trynet og slo og sparket ham som en gal. Jeg ba ham slutte ca. hundre ganger, men han ga seg ikke. Og siden broren min alltid sitter der og tar imot alt crapet som de andre guttene gir ham, så var dette dråpen som fikk begeret til å renne over. Og som han av og til gjør når han blir for såret og får vondt, så klikket det for ham, og som mamma sier: så gikk det en rullegardin ned for ham. Når denne rullegardinen går ned, så skjønner ikke broren min hva han gjør, men han tok hardt igjen på Lasse.






















































