ungdomsperioden

Det er sikkert så visst!

\\

-Christine

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

Den teksten du nå kommer til å lese er et blogginnlegg som er skrevet av Malin. Jeg synes det hun hadde skrevet var så fint at jeg la igjen en kommentar på innlegget hennes. Siden jeg likte innlegget hennes så godt, lurte hun på om jeg ville poste innlegget som hun har skrevet på bloggen min. Selvfølgelig sa jeg ja til det!

-Christine

Du ser rundt deg i sommersola. Våryre mennesker hvor enn du går, forelskede par som ikke ser ut til å få nok av hverandre og mennesker som ikke kunne ønsket å være et annet sted enn i kjærestens armkrok. På sidelinjen står hun alene. Hun jenten som ikke har en armkrok å tulle seg inn i eller en person å snakke med alt om. Hun har ingen en som kan se på henne med det samme forelskede blikket som hun sender ham.

Vi har alle møtt den personen som ikke har den ene spesielle. Jeg har selv tatt meg selv i å tenke at det er ikke rart at hun står alene på grunn av den hun er. At ingen som tenker med riktig hode aldri kunne ha ønsket henne. Samtidig så har jeg en stemme som sier til meg: ''har du tenkt at det kan være en spesiell grunn til at hun er alene?''

\\

Det fikk meg med ett til å tenke. Kanskje det finnes en grunn til at hun står alene og ikke er jenten som tilbringer lørdagskveldene i kjærestens armkrok, og innså med et at jenten jeg så var et speilbilde av meg selv. Ikke et menneske sier det til meg. Ingen tørr å spørre. Men jeg kan se det på dem. Jeg ser det på uttrykkene deres når de for ente gang spør om en spesiell gutt har sperret opp øynene mine. De får sin tvil når de møter en 20 år gammel jente uten et seriøst forhold bak seg. De trekker en umiddelbar beslutning om at noe må være gale.

Det er ikke noe jeg er redd for å legge skjul på. Jeg har vært forelsket, den virkelige sorten, en gang. Det var både de beste og de verste månedene i hele mitt liv. Det er unødvendig å gå mer inn på det, fordi det ikke spiller noen stor rolle i det hele bildet. Men det gav meg et nytt syn på gutter, meg selv og kjærlighet.

\\

Å være den jenten som står alene er ikke et valg jeg selv har tatt. Det er et valg som har blitt tatt for meg, fordi følelser ikke er mulig å styre. Jeg valgte aldri å forelske meg, få hjertet mitt knust og få et problem med å tro at det finnes gutter med ærlige hensikter. Jeg valgte aldri å tenke mer på en annen person enn meg selv, glemme alt annet som betydde noe i livet mitt og til slutt sitte igjen med ingenting.

Likevel tar jeg meg selv i å tenke at det må være noe gale med den jenten som sitter alene på benken og ser på de lykkelige parene som spaserer forbi. Selv om jeg vet at kanskje hun, som jeg, har en historie, en god grunn. Og jeg vet jeg ikke er den eneste. At en dag vil alt være et vagt minne. Og det hjelper.

Mvh Malin Eide
http://malineides.blogg.no

Leserspørsmål:
Når jeg sover, sitter i bil, sykler, sitter og egentlig over alt blir det vått i buksa. Jeg tisser ikke, men det virker som jeg er blir veldig våt i trusa og det renner igjennom. Det MÅ nesten være tiss eller hva? Hva er det, det blir vått ja .. er veldig flaut og det vises jo .. Hva er det og hvordan skal jeg få det vekk?

\\

Svar: Hei! Jeg tenker nok det våte du får i trusa er utflod. Utflod er noe alle jenter får. Utflod er skjedens egen måte å holde seg ren på og for at det ikke skal komme bakterier inn i skjeden. Noen ganger kan man ha mye utflod, mens andre ganger har man mindre. Mange opplever at utflodproduksjonen øker når det er på tide med mensen igjen. Men hvis man merker at utflodet endrer seg f.eks at det får en stram lukt osv kan det være lurt å oppsøke lege. Da kan det hende at man har fått en infeksjon, og da kan legen hjelpe deg med å bli kvitt problemet. Har du prøvd å bruke trusebind? Prøv det og se om det blir litt bedre for deg. Hvis du fortsetter å oppleve det ubehaget du beskriver, så kan det være lurt å ta en tur til legen.

-Christine

Leserspørsmål:
Alder : 14, snart 15

Kjønn : jente

1. Hvordan kan vi få bedre selvtillit ( tror du har laget ett innlegg om det før, men kanskje du har egne erfaringer eller noe sånt..?)

2. Er det normalt og prøve ut litt alkohol når du er 14 år, har venner som drikker men drikker ikke selv :-)

\\

Svar: Hei:)

1.    Ja, det skal jeg klare å få til. Det kan ta litt tid for jeg har mange ønskeinnlegg som står i kø, så man må ha litt tålmodighet.

2.    Man kan ikke legge skjul på at det er mange tenåringer som tester ut alkohol i en alder av 14 år. Jeg har skrevet et innlegg om drikkepress HER som du kan lese.

-Christine

Leserspørsmål:
Hei!

Som alle de andre ungdommer, vil jeg også si at du er en fantastisk person, som bryr deg om oss ungdommr +++ hjelpr oss! :)

Så spørsmålene mine:

1 ) Jeg lurer på hvordan det er å komme opp i eksamen? Så jeg lurte på om du kunne fortelle meg litt om det. Asså, hvor mange dager du har på deg, når du får vite hva du kom opp i osv.

2 ) Hvordan mister man jomfruhinnen?

\\

Svar: Hei! Tusen hjertelig takk!

1.    Jeg kan lage et eget innlegg om det du spør om. Jeg skal notere det som et leserønske.
2.    Hvis du trykker HER så får du svaret ditt.

-Christine

For noen få dager siden postet jeg et innlegg der jeg la ut noen bikinitips for jenter med små pupper. (Det kan du lese HER). Da var det noen som også etterspurte om jeg kunne legge ut bikinitips til jenter med store pupper, og det kan jeg så klart! Tipsene er ikke laget av meg selv, men er hentet fra et magasin som heter Woman nr. 5 - Mai 2011.

Hvis du har store pupper kan du bruke:

• Se etter bikinitopper med god støtte og fin passform. Halterneck og overdeler med spiler ser flatterende ut og gir deg den støtten du trenger.
• Er det padding i bikinien du har falt for, kan du i de aller fleste tilfeller fjerne denne uten at de ødelegger passformen.
• Ensfargede overdeler kombinert med mønstrete underdeler vil trekke oppmerksomheten bort fra brystpartiet.

\\

\\

\\

Dette burde du ikke bruke:

• Unngå bikinioverdeler med rysjer og volanger. Det vil forstørre puppene dine enda mer.
• En bikinioverdel som er for liten, kan fort vise brystvorter og ende opp med å se vulgær ut.
• Trekantbikini og tubetopper vil ikke gi nok støtte. Styr unna disse hvis du vil unngå hengepupper.

Kilde:Woman nr. 5 - Mai 2011

-Christine

Var bikinitipsene nyttige?

Leserspørsmål:
Eg har sendt inn spørsmål før og eg fekk eit svar men eg lurer på meir.

Eg er da altså jodbær og eg sliter med det samme som på det først spm. Jeg har gått ned ca 10-11 kg siden sist sommer og eg gjekk fra ca 58-59kg til 47-48 ca.. Jeg er ganske høy ca 170 eller mer og jeg er ikke glad i mat lenger. Folk sier dei ser det på klærne mine at dei ikke passer så godt lenger og dei driver å komenterer og ser sånn på meg når jeg skal ete, hva kan jeg si til de? Eg er lei av maset og eg vill ikke snakke om det, hva kan eg si for å få de til å stoppe?

\\

Svar: Hei, du! Jeg kan ikke huske det forrige spørsmålet du sendte inn til meg for det har blitt veldig mye spørsmål de siste gangene. Spørsmålet ditt likner veldig på et spørsmål som jeg har svar på før (kanskje det til og med har vært deg som har sendt inn det?) fordi problemstillinga og spørsmålene er nesten akkurat det samme. Jeg legger til linken til innlegget, så kan du se hva jeg har svart der. (Trykk HER). Jeg hadde svart akkurat det samme til deg.

-Christine 

Leserspørsmål:
Hei, jeg er jente på 15 år. Hver sommer får jeg så sinnsykt med kviser. Har liksom hørt at sola skal tørke de ut. Kan det være at solkrem ikke er spesielt bra for kviser eller at det rett og slett er sola som fungerer anderledes på meg eller noe? Så lurer altså på om du har noen ide hva det kan være? :)

\\

Svar: Ja, jeg har lest i vitablader og helsemagasiner at sola skal tørke ut kviser. Jeg har til og med lest i slike blader at hvis man tar litt solarium i uka kan det være med på å tørke ut kviser. Jeg merker selv at hvis jeg bruker vanlig solkrem i ansiktet, så blir huden min veldig fet og kvisete, så jeg er veldig nøye på å bruke solkrem som er beregnet for ansiktet. Jeg har lest at hudspesialistene anbefaler at man bruker en solkrem til kroppen og en solkrem til ansiktet. 

-Christine

Leserspørsmål:
Jeg er ei jente som ikke bruker sminke og går i 8.klasse snart. Jeg har mørk hud og vet derfor ikke hvilken sminke jeg skal bruke og hvordan jeg skal gjøre det. spør ikke mamma for hun bruker ikke sminke, eller mascara men det kan jo jeg ta på da .. gidder heller ikke å spørre de 5 andre jentene i klassen for de sminker seg så stygt.

Og jeg har psorriasies på armene og kan ikke gå i kortermet skjorter på sommeren noe som er dritvarmt. Har også i hodebunnen og vi i min fam. gjør ikke noe med det lengere og jeg får heller ikke få ha langt hår pga. det. Men det skal jo ikke gjøre noe siden vi ikke gjør det lengere. Jeg har forklart mamma så utrolig mange ganger at jeg kan PRØVE å ha langt hår, jeg bestemmer over MITT hår, og jeg har blitt så stor nå at jeg faktisk kan få bestemme selv hvordan mitt hår skal være, det er ikke hennes problem. Men hun bryr seg ikke. Hvordan kan jeg si jeg SKAL ha langt hår? That's my dream...¨

\\

Svar: Hei! For en stund siden var det en jente som hadde mørk hud som lurte på hvilken sminke som passer til hennes hudtype. Innlegget og svaret kan du lese HER. Der får du tips og sånt til hva som passer til de med mørk hudtype.

Jeg har ikke så store kjennskaper til psoriasis, men jeg har søkt på nettet og funnet en veldig fin artikkel HER som du kan lese. Der står det utrolig mye nyttig informasjon.

Jeg er litt usikker på hvorfor du ikke kan ha langt hår fordi du har psoriasis i hodebunnen, men hvis det så ikke er skadelig å ha langt hår selv om man har psoriasis så syns jeg det er du selv som bestemmer over ditt eget hår. Du får snart i 8.klasse og da begynner du å bli ganske så stor til å kunne bestemme store deler over deg selv. (Ikke alt da selvfølgelig). Men hvis det viser seg så at det kan være skadelig eller noe sånt for hodebunnen din, så synes jeg du burde høre på moren din. Hun tenker nok på ditt eget beste. Som sagt hvis det ikke er skadelig, så kan du jo si til henne at du er (snart) en tenåring og du begynner å bli såpass stor til å kunne bestemme hvordan klesstil du vil ha, hår og så videre.

-Christine

Noen ganger er det godt å ha med seg en pakke med sminkefjernerservietter når man er på tur. Kanskje du er på et sted der det ikke er så gode muligheter for å få fjernet sminken eller at du må gå flere mil til nærmeste bad? Da er det kjekt å ha sminkefjernerservietter på lager!

Jeg bruker en sminkefjerner fra Simple og jeg synes den er veldig bra. Den inneholder ikke alkohol og heller ikke olje. Ikke parfyme eller fargestoffer. Fjerner vannfast mascara. Tørker heller ikke ut huden og inneholder Pro-vitamin B. Hvis du har veldig sensitiv hud så er det produkter fra Simple du burde se etter!

google

Ekstra tips: Er du veldig sløv på å fjerne sminken om kvelden? Da har jeg et tips til deg: Kjøp en pakke med sminkefjernerservietter og legg den på nattbordet eller på gulvet for den saks skyld. Men du ligger i senga, kan du ta opp en serviett og fjerne sminken mens du er på vei inn til drømmeland. Enkelt og greit!

\\

Innlegget er ikke sponset. Har kjøpt produktet for mine egne penger.

-Christine

Har du prøvd sminkefjerner fra Simple?

Leserspørsmål:
Jeg bruker ikke bh, de 5 andre jentene i klassen gjør det, jeg går snart i 8.klasse og bruker ikke sminke. Fikk mensen i begynnelsen av 6.klasse og har store bryster. Skal til Oslo i sommer men får jo ALDRI gå i en butikk alene. Mamma sier jeg ikke må rote meg bort, har mast og sagt alt jeg kan til henne at jeg trenger bh for jeg er i utviklingen men hun forstår jo ikke det når jeg forklarer henne det. Hvordan skal jeg skaffe meg BH?

\\

Svar: Hei, du! Du er ikke den eneste som har lurt på det du spør om. Hvis du søker på BH i søkeboksen øverst på bloggen, så kommer du til å finne flere lignende spørsmål. Der kan du få enda mer tips.

Jeg vet ikke hvordan du har prøvd å sagt til moren din at du trenger å begynne med BH på, men hvis du begynner å ro deg unna når du skal prøve å si til henne at du virkelig vil begynne med BH, så kan du skrive det på en lapp og gi det til henne. Da sender du et tydelig budskap og det er nesten helt umulig hvis hun ikke forstår hva du vil at hun skal kjøpe til deg.

Eller kanskje du har en venninne som kan hjelpe deg? Hun kan kanskje klare å få kjøpt BH til deg hvis du overhode ikke klarer å få forklart det til moren din. Men da må du jo vite hvilken størrelse du bruker for hvis du bruker for store eller for små bh'er er ikke no særlig behagelig. Hva med i hjembyen din? Har du mulighet for å prøve BH'er der?

Du kommer til å klare å få kjøpt BH til slutt. Lykke til!

-Christine

Leserspørsmål:
Jeg er en jente på 14.år

Jeg er forelska i en gutt som går i klassen min. han er skikkelig søt mot meg, men når jeg liksom prøver å være morsom eller søt med han så blir det bare feil. Det går også en jente i klassen min som flørter skikkelig mye med han å han flørter tilbake, men jeg tror ikke hun liker han (håper jeg i vertfall) uansett, hun får det liksom mye bedre til enn meg.. har du noen tips til hva jeg kan si når der på en måte blir min tur , hvis du skjønner..?

jeg vet du har lakt ut noen sjekketips på bloggen før, men jeg er ei ganske sjenert jente, i vertfall når det kommer til gutter jeg liker. Så jeg tror jeg trenger noen litt morsomme og roligere tips, om du skjønner, hehe :-)

takk for svar <3

\\

Svar: Hei! Jeg skjønner akkurat hva du mener! Det er vertfall bra at du prøver å flørte med han og det er viktig at du ikke gir opp. Jeg skal få laget et eget innlegg til deg, men jeg vil bare si i fra at det kan ta litt tid for jeg har veldig mange ønskeinnlegg som jeg må få ferdig først. Men du skal få innlegget ditt. Det lover jeg.

-Christine

Leserspørsmål:
J 14

Heii du :) <3

Det er en ting jeg lurer på, og det er følgende: er det normalt å kvi seg til å bli voksen? Jeg føler alle vennene mine og sånt bare snakker om hvor kjekt det er å bli eldre, og hvor mye de gleder seg til bursdagen sin osv. mens jeg bare kvir meg. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er sånn, men jeg er så fryktelig lei av å bli stilt krav til og slikt, og det blir det jo bare mer og mer av :-( Når jeg tenker på alt mamma og pappa må holde styr på av både regninger, matlaging og klesvask blir jeg bare lei meg, for en dag er det jo jeg som er voksen og må gjøre slike ting .. Og ting blir ikke bedre når folk jeg ikke har sett på en stund forteller meg hvor stor jeg har blitt, og tror at jeg tar det som et kompliment. Det gjør jeg virkelig ikke, selv om jeg ikke sier noe. Og nå som det er sommer maser pappa om at det er på tide at jeg får meg sommerjobb, og det gjør meg så himla frustert at han maser om det når jeg har sagt at jeg ikke vil og at jeg trenger en pause (bruker ganske mye tid på skolearbeid og slikt resten av året uten at det egentlig har lønnet seg så veldig, og føler at jeg ikke orker mer nå som sommeren er her. Har også vurdert å skulke mye av 10. klasse, men er såpass pliktoppfyllende at jeg tror nok at jeg ikke kommer til å gjøre det).

Man kan vel forkorte dette til at jeg er redd for å bli overlatt til meg selv og måtte gjøre alle disse kjipe voksentingene, og uheldigvis skjer jo det enten jeg vil eller ei. Jeg er 14,5 år nå, og skulle virkelig ønske at jeg kunne bli liten og «fri» igjen. Jeg synes heller ikke at det skjer så fryktelig mye spennede ellers i livet (det som andre synes er gøy synes jeg stort sett bare er kjedelig), og i tillegg har jeg slitt en del med angst, og alt dette tilsammen utgjør jo et kjipt og kjedelig liv. Snakker ikke så mye om dette til andre, men de gangene jeg har gjort det har jeg ikke følt meg særlig forstått. Mamma sier bare jeg må bli mer positiv og se på de små gledene her i livet, men det klarer jeg ikke (selv om jeg selvfølgelig også kan være ganske glad innimellom). Tilslutt må jeg bare nevne at denne saken gikk til skolen da jeg fortalte en venninne om mine (tidligere) selvmordstanker og det at jeg kuttet meg selv én gang, og da fikk kontaktlærerene mine beskjed om å ikke legge mer press på meg siden det muligens var årsaken til disse tingene. Har riktignok ikke merket noe til dette, siden det ikke er så lenge siden og vi da var ferdig med det verste tentamen-og prøvestresset allerede. Man skulle jo tro at jeg nå ville ha godt av en lang sommerferie, men av en eller annen merkelig grunn gleder jeg meg ikke fordi jeg er redd for å kjede meg. Skal på ferie i nesten to uker da, men klarer ikke å glede meg skikkelig selv om jeg tidligere har elsket å være der.

Dette ble egentlig veldig rotete og langt, føler ikke jeg fikk forklart det så godt (det er egentlig ganske komplisert), men håper du skjønner likevel. Takk for en utrolig bra blogg!

\\

Svar: Hei, du! Vet du hva? Jeg synes du fikk forklart det på en utrolig god måte! Jeg forstod hver eneste ord og setning du skrev. I første del av spørsmålet/dilemmaet ditt har du AKKURAT de samme tankene som meg. Det er akkurat som om det skulle ha vært meg som hadde skrevet det. Hele dilemmaet ditt minner meg veldig om en tentamensoppgave jeg har skrevet. Frykt for det ukjente heter essayet som jeg har skrevet og jeg skal få postet det på bloggen i løpet av de nærmeste dagene. Da skal du få se at du ikke er den eneste som tenker slik som du gjør. Jeg er 17 år og jeg kan innrømme at jeg ikke føler meg noe eldre enn det jeg gjorde da jeg var 14/15 år. Jeg føler at jeg er akkurat den samme, men bare at jeg har flere erfaringer enn det jeg hadde da.

Jeg føler heller ikke et behov for sommerjobb. Ikke enda. Jeg har lyst til å nyte de siste årene jeg har med sommerferie for det er ikke så lenge igjen til jeg ikke har noe som heter sommerferie i det hele tatt (nesten). Det er helt opp til deg selv om du vil begynne på sommerjobb eller ikke, men det kan også bli et pluss på CV'en din og du får en smakebit på hvordan det er i det virkelige jobbliv. Så det er både fordeler og ulemper.

''Jeg er 14,5 år nå, og skulle virkelig ønske at jeg kunne bli liten og «fri» igjen''. Den samme ønsketenkningen har jeg også noen ganger, bare at jeg er 17 år. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg var et lite barn igjen der den eneste ''bekymringen'' jeg har er det lille skrubbsåret jeg har på kneet. Dessverre er det slik at man ikke kan spole tilbake i tid, men det er kanskje like greit at det ikke går an i det hele tatt.

Jeg tror det er sunt å kjede seg noen dager i uka for hvis man ikke kjeder seg, så hadde det ikke vært noe som hadde vært gøy. Jeg tror kjedsomheten kommer i perioder. Noen ganger kan man ha et virkelig kjedelig liv, men så plutselig har man så mye å gjøre at man ikke rekker å kjede seg. Jeg er sikker på at du kommer til å få et litt mer spennende liv etter hver skal du se.

Det er sant det moren din sier. Vi ungdommer kan ofte legge mer vekt på de negative tingene i livet våres i stedet for å glede oss over det positivet som skjer i løpet av hverdagen. Det er ikke lett å bare tenke positivt hele tiden, for vi er jo i tenårene og det skjer jo så utrolig mye både på skolen, kropp og venner for den saks skyld.  

Jeg skjønner også den med sommerferiebiten. Hverdagen kan fort bli kjedelig når man ikke har skoledagen å våkne opp til og så kan det hende at man sover bort mesteparten av dagen. Jeg innser selv etter noen uker i sommerferien hvor kjedelig hverdagen min hadde vært hvis det ikke hadde vært noe som het skole. Det er på skolen man som regel bli kjent med folk og man har noe å gjøre i flere timer selv om mattetimene kan være utrolig kjedelige og lange.

Jeg håper du har skjønt at du ikke er den eneste som har slike tanker som du har. Jeg er sikker på at flere av ungdommene som leser denne bloggen har akkurat de samme tankene som deg, inkludert meg selv. Jeg håper svaret jeg har gitt deg kan få deg til å tenke litt mer positivt og jeg håper du får en flott sommerferie!

Klem, Christine

Heisann!

Nå har jeg kommet hjem fra Olden og jeg kan innrømme at jeg ville ikke særlig forlate det flotte stedet i går formiddag. Det er jo så fint der! Jeg ser at mamma har klart ''bloggoppdraget'' jeg ga henne slik at du skulle få en daglig oppdatering selv om jeg har vært borte fra alt som heter sosiale medier. Du vet jo at jeg ikke er en hverdagblogger, men jeg tror kanskje det er noen som vil vite litt om hva jeg gjorde i Olden? Før jeg tar en liten oppsummering så vil jeg bare si at hvis du har sendt inn spørsmål til meg eller noe sånt i løpet av de siste dagene, så er det bare å sjekke svaret i kommentarfeltet i det innlegget du la igjen en kommentar. Jeg så til og med at jeg har en leser fra Stryn! Så utrolig morsomt!

Til Siri (leseren min fra Stryn): Jeg håper du får en flott sommerferie og det er nok ikke siste gang jeg er i Olden/Stryn. Hvem vet, kanskje du får muligheten til å hilse på meg da? Morsomt hvis det var meg du så da du satt i bilen!

På tide med en liten oppsummering:

Onsdag: Jeg og fire andre gode venner tok toget inn til Oslo for å komme oss til bussterminalen. Vi tok bussen fra Oslo rundt 22.00 og vi ankom Stryn 6.00. Det var en lang, slitsom men ikke minst en flott busstur. Fikk bare sovet en halvtime eller en time, så jeg var ikke akkurat så særlig kvikk på Torsdags morgen.

Torsdag: Vi spiste frokost hos Besta'n til venninna mi i Olden og deretter ble vi kjørt opp til hytta som dem har oppi Briksdalen. Vi orket ikke så mye den dagen siden vi hadde fått så lite søvn på bussen. Hele gjengen sovnet på rekke og rad i sofaen! Haha, litt av et syn!

Fredag: Vi tok bussen til Stryn, men vi fikk bare være der 20.min siden vi tok bussen litt sent noe som førte til at vi måtte ta siste buss hjem igjen for å komme oss tilbake til hytta i det hele tatt. Fikk gått innom Moods of Norway og Strynsenteret (?).

Lørdag: Denne dagen gikk vi tur opp til Briksdalsbreen. Det var en flott tur og det er helt fantastisk natur der oppe! På vegen hjem spiste vi på en restaurant.

Søndag: Dagen bestod av å pakke og ordne i stand hytta til vi skulle dra tilbake til Drammen. Nok en gang ble det en minneverdig busstur og det var så mye rart å se! Jeg har vertfall lært hvordan jeg skal tøye ut etter en lang busstur! (Haha, internt).

Jeg vil takke min søte venninne for at vi fikk nok en tur sammen og jeg håper ikke det blir den siste! Digger deg!

-Christine

Har du sett Briksdalsbreen?

Leserspørsmål:
Jeg er desperat...!

Jeg er desperat etter å bli tynn!

Jeg gjør nesten alt! Jeg spiser kjempe sunt HELE uken untatt Lørdager, jeg tar minst 100 sit-ups hver dag, og jeg går bare litt ned i vekt..

Alle i klassen min er så mye tynnere. Jeg er en jente på 11 år, og veier ca. 52 kg..

Jeg spiser sunt, og trener MYE! Jeg tar ikke bare sit-ups, men også annan trening ved siden av...

Hvorfor blir jeg ikke tynn...?

En av jentene i klassen trener ALDRI, og da jeg skulle få med henne på jogging, så sa hun:

Nei, jeg kan ikke jeg er sliten, og vi hadde bare jogget 1 km. Og den jenta sitter 3-6 timer hver dag på pc`en og hun veier 28-30 kg.

Jeg er den sterkeste av jentene i klassen, men magen lårerne og alt rister..

Hvorfor går jeg ikke ned i vekt?

\\

Svar: Hei, kjære deg. Det er slik at noen jenter har høy forbrenning (det vil si at de er naturlig slanke og kan spise det de vil uten at de går opp i vekt osv), mens andre har litt mer problemer med å holde vekten. Du er 11 år og jeg synes du ikke burde være så opptatt av å bli tynn. Kroppen din er i en utviklingsperiode noe som vil si at kroppen din trenger litt ekstra ''valpefett'' som jeg kaller det for å kunne vokse seg på. Kroppen din kommer til å gå igjennom store som små forandringer i løpet av de neste årene du har i møte. Hvem vet, kanskje hun jenta i klassen din ikke er så særlig tynn lenger og du har blitt slankere? Du høres ut som en sunn jente, men jeg synes du har litt for mye fokus på å gå ned i vekt. Du kan fortsette med treningen din, men ikke ha et mål for å gå ned i vekt. Trening er sunt, men at en 11 år gammel jente skal slanke seg, er ikke så sunt. Jeg kan ikke si om du veier normalt eller ikke for det første så er jeg ikke så god på det med vekt og for det andre så vet jeg ikke hva som er normalvekt for en 11 år gammel jente. Det eneste jeg vet er at høyden og vekten har noe å si om du er normal, middels, undervektig eller overvektig. Hvis du vil ha svaret på det, kan du sende inn spørsmål til klara-klok.no eller ung.no. Der får du svar på hva som er ''normalt'' å veie for en 11 år gammel jente.

Prøv å få et bedre forhold til kroppen din og ikke tenk så mye på å gå ned i vekt. Hvis du så vil slanke deg, kan du begynne med det når du er voksen, IKKE som 11åring!

-Christine

Leserspørsmål:
Jeg har hatt sex 2 ganger, første gangen blødde jeg(jomfruhinna), men andre gangen gjorde jeg også det, er dette normalt ?!? kommer jeg til å blø neste gang også eller

\\

Svar: Hei. Jeg har lagt ut et informerende innlegg om hva jomfruhinnen/hymen er HER som du kan ta en titt på. Det er ikke unormalt å blø første gangen man har hatt sex, men det er også noen jenter som ikke blør i det hele tatt. Grunnen til at du begynte å blø andre gangen kan være at du fikk en rift eller at hymen din ikke ble tatt ordentlig forrige gang du hadde sex. Jeg kan ikke svare på om du kommer til å blø neste gang, men hvis du opplever ubehag og at du blør hver gang du har hatt sex, så burde du ta kontakt med legen.

-Christine

Leserspørsmål:
Hei!

Som alle de andre ungdommer, vil jeg også si at du er en fantastisk person, som bryr deg om oss ungdommr +++ hjelpr oss! :)

Så spørsmålene mine:

1 ) Jeg lurer på hvordan det er å komme opp i eksamen? Så jeg lurte på om du kunne fortelle meg litt om det. Asså, hvor mange dager du har på deg, når du får vite hva du kom opp i osv.

2 ) Hvordan mister man jomfruhinnen?

\\

Svar: Hei! Tusen hjertelig takk!

1.Jeg kan lage et eget innlegg om det du spør om. Jeg skal notere det som et leserønske.
2.Hvis du trykker HER så får du svaret ditt.

-Christine

Leserønske:Jeg er en jente på 14 år som sliter med noe her i bikinisesongen. Jeg har ikke så store pupper, mer som myggstikk, og jeg ANER virkelig ikke hvilken bikini jeg skal kjøpe meg.. Har du noen tips til hvilke bikinier som ser fine ut på jenter med små pupper? setter utrolig stor pris på svar ((:

Jeg kom på at jeg hadde lest i et magasin som heter Woman. Der hadde de skrevet noen bikinitips for jenter med små pupper. Jeg skriver ned de rådene dem har gitt, for de er veldig fine!

Hvis du har små pupper kan du bruke:

• Rysjer, draperinger, lyse farger, mønster og dekor på bikinioverdelen har en forstørrende effekt.
• En overdel med padding og push-up gir puppene et løft og mer fylde.
• Har du små pupper, vil en trekantbikini eller tubetopp være et helt riktig valg.

\\

\\

Dette burde du unngå:

• Unngå bikinioverdeler med spiler og uten padding, det vil framheve små pupper.
• Ensfargete badedrakter i tynt materiale vil ikke gi noe ekstra til puppene dine. Velg i så fall en badedrakt med volanger og rysjer som bygger ut.
• Ikke kjøp en bikinioverdel som er litt for stor, dette vil kun få puppene dine til å virke mindre. Prøv alltid toppen først, og sørg for at du fyller den godt ut.

Kilde: Womanblad nr. 5, Mai 2011

-Christine

ER I OLDEN FOR ØYEBLIKKET. GODKJENNER KOMMENTARER NÅR JEG KOMMER HJEM.

Fornøyd med bikinitipset? 

For en stund siden ramset jeg opp alle bloggene som jeg leser fast og som jeg bare er innom en gang i blant. Jeg skrev at jeg har lyst til å lage et innlegg til hver av mine favoritt blogger, så here we go!

(Nummeret har ingen ting å si, for jeg har ikke EN favoritt blogg, men jeg har MANGE og jeg klarer ikke å velge mellom dem!)



Alle bildene er hentet fra google!

Martine som står bak bloggen Explode.blogg.no har jeg lest i mange, mange måneder. Jeg virkelig digger denne jenta! Hun er så utrolig pen at det nesten ikke går an! Ikke bare er hun pen, men hun er også veldig flink til å ta bilder! Det er nesten sånn at man kan drømme seg bort bare ved å se på bildene hennes. Jeg synes det alltid er en fryd å lese bloggen hennes, og jeg synes det er så bra at hun har det så flott med kjæresten sin. Jeg er virkelig glad på hennes vegne selv om jeg ikke kjenner henne!

-Christine

ER I OLDEN FOR ØYEBLIKKET. GODKJENNER KOMMENTARER NÅR JEG KOMMER HJEM.

Leser du bloggen til Martine? 

Har du en morsom flause som du har lyst til å dele med ungdommene som leser denne bloggen? Da kan du sende den inn til ungdomsperioden@hotmail.com ,og kanskje du er en av de heldige som får flausen din publisert på bloggen! Selvfølgelig kan man være anonym hvis man ønsker det!



Kult at det endelig er en gutt som har sendt inn en flause! Dere gutter må bli flinkere til det! :)

-Christine

En kveld når en kompis av meg skulle sove over hos meg så snakket vi litt om runking. Etterhvert gikk vi ned på kjøkkenet mens vi snakka om det, vi trodde selvsagt at alle hadde lagt seg fordi klokken var over tolv. Da vi satt på kjøkkenet og spiste og snakka om det kom plutselig broren min inn på kjøkkenet :S Vi har sånn åpning fra stua til kjøkkenet å han lå sikkert å hvilte og det var jo mørkt han er 21 år. Når han kom inn på kjøkkenet så smilte han bare til oss. Etter det kunne jeg ikke se han i øynene på flere dager. Gjett om jeg ble flau når han hørte oss da.

\\

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen! 

-Mathilda

Nå har jeg sittet og vurdert om jeg skal tørre å sende inn og fortelle min historie i snart 4 timer. Jeg kan ikke forklare hvordan humøret mitt virkelig er. Men føler at hele livet er snudd opp ned bare rett ned til negativitet. Hvor fort livet mitt har snudd seg. Jeg er lei av depresjonen, smertene, tankene og livet. Nå er det nok. Det virker kanskje emo når man sier det sånn. Men tenk over hvor lite gøy det er å stå opp med smerter hver dag, dagen lang. Da er det ikke rart depresjonen presses seg innpå og alle ting blir bare tungt. Jeg savner meg selv. Den glade, smilende, positive og vakre jenta jeg var. Når jeg ser meg i speilet kommer bare tanken "huff" hvordan er det jeg egentlig ser ut. Jeg ser sliten ut. Jeg hater oppmerksomheten, spørsmålene og svarene. Hvorfor gjør jeg egentlig det. Jo, jeg hater å lyge, " det går greit " og "jeg klarer meg". Nei det går ikke greit og nei jeg klarer meg ikke. Det er ingen hjelp å få. Det dukker stadig nye ting opp som drar meg ned i ett stort hull med negativitet. Det eneste som holder meg oppe nå er den usikre fremtiden. Jeg lengter etter å være glad. Livet kan ikke ende her nede.

\\

\\

Grunnen til at jeg vil dele dette er fordi jeg har mye på hjertet. Det er for tungt å holde alle sorgene på skuldrene. Nå har jeg bare skrevet om den ene og store grunnen til at jeg havnet her nede. Sammen med smertene kommer også kjærlighetssorg, linjenedleggelse, flytting og ødelagte vennskap. Men heldig som jeg er har jeg også mange flotte venner og en helt fantastisk familie som støtter meg opp. Jeg vil også dele dette med dere for å si at man er ikke alene. Ikke ta livet ditt fordi du ikke er lykkelig med det livet du har. Du er aldri alene selv om det føles sånn ut.

Skrevet av: Anonym

ER I OLDEN FOR ØYEBLIKKET. GODKJENNER KOMMENTARER NÅR JEG KOMMER HJEM.

Jeg har sykt reisefeber akkurat nå! I kveld drar jeg og fire flotte venner over til Vestlandet, nærmere bestemt Stryn/Olden. Vi skal sitte i buss i ca. 8 timer, så jeg har på en følelse på at vi kommer til å få en laaang natt foran oss! Jeg gleder meg kjempemasse! Vi skal nemlig på hyttetur.

\\

Vi kommer fram i Stryn kl. 6.00 om morgenen og deretter skal vi ta bussen inn til Olden. Vi skal være der helt til søndag, så mamma kommer til å poste et innlegg for meg hver dag. Bedre en ingenting eller hva? (Hun er ikke så flink med teknologiske ting, noe som betyr at jeg har skrevet ned fra punkt til prikke hvordan hun skal klare å poste innlegg for meg. Haha, jeg håper hun klarer det!) Siden jeg befinner meg på Vestlandet i noen dager, så kommer det ikke til å bli postet noen spørsmål og svar fra meg mens jeg er borte. Jeg tar det igjen når jeg kommer hjem.

\\

Forresten; Har jeg noen lesere i Stryn eller Olden? Hvis jeg i så fall har det og du tilfeldigvis skulle se meg på butikken eller noe sånt i Stryn (vi skal inn og handle litt mat og sånt i løpet av en av dagene) så er det bare å hilse! Du kan godt komme bort til og med hvis du vil/tør! :)

Nå skal jeg begynne å telle ned til vi skal dra!

Adios!

-Christine

Har du vært i Olden eller Stryn før?

Jeg har flere ganger fått inn spørsmål som dreier seg om orgasme, så jeg tenkte at jeg kunne poste et informerende innlegg til deg om det. Da kan jeg referere meg til dette innlegget neste gang det er noen som lurer på noe angående orgasme. Det du nå kommer til å lese er ikke skrevet av meg selv, men det er hentet fra et magasin som heter Woman, som igjen har hetet sine kilder fra boken ''Jenter som kommer''.

-Christine

Orgasme er automatiske muskelsammentrekninger som inntreffer når spenningen som har bygd seg opp i musklene i underlivet plutselig gir slipp. Kroppen sender ut endorfiner, kroppens lykkedop. Orgasmen består av fire faser: Opphisselsesfasen, platåfasen, orgasmefasen og avslapningsfasen. Hjertet slår fortere, du puster dypere og det banker i underlivet. Enkelte opplever ''sexrødme'' på brystkassen når det går for dem, andre sparker rundt seg, noen kjenner at det kiler og prikker i huden og noen ler mens andre gråter. En deilig, bankende følelse i underlivet og en følsom klitoris etterpå er sikre tegn. Orgasmen varer fra to til 15 sekunder og etterfølges av en dyp følelse av ro og tilfredshet. Vi har alle forskjellige orgasmer avhengig av temning og stimuli. Her er de ulike typene:

KLITORISORGASME:
 ''Klitten'' er det mest følsomme, erogene punktet i kroppen din. Mange beskriver klitorisorgasmer som de mest intense orgasmene og sier at det brer seg fra klitorishodet og utover.

VAGINALORGASME:
Oppstår ved stimuli av skjedeåpningen. G-punktet, livmormunnen og indirekte klitorisstimulering under penetrering. Vaginal-orgasmer oppleves dypere og har sterkere skjedesammentrekninger og utover.

\\

ANALORGASME:
Mange opplever intense orgasmer ved anal penetrering og klitorisstimuli samtidig. Noen opplever at disse orgasmene skjer ''litt overalt'' og sier a de gir en følelse av innvendig orgasme.

G-PUNKTORGASME:
G-punkt ligger mellom urinblæren og vaginaen. Du finner det ved å stikke et par fingre opp i vagina og gjøre en ''kom her'' bevegelse. G-punktorgasmen beskrives gjerne sm mer grensesprengende og annerledes enn vaginalorgasmer.

\\

SPRUTORGASME:
Rundt ti prosent av alle kvinner spruter før, under eller etter orgasme. Det kan sive ut, sprute eller komme en liten flod ut av urinrøret. Mange kniper seg dessverre igjen av frykt for å tisse på seg. Dette er ikke tiss, men en væske som produseres i kjertler ved g-punktet. Noen opplever spruten som lettende og tilfredsstillende, mens andre synes det bare er gris.

MULTIORGASME:
Forskjellen på multiorgasmer og mange orgasmer etter hverandre, er at multiorgasmer skjer uten at man må stimulere ekstra mellom hver orgasme. Ikke alle kvinner kan få multiorgasmer, men alle kan få flere orgasmer etter hverandre - med stimuli etter hverandre.

Leserspørsmål:
Yo

jeg er en 15år gammel jente;)!

Jeg bare lurer på hvorfor de "nuppene" på puppene(haha,rimte det) blir harde når de blir våte, eller kalde?! Også lurte jeg på om jeg kan gjøre noe med det, for at de ikke skal bli det?

\\

Svar: Hei :) Jeg fant et lignende spørsmål på klara-klok.no. Jeg kopierer både spørsmålet og svaret: 

KILDE

Spørsmål:

heisann klaraklok
jeg har nå fått pupper og alt det der.
men når det alltid er kaldt så kommer den klumpen ut på puppen, og det er så irriterende. Hva kan jeg gjør med det ?
brystknoppene blir : stive,store og harde.
hvorfor det? det gjør ganske vondt og ha bh på seg då.
og den brune flekken på puppene blir også større og større når jeg fryser.
hva kan jeg gjør får at det ikke skjer igjen neste gang jeg fryser eller er på en plass der det er veldig kaldt ?
kan du vær så snill og hjelpe meg.


Innsendt av jente 15 år

Svar:

Kjære jente 15 år!

Det du beskriver er helt normalt og noe du vanskelig kan unngå. Du må da i så fall sørge for å ha noe varmt og godt ( f. eks ullkluter) som du legger inni Bhen for at du ikke skal fryse. Det er en helt naturlig reaksjon at brystvortene blir stive og harde når du fryser dette på grunn av at blodet samler seg i de små blodårene. Dette er desverre ikke noe jeg kan hjelpe deg med, bortsett fra at du da må sørge for at du ikke fryser, men det er kanskje ikke så helt enkelt alltid?

Vennlig hilsen helsesøster

-Christine

Leserspørsmål:
Halla;D

kjønn:jente

alder;16

Jeg har fått "tante rød", så når jeg ikke har det får jeg på en måte slim i trusa! Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det?! Det er hvitt, klumpete og slimete+ disgusting! Kan dette være utflod?


\\

Svar: Hei, du! Ja, det høres ut som utflod det du prøver å beskrive. Hvis du trykker HER så får du alle den informasjonen du måtte trenge om utflod. Hvis du synes det er ekkelt å få det i trusa, så kan du godt begynne med truseinnlegg, men det er helt opp til deg selv.

-Christine

Leserspørsmål:
j 16-er det normalt å ta seg på brystet og vortene?

-er det sånn at vi MÅ ha sex og er det sånn at vi MÅ få barn?

-er det normalt å sove sammen med foreldrene sin hvis man føler seg redd?

-hvorfor har mannfolk brystvorter?

-tips mot kviser? sliter veldig=(

<

\\

Svar: Hei! Ja, det er helt normalt å ta seg på brystet og brystvortene. Brystvorter er faktisk en av kroppens erogene soner. Det betyr at det er en av de mest sensitive stedene og at folk liker å ta på seg der.

Man kan svare veldig forskjellig på om man må ha sex og om man må få barn. Sex er helt naturlig og er en sunn ting å gjøre i et stabilt forhold (tenker mest på når man blir eldre, ikke nå når man er så ung). Men man tenger ikke å ha sex hvis man ikke vil. Det er helt opp til enkeltindividet. Det med barn også er egentlig helt opp til en selv. Men når man blir eldre, så får man andre verdier i livet og kanskje etter hvert så begynner man å innse at man har lyst til å stifte familie. Selvfølgelig er det ikke alle som har lyst på barn, noe som fører til at de ikke gjør det mulig for at han eller hun kan få barn. Men for meg virker det som om en godt voksen person som er over, la oss si 45 år, som ikke har et eneste barn blir det på en måte stilt spørsmål på hvorfor han eller hun ikke har barn for det er som regel ''normalt'' å skaffe seg barn i løpet av livet.

Det er normalt å søke trøst/trygghet når man føler seg redd eller såret og hvis det er din måte å søke trygghet på ved å sove sammen med foreldrene dine, så er svaret ja.

For en stund siden kom jeg over en artikkel der det stod hvorfor menn har brystvorter. Jeg husker bare halvparten av hva som stod i artikkelen, så jeg tar ikke sjansen på å forklare det akkurat nå. Jeg fant et lignende spørsmål på klara-klok.no HER. Der får du svaret ditt.

Jeg har anbefalt noen produkter mot kviser HER. Der får du noen tips og sånt.

-Christine

Denne bloggen blir et nytt konsept, både for meg og for dere. Her kommer jeg til å skrive tips og råd til dere ungdommer. Jeg er ungdom selv så jeg vet hva jeg snakker om!

Her kommer dere til å få alt fra seksualitet til skilsmisse. Alt dere måtte ønske! (Beskrivelsen skal endres snart).

Jeg har tidligere blogget anonymt, så derfor kan det hende at navnet ''Mathilda'' dukker opp i de tidligere innleggene som jeg har publisert på bloggen gjennom månedene.

 Litt informasjon om ungdommen bak bloggen:

 Mitt navn er Christine og jeg kommer fra Drammen.

 Jeg er 19 år og jeg ble født 9. November, 1993.

 Min høyde er på ca. 1.65.

Jeg er stort sett en blid og fornøyd tenåring, men som alle andre ungdommer har jeg både oppturer og nedturer i min hverdag.

-Christine

I går var det en skikkelig humørfylt dag. Etter at jeg hadde postet innlegget ''Avsløringen som ''alle'' har ventet på'', så var jeg rett og slett et nervevrak. Det var da det gikk opp for meg at jeg ikke lenger skulle blogge som ''Mathilda'', men heller bruke mitt virkelige navn: Christine. Det var en ubeskrivelig følelse. Haha, det tok faktisk en time (eller kanskje var det to) før jeg klarte å publisere innlegget der jeg hadde skrevet hva jeg heter, hvor jeg kommer fra, samt to bilder av meg. Jeg satt med tårer i øynene og tenkte ''Jeg feiger ut!'', ''Jeg feiger ut'' , ''Jeg feiger ut!'' ''Jeg kommer til å bli slakta!''

Jeg feiga heldigvis ikke ut og jeg ble heller ikke ''slakta'' av dere. Derimot er jeg veldig overasket over hvor positive dere var! Dere skrev så mye fint til meg at jeg satt og rødmet flere ganger! Åh, hvorfor er dere så snille? Jeg vil gi en STOR KLEM til hver eneste av dere! Virkelig! (Å, nei, nå begynner jeg snart meg kliss-klasset mitt igjen. Dere som har lest bloggen min lenge skjønner hva jeg mener, hehe).

\\

Jeg er vertfall lettet over mottakelsen deres. Akkurat nå føles det ut som om jeg har gjort et riktig valg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler meg så mye ''lettere''. Det kommer sikkert dager der hvor jeg kanskje kommer til å angre på at jeg avslørte meg, men jeg tror faktisk at jeg ikke kommer til å angre flesteparten av dagene og ukene som kommer.

\\

Forresten; Nå har de fleste ungdomsskoleelever/videregåendeelever sluttet på skolen? I så fall, ha en KJEMPEFIN SOMMERFERIE! <3

-Christine

Leserspørsmål:
Jente 14

Hei. Jeg synes det er litt flaut å være adoptert fra kina. Jeg tenker på det nesten hele tiden på hva andre synes om det, spesielt guttene? Hva synes gutter om asiatisk opprinnelse og utsende? Jeg vet jo selv at jeg er veldig pen, fordi det har folk sagt, men allikevel klarer jeg ikke slutte tenke på det. Hva hvis ingen vil gifte seg med meg eller bli sammen med meg bare fordi jeg ikke er blond og har blåe øyne og store pupper? Hva skal jeg gjøre? Tror du vennene mine synes det er rart og flaut at jeg er kinesisk? Selv ser jeg på meg selv som 100% norsk. Har jo bodd her hele livet.. Håper du kan svare på spørsmålet/ene mine.


\\

Svar: Hei, kjære deg!

Asiatiske jenter er jo nydelige! Du har jo selv fått høre at du er veldig pen fra andre. Hva med å begynne å høre på hva de sier? Jeg tror ikke du har noe å bekymre deg over! Jeg kan ikke uttale meg om meningene til gutter om hva de synes om asiatiske jenter, for alle har forskjellig smak! Noen liker afrikanske, noen liker norske, noen liker de med mørk hår mens andre liker de med lyst hår. Du skjønner hva jeg mener, ikke sant? Hallo, for noe tull! Du kommer til å bli gift selv om du ikke har blondt hår og blåe øyne. Det er mange, mange, mange gutter som sikler etter jenter som har et utseende som deg! Du må bare tro på det! Mørkt hår og brune øyne er noe det vakreste som finnes her i verden! (Etter min mening da). Jeg kan lese at du har litt dårlig selvtillit siden du er så usikker på deg selv. Jeg har skrevet et innlegg HER om hvordan du kan få et bedre selvbilde. Ta en titt på det.

Jeg kan heller ikke uttale meg for dine venners mening, for jeg vet ikke hvordan de er og sånt. Men hvis jeg skal gjette, så tror jeg ikke det har noe å si i det hele tatt hvor din opprinnelse kommer fra. De er sikkert utrolig glad i deg fordi du er den du er, ikke fordi du er kinesisk, men hvordan du er som person! Det er vertfall svært få som velger venner utifra hvilket land personen opprinnelig kommer fra. Jeg tror dem ikke er flau over deg i det hele tatt. Hvis dem hadde vært det, så hadde du ikke hatt noen venner, ikke sant? Jeg er sikker på at hvis du spør vennene dine om de synes det er rart at du er kinesisk, så kommer de nok til å svar nei og at det ikke har noe å si i det hele tatt.

Jeg håper at du har blitt litt lettere til sinns nå etter at jeg har fått svart deg.

Klem, Christine

Leserspørsmål:
jente 14;jeg liker en gutt kjempe godt og han liker meg,vi har likt hverandre kjempe lenge siden februar eller mars,i påsken var jeg ilamme han ver dag(påskeferien).før påskeferien snakket vi heletiden ilag,men etter påskeferien har vi nesten sluttet å snakke ilag...å det er litt trist,men når vi er ilag holder vi i hånna,klemmer,kysser osv,men vi snakker ikke ilag neste dag(melding,face,skype).han sier han liker meg å det tror jeg på for han blir kjempe glad nå rjeg sir jeg liker han,så har du en ide om hvorfor han ikke snakker tiol meg lengere?


\\

Svar: Hei, du!

Ehm, jeg kan ikke gi noe fasitsvar på hvorfor han ikke snakker til deg dagen etter at du har vært sammen med han. Jeg kan jo ikke se inn i hjernen hans akkurat. Han har sikkert sine grunner? Det kan hende at han er opptatt, kanskje det har skjedd noe i familien hans eller kanskje han rett og slett bare ikke har lyst til å snakke? Det er jo kjempebra at han blir glad når du sier at du liker han og så videre! Det er ikke sikkert at gutten har lagt merke til at han ikke snakker med deg dagen etter. (Jeg vet ikke om jeg har rett altså, jeg bare ??tenker høyt?? hvis du skjønner??).

Den beste måten å finne det ut på hvorfor han så ikke snakker med deg, er at du spør han ansikt til ansikt. Hvem vet, kanskje han har gode grunner?

Lykke til!

-Christine

Leserspørsmål:
Hei, jente 12.

1. Jeg er litt redd for å få mensen i sommer når vi drar på ferie...der skal vi jo liksom bade og sånt. Og jeg vil ikke ha mensen da..og jeg vil ikke ta noen tabletter som utsetter det, og jeg bruker heller ikke tampong.

2. Når er det vanlig å begynne med tampong(alder) ?

\\

Svar: Hei, du! Mensen er en helt naturlig ting som vi jenter får. Jeg skjønner at du er litt redd, for det er jo de fleste jenter som ikke har fått mensen enda. Jeg har tidligere skrevet innlegg om mensen HER. Der får du mer informasjon om mensen (hvis du ikke vet det fra før av). Etter hvert som du blir eldre så kommer du til å føle at mensen har blitt en del av livet ditt og det er ikke noe å være flau over og så videre.

Det finnes ingen fasitsvar på når det er vanlig å begynne med tamponger. Noen begynner med det når de er 12, andre begynner når de er 15. Det er stor variasjon fra person til person. Det er helt opp til deg selv når du har lyst til å begynne med tampong. Jeg har skrevet et innlegg om tamponger HER. Der får du all den informasjonen du måtte trenge.

-Christine

Det går ikke an å beskrive den følelsen jeg har inni meg nå. Jeg er glad, men samtidig litt redd. Redd for hvordan du nå kommer til å reagere. Tenk hvis du ikke ''liker'' det du ser. Tenk hvis du blir skuffet. Tenk hvis...

Nå er det ingen vei tilbake. Jeg har sagt at jeg skal avsløre hvem jeg er. Nå kan jeg ikke trekke det tilbake. Jeg holder det jeg lover. Alltid.

Sannhetens time har kommet.

Kanskje du husker meg fra bloggen chris10ne93.blogg.no (Den bloggen har blitt en skoleblogg). Der blogget jeg i nesten ett år før jeg fant opp ungdomsperioden.blogg.no.

Mitt virkelige navn er Christine. En 17 år gammel jente som kommer fra Drammen.

Du har jo tidligere blitt kjent med meg gjennom innlegg som handler om meg og spørsmålene jeg har svart på som har dreid seg om meg som person. Derfor kommer jeg ikke til å skrive et beskrivende innlegg om meg akkurat nå. Det tar jeg seinere.

Du er sikkert utrolig spent på hvordan jeg ser ut også tenker jeg. Her får du to bilder av meg:

 

(Får ikke bildene større. Noe feil med bildeopplastninga)



Nå var det like før jeg holdte på å skrive -''Mathilda'', men det kan jeg ikke gjøre lenger. Jeg håper de som ville at jeg skulle avsløre meg, har blitt fornøyde. Jeg krysser fingra!

-Christine

Har du blitt fornøyd med det valget jeg har tatt?

Nå tenker jeg nok du er veldig spent! Jeg har lest gjennom hver eneste kommentar som ble lagt igjen på innlegget ''Et viktig spørsmål til deg som leser''. Jeg må bare si at dere er utrolig flinke til å gi tilbakemeldinger! Jeg har ''diskutert''med Mamma, venninnene mine og ikke minst meg selv om hva jeg burde gjøre.

Jeg har vært veldig mye frem og tilbake om jeg skal avsløre hvem ''Mathilda'' egentlig er. Jeg kan godt innrømme det: jeg er litt engstelig for å oppleve netthets hvis jeg viser mitt sanne ansikt. Jeg har sett hvor ondskapsfulle tenåringer kan være mot hverandre. Det er bare å ta en titt i kommentarfeltet til de toppbloggerne. Da får man se hvor mye unødvendig drit de får slengt mot seg. (Jajaja, jeg vet at man ikke skal ta seg nær av det, men like vel...)

Til tross for all usikkerheten det har vært ved å avgjøre om jeg skulle fortsette å blogge anonymt eller ikke, så har jeg kommet fram til: ................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................

JEG SKAL AVSLØRE HVEM ''MATHILDA'' ER!

\\

Da jeg opprettet denne bloggen, så var jeg veldig usikker på hvordan vinkling jeg skulle ha. Om det skulle bli en blogg der jeg skrev personlige opplevelser, om det bare skulle være alvorlige temaer og så videre. Du har kanskje fått med deg at jeg har hatt en hverdagsblogg tidligere der jeg ikke blogget anonymt. Det gikk helt greit og jeg opplevde ingen negativitet med det.

Jeg trodde aldri i livet at bloggen min skulle bli så populær i løpet av så kort tid som det har gått. Haha, jeg husker da jeg hadde den gamle bloggen min, så syntes jeg 30 lesere i løpet av en dag var mye! Det kan ikke sammenlignes med det statistikken viser i dag. Herregud, det er helt sykt!

\\

Grunnen til at jeg har valgt å avsløre meg, er at det har faktisk gått opp for meg at jeg har blitt en ganske stor rollemodell for mange tenåringer her i Norge. Jeg kan nesten ikke tro det selv. Jeg er en slik person som ikke tror på det før jeg ser det foran meg. Haha, det hadde vært ganske vanskelig å få samlet alle leserne mine utenfor gårdsplassen. Det har vært mange, mange av dere som har spurt om jeg kan avsløre hvem jeg er oppgjennom månedene som jeg har blogget. En annen grunn for at jeg har valgt å vise min identitet, er at jeg er lei av å skjule at jeg faktisk har en blogg som går ganske bra. Jeg har lenge måttet passe på å ikke avsløre at det er JEG som er forfatter av ungdomsperioden.blogg.no. Ungdomsperioden.blogg.no har blitt en ganske stor del av livet mitt og hvorfor må jeg drive å skjule det lenger?

Du vet at du kommer til å få akkurat det samme konseptet selv om jeg i neste innlegg viser hvem jeg er. Det blir ingen endringer bortsett fra at du får vite hvordan jeg ser ut og thats it! Kanskje,kanskje,kanskje,kanskje jeg kan skrive et hverdagsinnlegg i ny og ne, men det blir ikke så ofte. Jeg blogget om min hverdag i nesten ett år, og det holder for meg.

En siste ting før jeg gir meg: Hvis flesteparten av dere som la igjen en kommentar på innlegget ''Et viktig spørsmål til deg som leser'' var negativt innstilt på at jeg skulle avsløre hvem jeg er, så hadde jeg ikke gjort det. Da hadde jeg fortsatt blogget anonymt. Flertallet som bestemmer, ikke sant?

\\

Oj, innlegget har blitt ganske langt nå ser jeg. Jeg håper du blir fornøyd med avgjørelsen jeg har tatt og at du ikke blir skuffet. Åh, herregud, jeg har skikkelig sommerfugler i magen nå! Jeg er skikkelig spent på hvordan du kommer til å reagere!

Seinere kommer det et nytt innlegg der du skal får se to bilder av den virkelige ''Mathilda''.

-Mathilda (Merkelig følelse. Siste gang jeg ''skriverunder'' med navnet ''Mathilda!)

Hva tror du jeg heter og hvor i landet tror du jeg bor? (Hint: Buskerud)

Leserspørsmål:
Hei:) jeg er en jente på 15 år som, lurer på ett par ting;

1. det er en jente i klassen som på en måte blir mobbet. De lager kallenavn til henne ( ikke veldig ille kallenavn), og gjør sånne småting, sånne småting som virker teit å si ifra til dem at de må slutte med det, hvis du skjønner? jenta ler på en måte litt av det, men jeg skjønner at hun ikke syntes at det er noe gøy. hvis jeg sier at de må slutte blir jeg sikkert neste. hva skal jeg gjøre? dette er ikke veldig alvolig som man trenger å si ifra til voksne om, men vil at de skal slutte med det.

2. jeg har en bestevenn som jeg snart har vært bestevenn med i to år. Problemet er at jeg begynner på en måte å bli litt ''lei'' av henne. ikke at hun har gjort noe galt mot meg, men er litt lei av å være med henne. er dette normalt?

3. Hva gjør man mot frekke mennesker som bare gjør ting mot deg for å få deg lei deg. Som f.eks å ikke invitere deg, men alle andre på ting, stå med ryggen mot deg, og virke uinterresert når du snakker med dem? jeg har nemlig en ''venn'' som gjør sånt. har prøvd å snakke med henne om det, men hun sier at hun ikke gjør det med vilje. ingen av de andre vennene mine har merket det, og de liker å være med henne, og da blir jeg stående alene. har prøvd å snakke med de andre vennene mine også, men det nytter ikke... hva skal jeg gjøre?

4. er det normalt å bli sjalu på vennene sine hvis de alltid får det som de vil, og viker super lykkelige, mens man selv har det helt motsatt?

5. er det normalt å ha kviser på rumpa?

\\

Svar:

1.    Jeg skjønner dilemmaet ditt. Det er veldig mange som er redde for å si i fra at folk skal slutte med å erte andre fordi man er engstelig for å bli det neste ''offeret''. Jeg synes det er flott at du bryr deg! Det du kan prøve å gjøre er at neste gang de begynner å kalle hun for ditten og datten, så prøv å få oppmerksomheten bort fra henne. Si noe som tiltrekker deg oppmerksomheten slik at de personene ''glemmer'' det de holder på med. Selv et kallenavn kan virke veldig sårenes på en tenåring for folk er mer sårbare enn andre. Det andre du kan gjøre er å prøve å få henne bort fra situasjonen når de mobberne begynner. Ta henne med ut eller til et annet rom. Jeg vet ikke om du er venninne med hun jenta eller om dere bare er klassekamerater eller noe sånt. Men det skader ikke å prøve. Den siste muligheten er at du sier som det er. Be dem slutte med det dem holder på med på en ordentlig måte. Du trenger ikke å kjefte, men bare si: Hei. Kutt ut a! Nå er det ikke noe morsomt lenger! Hvis dem begynner å hakke på deg etter at du har sagt i fra, så er de utrolig teite.

2.    Ja, det er helt normalt. Jeg har svart på en rekke lignende spørsmål. Hvis du trykker her kan du lese og lære av andres situasjoner og hvilke svar jeg har gitt dem.

3.     Hm, du er ikke alene om å oppleve det. Du skriver at du har snakket med henne det gjelder og det har ikke hjulpet et gram. Hvis det bare er en det gjelder, så bare ignorer henne. Det er i så fall veldig teit at hun oppfører seg sånn som hun gjør. Hva med hvis du tar igjen med henne? Altså at du viser ryggen til henne, ikke bryr seg når hun snakker og så videre. Kanskje det er det som skal til for at hun innser hvordan du føler deg når hun avviser deg? Ikke vet jeg, men det kan være verdt å prøve ut. Jeg synes det er litt rart av vennene dine at de ikke har sett at du har blitt holdt utenfor. Kanskje de ikke har lagt merke til det? Uansett, jeg synes du burde satse på de andre vennene dine og bare overse hun andre ''berta''.

4.    Vel, man kan det, ja. Når man ser at alle vennene sine er lykkelige og har et veldig flott liv, så kan man faktisk bli misunnelig fordi du ikke har det samme livet. Tankene som ''Hvorfor er ikke jeg lykkelig'', ''Hvorfor er jeg ikke like glad som han eller hun'', ''De har et perfekt liv og ikke jeg'' og sånn kan man fortsette. Når man ikke har det så veldig bra selv og så ser man at vennene rundt deg er lykkelige, så kan man føle seg litt bitter. Det er helt normalt, men det pleier å gå over etter hvert.

5.    Jeg fant et lignende spørsmål på ung.no (kopierer hele spørsmålet og svaret):

 Spørsmål

Hei er jente på 14 år som sliter med kviser på rompen! Har hatt det i et par år nå. vet ikke hva jeg skal gjøre! har det noe med hygene? Plizzz hjelp:D

Svar

Hei.
Jeg tror absolutt ikke at du har dårlig hygiene. Uansett hvor man får kviser har dette ingenting med hygiene å gjøre.
Kviser på rumpa skyldes gjerne ikke det samme som kviser i ansiktet, da kvisene på rumpa ofte skyldes en betennelse/infeksjon i hårkjertelsekken. Kviser på rumpa kalles derfor for folikulitter og behandlingen mot dette består av antibiotika som smøres lokalt på det infiserte stedet. Behandlingen får du resept på av fastlegen din eller på helsestasjon for ungdom.
Lykke til.

Vennlig hilsen helsesøster (KILDE)

-Mathilda

Leserspørsmål:
J 17
For noen dager siden våknet jeg opp med strekkmerker på puppene, og de er der fremdeles. Hva kan det skyldes?

\\

Svar: Det er ikke unormalt å få strekkmerker på puppene. Hvis du trykker HER, og ser på svar på spørsmål nr.4 får du et mer detaljert svar.

-Mathilda

Leserspørsmål:
jeg har snakket med en gutt over nett i ca 6 mnd eller noe, og nå vil han snakke sammen med meg på tlf :) hehe, han har ringt 2 ganger allerede men jeg har vært på trening, MEN da jeg skal snakke med han (for første gang i tlf) er jeg redd får pinlige stillheter og sånt,og i tillegg til det så liker jeg han kjempe godt! noen tips til hva vi kan snakke om slik at det ikke skjer? hehe klem

\\

Svar: Hei! Så koselig at du har funnet deg en gutt du liker godt! Haha, jeg kjenner til den følelsen. Altså det beste rådet jeg kan gi deg for at det ikke skal bli en ''pinlig taushet'' mellom dere, er at du kan ta frem penn/blyant og noe å notere på. Der kan du skrive ned stikkord for hva du har tenkt til å si eller spørre han om. Hvis du for eksempel setter deg ned nå og finner ut hva du vil si, så kommer du sikkert til å finne på mye rart, men hvis det hadde skjedd helt uforberedt og han hadde ringt akkurat NÅ, så hadde du garantert fått hjerneteppe. Husk på, det er alltid to mennesker som skal få til en samtale, og hvem vet, kanskje gutten er litt ''redd'' for det samme?

Når en dag du snakker med han gutten i telefonen så prøv og vær så naturlig som mulig. Vær deg selv og slapp av, så skal du se at det går så mye bedre. Det er ikke sikkert at det blir taushet en gang. Masse lykke til!

-Mathilda

Du har sikkert fått med deg at jeg driver og vurderer om jeg skal avsløre hvem jeg, ''Mathilda'', egentlig er. Men før jeg tar en beslutning vil jeg gjerne spørre deg som leser om noe: Kommer DU til å fortsette å lese bloggen min hvis jeg avslører hvem jeg er?

Jeg vet at det er mange av dere som vil at jeg skal gå fram med min virkelige identitet, men jeg vet også at det er mange som vil at jeg skal fortsette å blogge anonymt slik jeg gjør nå. Jeg er ganske usikker på hva jeg skal gjøre, for jeg vil jo at de som leser skal få en best mulig opplevelse av å lese bloggen.

\\

Ja, jeg vet at jeg kommer til å ødelegge en del fantasibilder av meg som mange av dere ungdommer har laget hvis jeg viser et bilde av den jenta jeg egentlig er. Men jeg må også spørre meg selv: er det best å ha et fantasibilde av en person eller er det bedre å vite hvem som egentlig står bak bloggen som en del tenåringer leser? Jeg tenker så at de som slutter å lese bloggen min fordi jeg har vist min sanne identitet, er ikke ekte lesere. De som er ekte lesere bryr seg ikke om jeg blogger anonymt eller ikke. Jeg kommer til å blogge AKKURAT slik som jeg gjør nå hvis jeg avslører hvem jeg er. Så sånn sett kommer det ikke til å bli noen forandringer bortsett fra at dere får vite hvem jeg er og hvor i Buskerud jeg bor.

 \\

Hvis jeg velger så å avsløre hvem jeg er, så skal dere få et innlegg der jeg forklarer hvorfor jeg valgte å gjøre det.

Og ja, en ting til: De spørsmålene som flere av dere tenåringer sender inn til meg den 17. hver måned, er ikke halvparten av det bloggen min dreier seg om. Det er faktisk et tillegg, tro det eller ei. Jeg tror faktisk folk kommer til å fortsette å sende inn spørsmål, for bare se på toppbloggerne, de får inn daglig spørsmål fra tenåringer som lurer på alt mulig rart. Og selv om jeg kanskje ikke er anonym lenger, så er jo de som sender inn spørsmål anonyme, så sånn sett spiller det ingen rolle. Dere vet jo hvordan jeg svarer på spørsmål, og dere vet at jeg er opptatt av å gi ordentlige og gode svar. Jeg tror ikke at så mange kommer til å tenke på hvordan jeg ser ut når de har tenkt til å sende inn spørsmål, for jeg kommer til å svare på akkurat den samme måten!

\\ 

Det var alt jeg ville si for denne gangen. Etter at jeg har fått tilbakemelding på dette innlegget, så skal jeg ta avgjørelsen. Det er egentlig helt opp til meg selv å avgjøre hva jeg skal gjøre, men jeg ville at du som leser også skulle få en sjanse til å påvirke avgjørelsen min. Nå er jeg spent!

-Mathilda

Det store spørsmålet: Kommer DU til å fortsette å lese bloggen min hvis jeg avslører hvem jeg er? (Begrunn gjerne).

Leserspørsmål:
Lurer på en ting!

Når man har mensen å bruker P. piller blir mensen utsatt eller bare hoppet over? PLIIIIIIS SVAR MEG, SKAL TIL USA OG DA FÅR JEG DET DA OG JEG VIL IKKE BRUKE TAMPONG PÅ STRANDA! :)

\\

Svar: Hei, du! Hvis du trykker HER, så får du svaret på det du lurer på og litt til. Du behøver ikke å begynne på p-piller bare fordi du har mensen når du skal til USA. Da er det bedre hvis du begynner på en pille som heter Primolut som utsetter mensen. Trykk HER, og du får vite mer om hva den pillen gjør.

-Mathilda

Leserspørsmål:
Jeg har et spørsmål som du kansskje er lite vant til. Jeg er en jente, og jeg er 14 år. Jeg har vokst opp med min far, uvisst om hva han egentlig var. Da jeg var fire år, døde min mor. De sa at hun ble myrdet, men de fant aldri personen som drepte henne da. Etter dette vokste jeg opp med min far. Han hadde en optatt jobb, og var lite hjemme, så jeg tilbrakte den meste av tida mi hjemme alene eller med barnevakten han av og til leide inn. Da jeg var 8 mistet pappa jobben sin, og jeg fikk skylden for det. Det var da han begynte å mishandle meg, både fysisk og psykisk. Dette foregikk et år, før barneværnet fant det ut. Men det ene året, fikk jeg ikke lov til å gå ut av huset, og jeg levde med en som var full ca vær dag. Jeg ble sent til et type barnehjem, hvor man ble tatt godt vare på. Men der var jeg annerledes, ikke som alle de andre der. Jeg holdt meg for meg selv, og ble mobbet mye, fordi jeg var en annerledes person. Da jeg ble 10, ble jeg stum. Jeg snakket ikke med noen, og gikk i svarte klær og hettegensere som jeg trakk over hodet mitt. Jeg snakket ikke på 2 år. Og i en alder av 12, begynte jeg å snakke med noen få personer, men det var sjeldent. Jeg var lite forandret, jeg gikk med hetta over hodet, og brukte tiden på rommet mitt. I en alder av 13 fikk jeg vite at det var min far som hadde drept moren min, da jeg var 4 år.Han ble satt fengsel for mord og sitter fortsatt der. Jeg er fortsatt usikker på hvem jeg er, de fleste ignorerer meg og ser på meg som et freak. For litt siden begynte jeg å kutte meg selv, fordi jeg føler meg annerledes. Kan du hjelpe meg?

\\



Svar: Hei, kjære deg. Jeg vet at du skrevet dette spørsmålet til meg for en stund siden (da det ikke var den 17. enda), men jeg synes spørsmålet ditt var såpass alvorlig at jeg ikke kunne la det ligge. Jeg beklager for at jeg ikke har fått svart deg før nå, men nå skal du endelig få svaret ditt.

Jeg får virkelig vondt inni meg når jeg leser det du har opplevd. Herregud, en åtteåring kan ikke få skylden for at faren mistet jobben sin! Det er helt forferdelig det faren din har gjort mot deg, men det er kjempebra at barneværet fikk oppdaget dette slik at du kom deg ut av situasjonen! Jeg blir egentlig helt satt ut av det du har opplevd. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det er å vite at det er din far som har drept din egen mor. Jeg... Jeg har ikke ord...

Når jeg leser igjennom det du har skrevet til meg, så ser jeg tydelig at du har blitt påvirket av det du har opplevd (noe som er normalt når man har blitt utsatt for slike ting du har gått gjennom) og gjort deg til den du har blitt i dag.

Vi tenåringer er veldig flinke til å forhåndsdømme hverandre og jeg er sikker på at hvis de ungdommene som ser på deg som en ''freak'' hadde visst hvor mye vondt du har gått igjennom, så tror jeg de hadde sett på deg med annerledes øyne. Det er ikke rart at du har trukket deg tilbake, ikke snakket med noen og begynte å kle deg i svarte klær. Det er ofte slik barn/tenåringer reagerer når de har blitt utsatt for mye vondt i løpet av noen år. (Man må også huske på at folk reagerer forskjellig).

Det er ikke unormalt å være usikker på hvem man er. Du er 14 år og du har god tid til å finne deg selv. I løpet av de neste årene så kommer du til å oppleve store som små ting som kommer til å forme deg til den du er/blir. Jeg er sikker på at du kommer til å finne ut hvem du virkelig er en dag.

Jeg vet ikke hvordan bosituasjonen din er, men kanskje det er mulig for deg å få byttet skole? Da kan du få en ny start, men da må du også selv være innstilt på at du skal få det mye bedre der enn på den andre skolen. Du klarer ikke å forandre deg over natta, for det vil ta tid før du klarer å komme deg ut av skallet ditt. Jeg legger til noen hjelpetelefoner som du kan ringe til. De kan få hjulpet deg utrolig mye. Trykk her for å komme til hjelpetelefonene.

Det er ikke bra at du driver og kutter deg selv! Jeg har skrevet et innlegg om selvskading HER. Der kan du få noen tips og råd.

Jeg håper noe av det svaret jeg har gitt deg, har hjulpet deg. Jeg håper du virkelig får et bedre liv etter hvert. Du skal vite at jeg heier på deg! Stå på, jente!

-Mathilda

Jeg så at jeg fikk inn noen spørsmål som dreide seg om bloggen og ønskeinnlegg (fra den 17. hver måned), så jeg tenkte jeg svarer på alle de spørsmålene i et eget innlegg (Dere vet jo at jeg lager et eget innlegg til hvert spørsmål). Here we go.

Leserspørsmål:Jente 13
Jeg lurte bare på om du hadde noen gode tips til hvordan man kan tjene penger. Kan du f.eks skrive et innlegg om det? :)

Svar: Ja, jeg kan få til et innlegg om det. Bare for å si i fra, så kan det ta litt tid før innlegget kommer ut fordi jeg har ca. 6-7 ønskeinnlegg som skal komme ut på bloggen først. Du må nok ha litt is i magen hvis du skjønner.

Leserspørsmål:Hva er forkjellen fra å gå fra ungdomskolen til videregående?

Svar: Jeg har planer om å lage et eget innlegg om akkurat det spørsmålet der. (Mange andre som også lurer på akkurat det). Jeg lover at det skal komme ut før skolen begynner igjen.

\\

Leserspørsmål:15 år jente
jeg vet du har lakt ut noen sjekketips på bloggen før, men jeg er ei ganske sjenert jente, i vertfall når det kommer til gutter jeg liker. Så jeg tror jeg trenger noen litt morsomme og roligere tips, om du skjønner, hehe :-) takk for svar <3

Svar: I see. I see. Skal få fikset det vettu ;)

Leserspørsmål:
jeg er en jente på 14 år som sliter med noe her i bikinisesongen. jeg har ikke så store pupper, mer som myggstikk, og jeg ANER virkelig ikke hvilken bikini jeg skal kjøpe meg.. har du noen tips til hvilke bikinier som ser fine ut på jenter med små pupper ? setter utrolig stor pris på svar ((:

Svar: Hei, du! Jeg mener jeg har lest i et womanblad hvilke bikinityper som passer til jenter med små pupper og sånt, så du kan regne med å få innlegget ''ditt'' i løpet av uken som kommer.

\\

Leserspørsmål:
kan du begynne å ha noe sånn som dagens motetips eller dagens sang elns ? :D

Svar: For å være ærlig så er jeg ikke noe særlig flink på motefronten. Jeg har ikke ''motebriller'' hvis du skjønner. Derfor er det så kjekt for meg at det finnes noe som heter motebloggere! Så, jeg tror ikke man kan få noen gode ''motetips'' av meg dessverre. Hmm, dagens sang. Kanskje det kan funke? :)

-Mathilda

Man kan ikke legge skjul på at det er mange tenåringer som har sex. Derfor er det viktig å være klar over de seksuelt overførbare infeksjonene man kan få. Den informerende teksten du nå kommer til å lese er ikke skrevet av meg selv, men er heller hentet fra en bok som heter ''Din kropp er skapt til å glede'' - utgitt av Sosial- og helsedirektoratet på side 54 og 55.

Seksuelt overførbare infeksjoner smitter ved ubeskyttet seksuell kontakt mellom skjede og penis, endetarm og penis, eller ved munnsex. Selve smitten skjer ved at små ''organismer'' som bakterier eller virus, overføres fra en person til en annen. Kondom og femidom er de eneste prevensjonsmidlene som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner.

Dersom du tror du kan være smittet, er det viktig a du oppsøker lege. Har du en infeksjon, bør partneren din og tidligere partnere også teste seg. Du blir raskere frisk og kan slippe alvorlige komplikasjoner når du blir behandlet på et tidlig tidspunkt. Undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner er gratis.

\\

Noe av de vanligste infeksjonene er klamydia, kjønnsvorter, herpes og hepatitt B. Gonore og hiv er mindre vanlig. Syfilis er en sjelden sykdom. Her er noen vanlige kjennetegn:

• Klamydia kan føre til svie når du tisser, utflod, kløe og smerter i mage og kjønnsorganer. 50 til 90 % av de som er smittet har ingen symptomer. Kan føre til sterilitet hos begge kjønn. Klamydia kan behandles med antibiotika.

• Kjønnsvorter kan vise seg ved utvekster på kjønnsorganet eller ved analåpningen. Vortene kan smitte til andre. Det finnes medisiner som kan fjerne vortene.

• Kjønnsherpes gir blemmer og smertefulle sår. Plagene, som kan komme og gå, kan lindres ved behandling. Viruset har man livet ut.

• Hepatitt B gir alvorlig sykdom (leverbetennelse), med plager som magesmerter, gul hud (gulsott), kvalme, feber og slapphet. Viruset kan ikke fjernes ved behandling.

• Gonore (Det skal være en apostroff over e'en) kan gi utflod (ofte gulgrønn), hyppig vannlatning med svie og kløe, men ofte symptomfri. Kan føre til sterilitet. Gonore kan behandles med antibiotika.

\\

• Hiv ( humant immunsvikt virus) angriper immunforsvaret slik at kroppen blir mer mottakelig for sykdommer. Hiv kan smittes ved ubeskyttet sex, bruk av urene sprøyter og fra mor til barn under svangerskapet og fødsel. Faren for hiv-smitte øker for dem som allerede har en seksuelt overførbare infeksjon. Det finnes ingen vaksinasjon eller behandling som fjerner hiv-viruset, men det finnes sykdomsreduserende og livsforlengende medisiner. (Det står ikke noe om Aids i boka, men hvis du vil lese om Aids, trykk HER).

• Syfilis gir sår på kjønnsorganene, i endetarm eller i munnen. Sykdommen er alvorlig, men behandlingen (antibiotika) er effektiv dersom den blir tidlig gitt.

-Mathilda

Lærte du noe nytt? 

Gå inn på google. Skriv ''Who's the cutest?'' Trykk på ''Jeg prøver lykken''. Tro på det som kommer opp på skjermen, for du er virkelig det!

(Det var fra søte Emilie (miliecake.blogg.no) sitt innlegg jeg oppdaget  hva som skjer når man søker på ''How's the cutest'' på google, og jeg måtte bare dele det med dere herlige ungdommer!)

\\

-Mathilda

Du måtte trekke litt på smilebåndet nå, vel?

Noen ganger har jeg SÅ lyst til å avsløre hvem som egentlig skriver disse ordene som du leser akkurat nå. Men andre ganger er jeg SÅ glad for at jeg blogger anonymt! Jeg har funnet ut at det er både fordeler og ulemper med å blogge anonymt/å ikke blogge anonymt. Jeg har skrevet en liste over fordeler og ulemper for begge to, og jeg vil dele den med deg.

(Jeg skriver de positive og de negative momentene med tanke på at hvis denne bloggen skulle bli virkelig kjent. F.eks havnet på topplisten eller noe sånt. Altså at så å si ''alle?''har hørt eller lest (om) bloggen min. For all del, jeg sier IKKE at den blir det! Håper du skjønner hva jeg mener? Elendig på å forklare...)

Okey, dette kan bli interessant. Jeg begynner med Fordeler og ulemper med å blogge anonymt :

OBS: Ikke ta alt så bokstavelig.

\\

FORDELER:

1. Jeg kan se så jævelig ut som jeg bare vil de dagene jeg har forsovet meg og bare har fått sminket halvparten av ansiktet mitt. Ingen vet at det er jeg som driver ungdomsperioden.blogg.no.

2. Jeg slepper å ha hylende fans etter meg (Haha, jeg ser det for meg at folk løper hylende etter meg og desperat for å få kontakt med meg!)

3. Jeg slepper å bli stirret ned i senk hvis det er noen som hadde kjent meg igjen på gata. Stirring er noe av det verste jeg veit!

4.  Jeg kan skrive om akkurat det jeg vil uten at noen folk skal kommentere det stygt på skolen dagen etter. (Aner ikke om det hadde skjedd i virkeligheten, men det vet jeg jo ikke før den dagen jeg hadde avslørt min virkelige identitet. Hvis jeg gjør det da selvfølgelig).

5.  Ingen falske profiler av meg! Herlig!

6.  Folk kan ikke kommentere ''Åh, du er forferdelig stygg!'' for de vet ikke hvordan jeg ser ut! Mohahaha!

7.   Jeg kan sitte på en restaurant og spise maten min i fred uten at folk glaner på meg. (Haha, der kom den med glaningen igjen. Uff, det er horribelt å bli stirret på når man skal prøve å spise! Tror jeg må lage et eget innlegg om akkurat det der ass!)

8.  Leserne mine kan sende inn spørsmål uten å tenke på hvordan jeg ser ut og hvem jeg er.

9. Slepper å bli stalket. (Har nok med han mannen som stalker meg i det virkelige liv. Kanskje jeg kan fortelle dere litt om det seinere en dag).

ULEMPER:

1.Jeg kan ikke møte på søte lesere.

2. Jeg må jo på en måte skjule litt at det er jeg som blogger på ungdomsperioden.blogg.no. Det er bare de nærmeste som vet hvem ''Mathilda'' egentlig er.

\\

 Over til fordeler og ulemper med å ikke blogge anonymt:

 FORDELER:

1.Man kan bli bedt med på ulike arrangementer (Man kan jo også det hvis man blogger anonymt, men man må jo passe litt på at det ikke havner noen bilder av meg på nett hvis jeg ønsker å beholde min anonymitet).

2. Møte fantastiske lesere.

3.Hvis man får veldig positive tilbakemeldinger på utseende sitt, så kan det lyse opp en dag man ikke er så veldig fornøyd med seg selv.

4.Møte nye mennesker hvis man blir bedt på arrangementer.

5.Slippe å bekymre seg for at identiteten skal bli avslørt.

6. Få flere lesere fordi jeg ikke blogger anonymt lengre?

\\

ULEMPER:

1. Falske profiler på nett. (Sykt unødvendig at mennesker gjør slike ting!)

2. Hvis folk kommer rett oppi trynet ditt og slenger dritt til deg angående bloggen.

3. Man kan bli lei av å bli gjenkjent overalt og savne det ''normale'' livet man hadde før man ble en kjent blogger.

4. Folk som prøver iherdig å bli bestevenn med deg bare fordi du er en som er i blogglyset.

5.Bli tatt bilde av de gangene man overhodet ikke ønsker det. (Sikter til snikbilder osv).

6. Miste lesere fordi jeg ikke blogger anonymt lengre?

Ja, det ble en del fordeler og ulemper på begge to gitt. Dette er bare et reflekterende innlegg og jeg aner virkelig ikke om jeg kommer til å avsløre hvem jeg, ''Mathilda'', egentlig er. Om noen dager kommer jeg til å spørre dere lesere om noe som er med på å påvirke avgjørelsen om jeg skal avsløre hvem jeg er eller ei.

-Mathilda

Hva mener du? Er det best å blogge anonymt eller å ikke blogge anonymt? (Tenker på blogging generelt nå).

Nå kjære lesere, har det blitt den 17. dagen i måneden. Som jeg har lovt dere, så vil dere ha muligheten til å sende inn spørsmål her på bloggen eller på mail (ungdomsperioden@hotmail.com) I DAG.





Alle spørsmålene som blir sendt inn i dag, enten på bloggen eller på mail (ungdomsperiodenhotmail.com) vil bli besvart av meg, Mathilda . Hvis du sender inn spørsmål på mail, vil ikke spørsmålet komme her på bloggen. Alle spørsmål som kommer inn før 00.00 vil bli besvart. Hvis du sender inn spørsmål etter kl. 00.00, vil spørsmålet ditt IKKE bli besvart. Da må du eventuelt vente helt til den 17. neste måned (Du kan lese hva som er grunnen til det HER), eller du kan sende inn spørsmålet ditt inn til ung.no eller klara-klok.no.

HVA KAN JEG SPØRRE OM?
Du kan spørre om ABOSULUTT ALT! Har du problemer hjemme, ting du ikke tør å snakke med foreldrene dine om, eller det er bare noen ord du lurer på hva betyr, så kan du sende inn spørsmålet ditt.

HUSK: Dette er ikke en ''vanlig'' spørsmålsrunde om meg og min blogg.

TIPS: Søk i søkeboksen øverst på bloggen om det du lurer på før du sender inn spørsmål. Det kan hende at jeg har svart på et lignende spørsmål, hvis du ikke finner det du lurer på, kan du sende inn spørsmålet ditt :)

HVA MED MIN IDENTITET? VIL FOLK SE HVEM JEG ER?
Nei! Jeg legger ikke ut navn eller noen ting, så det er veldig vanskelig for folk å finne ut akkurat hvem du er. Det eneste du trenger å skrive, er om du er jente eller gutt og hvor gammel du er. Det er alt jeg trenger å vite. Hvis du som sagt ikke vil at spørsmålet ditt skal komme ut på bloggen fordi du er redd for at noen skal kjenne deg igjen i det du skriver osv, kan du sende inn spørsmålet på mail og da er det bare jeg som ser det og INGEN ANDRE.

NÅR KOMMER JEG TIL Å FÅ SVAR?
Det avhenger i hvilken rekkefølge spørsmålet ditt har kommet inn i og hvor mange som har sendt inn spørsmål. Jeg kommer til å legge ut svar på 3-4 spørsmål hver dag, så hvis spørsmålet ditt er blant de 3-4 siste, så kommer du til å få svar på spørsmålet ditt til sist. Skjønner?

LES DETTE FØR DU SENDER INN SPØRMÅLET DITT:
Du burde være klar over at det er en helt vanelig 17 års gammel jente som kommer til å svare på spørsmålet ditt,(Som kanskje vet litt mer om saker og ting enn andre). Hvis du synes det er feil at en tenåringsjente skal svare på spørsmålet ditt, så kan du sende inn spørsmål til ung.no eller klara-klok. Der er det VOKSNE folk som svarer.

Det som er selve ideen, er at jeg er tenåring selv og jeg kan svare på det nivået dere/vi er på. Jeg kan mye lettere kjenne meg igjen i saker og ting dere spør om, enn en voksen person kan. Altså vil jeg at dere skal se på meg som en anonym ''storesøster'' (til og med ''lillesøster'' i noen tilfeller) som dere kan spørre alt om.

Slik er framgangsmåten min når jeg svarer på spørsmål:

Aller først, er svaret mitt basert på ting jeg kan fra før av. Deretter sjekker jeg at det svaret jeg gir, er mest mulig korrekt, slik at jeg IKKE gir et svar som er ''langt ute på jordet'', altså at svaret er helt feil. (Da sjekker jeg i bøker/internett om den informasjonen jeg gir, er riktig). Jeg legger alltid med kilder hvis jeg benytter meg av slike ting.
(Noen ganger kommer det inn veldig alvorlige spørsmål eller ting jeg ikke er helt 100% sikker på. Da ber jeg den personen som har sendt inn spørsmålet om å kontakte ung.no/klara-klok.no.)

-Mathilda

Nå er det bare å sende inn spørsmål!

\\

\\

\\  Jeg er så varm at jeg tror jeg nesten hadde klart å smeltet all den isen og snøen...

-Mathilda

Ingen kunne se det på han. Det var bare han som visste det, og legen selvfølgelig. Han hadde vist det i tre uker nå.
Mandag for tre uker siden hadde legen ringt og hun sa at de hastet med et møte. Han dro til legen med det samme. Legen hadde dårlig nytt. ''Jeg er veldig lei meg, men prøven du tok for en uke siden, er positiv. Du har fått diagnosen lungekreft'', sa hun. Han kjente hjertet begynte å hamre tungt i brystet og tankene gikk i spinn. ''Hva i all verden kommer familien min til å si? De kommer til å få et like stort sjokk som meg. Jeg har ikke tid til å være syk, ikke nå!'' Legen sa at han bare har noen få år igjen her på jorda. Hvis han er heldig så har han knapt fem år igjen av sin levetid.
Dagene gikk og han hadde ikke fortalt den triste nyheten til sin familie. Han kunne ikke. Ville ikke. Han var redd for å såre dem for mye. ''Jeg har mindre enn fem år igjen å leve. Det er altfor lite! Jeg får ikke se datteren min vokse opp, kona mi kommer til å oppdra hun helt alene og hun kommer til å bli fra seg av sorg!''. Familien merket at han ikke var helt seg selv. Han hadde vært veldig slapp den siste tida og han spiste ikke mye til middag. En dag spurte kona hva som var i vegen. Han sa alt sammen til sin kone denne gangen. Han ble først sur over at han ikke hadde fortalt det tidligere, men hun sa at hun kom til å hjelpe han videre i kampen mot kreften.

\\

-Mathilda

Hva synes du om den korte novella? 

Nå har endelig den etterlengtete sommerferien kommet. Det skal bli så deilig å slippe og stresse med lekser og all den slags i noen uker. Selve sommeren får meg til å få en kriblende følelse inni meg. Jeg håper det blir mye fint vær denne sommeren og ikke slik som i fjor - så å si regnvær hele tiden. Uheldigvis har jeg klart å pådra meg en heftig forkjølelse som jeg overhode ikke har tid til nå. Jeg må bli friskt til uka som kommer fordi da skal jeg jo på hyttetur over til Vestlandet! Åh, som jeg gleder meg!

\\

\\

\\

I morgen er det den 17. igjen og da er jeg klar til å svare på en rekke nye spørsmål fra de som måtte lure på noe. Den forkjølelsen tar virkelig knekken på meg, så jeg tror jeg skal snart legge meg under dyna igjen som jeg egentlig har tilbragt meste av min tid under i dag. Uff...

-Mathilda

Har du sommerferie nå?

Huset fra Dagboken (The Notebook).

Til min fremtidige mann: Hvis du har et slikt hus kommer jeg til å bli din for alltid!

-Mathilda

Hvordan ser drømmehuset ditt ut? (Send gjerne en link).

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen! 

-Mathilda

Jeg kan starte med å si at mobbing er noe som er grusomt, og ja det ødelegger andre sine liv så utrolig lett og det er så synd!

Jeg har vært et mobbeoffer en god stund. Jeg hater det! Det begynte i 4.klasse, men i 6.klasse var da jeg ble mobba værst på skolen, da var det ikke bare ord som ble brukt, men det var mer fysisk mobbing fra guttenes side. Jenter var mer til å bruke ord noe som er ganske vanlig, for dem klarer ikke å bruke vold. Det var hvert fall slik der jeg gikk. Da jeg kom over på ungdomsskolen så håpet jeg at jeg kunne starte litt mer på nytt, få nye venner, som kanskje kunne være med meg, i stede for å være med meg for å kunne mobbe meg. Etter en stund på ungdomsskolen så begynte de elevene som var eldre enn meg å mobbe meg, de kalte meg for absolutt alt mulig. Jeg var stygg, ekkel, feit osv i følge dem.

Etter hvert var jeg mye "syk". Jeg hang en god del etter på grunn av at jeg nesten ikke var på skolen og fikk da litt annen behandling fra lærere som også førte til dårlig stemning mellom klassen og meg. De mente det var urretferdig at jeg fikk det annerledes bare for at jeg hadde vært syk osv. Det var en del i klassen som sa at jeg var hypokonder, fordi jeg var så mye hjemme, men dem visste jo ikke at jeg var hjemme fordi jeg ikke taklet skolen! Folk begynte å si at jeg egentlig bare burde gå å henge meg. Tankene fløy rundt i hodet mitt. Kanskje jeg burde gjøre det. Folk vil jo ikke ha meg her. Men jeg sto like vel sterkt for å holde meg på beina og ikke feige ut ved å ta selvmord.

\\

I løpet av 8.klasse hadde jeg vært i politiavhør på grunn av noe greier som hadde skjedd. Siden jeg ble en del mobba så fant jeg meg mere nettvenner i stede, noe jeg synes var kjempe fint. Grunnen til det var jo fordi de var alltid så mye snillere mot meg, noe jeg virkelig ønsket inn i livet mitt. En dag hadde jeg truffet en som het Stian, hvert fall det han sa han het og han var da 15 år. jeg var jo på vei til å bli 13 så passet jo bra det synes nå jeg. Snakket mye med han og etter hvert begynte han jo å spørre om enkelte ting, som for eksempel om jeg kunne sende han noen bilder, noe jeg da faktisk gjorde. Men det var jo ikke bare ansiktet han ville ha, men kroppen min også. Jeg synes det var spennende og han sa han likte meg så hvorfor ikke, 12 år gammel snart 13, hm. Hvorfor tenkte jeg ikke klarere? Det endte opp med at jeg var på vei til å møte han, men det fikk jeg ikke gjort, for da hadde politiet selvfølgelig allerede tatt han, noe som egentlig var utrolig bra for meg, for hadde jeg møtt han hadde jo blitt voldtatt. Han var ikke 15 år og het ikke Stian, for han het noe helt annet og var 33 år. Det skremte meg og jeg tenker på det enda som om det var i går. Men tenker kanskje ikke så mye som før, men tenker fortsatt ganske mye selv om!

\\

Hvor syk i hodet er du når du lurer ei jente på 12 år? Det var jo ikke bare meg han lurte, det var jo over 60 jenter eller noe rundt der tror jeg. Jeg følte meg så dum, er det mulig å gjøre noe så dumt? Ja, det var tydeligvis det, men nå hadde jeg gjort det, og fikk ikke endret på det. Det værste var nok da jeg fikk vite at bildene av meg aldri forsvinner fordi han hadde delt bildene med andre menn i andre land som også levde som pedofile menn og overgripere. Han hadde også samarbeidet med en mann fra Bergen. Skremmende. Så han her var da fra Stavanger. Jeg aner ikke om han er i fengsel nå. Jeg får ikke lenger brev fra advokaten, noe som skremmer meg veldig. Jeg var jo ikke i nærheten av han, men jeg skulle. jeg slapp jo billig unna egentlig, allikevel sitter jeg her og er livredd. Det er mange ganger jeg er redd for å gå ute i gatene osv. Redd for at det skal brått komme en ut av noen busker for å voldta meg. Det er jo en liten sansynlighet for at noe sånt skjer, men det kan skje. Eller at det er en bil eller noe som stopper og drar meg inn i bilen hannes eller noe. Alt kan skje, og jeg tenker på det hver dag. Fyren sitter kanskje ikke i fengsel lenger en gang, og det er så synd at de ikke lar meg vite noe lenger. I steden for må jeg gå rundt og være bekymret. Mamma har spurt meg mange ganger om jeg tenker på det fremdeles, men jeg har sagt nei. Her om dagen klarte jeg å røpe meg selv på facebook angeånde det og mamma fikk se det og spurte meg om jeg helt ærlig tenker på det eller ikke. Jeg måtte jo selvfølgelig si det.

\\

Folk fant ut om dette avhøret til slutt, fordi læreren min ville fortelle det siden jeg måtte gå ut av klassen en del ganger, fordi jeg ikke orket å sitte der. Siden dem fikk vite om det, fikk nesten hele skolen vite det, og det ble ganske dritt fordi folk lo av det og mente det var ordentlig morsomt, mens jeg var knust, redd, og ja gud vet!

Mobbingen fortsatte, enkelte fra klassen min begynte, da var det å spenne bein på meg, dra meg i håret, spytte på meg, kaste vann på meg, snøballene traff meg hver gang jeg gikk ut døren, slo meg, osv. Jeg trudde det var over, men der hadde jeg tatt feil.
Jeg hadde aldri gym på ungdomsskolen, det kunne folk bare drømme om! For det kom aldri til å skje.

Alt var min skyld. Det mente alle sammen! Men var det virkelig det?

Jeg hadde ei god venninne, og ho var jeg utrolig glad i! Jeg er så heldig og har ho enda, bare at vi snakker lite sammen nå siden ho er borte på noe greier jeg ikke vil nevne så mye om. Før ho måtte dit, så var ho en utrolig stor støtte for meg, folk respekterte ho, de holdt seg virkelig borte fra meg hver gang ho var rundt meg, det var deilig, jeg elsket det og jeg elsket ho for at ho ville være min venn rett og slett.

\\

Da jeg begynte på videregående høsten 2009, var det ikke så ille i førsten, bare en god del blikk mot meg hver gang jeg gikk forbi, men følte jeg klarte å takle det på en eller annen måte. Men etter hvert ble folk tydeligvis ikke redd for å holde inne det dem egentlig ville fortelle meg, da var det å fortelle meg hvor feit jeg var når dem gikk forbi, hvor stygg jeg var og litt sånne ting, det var noe galt med meg hele tiden.
Jeg prøvde å ikke bry meg særlig mye, men etter en god stund begynte jeg med å skade meg selv igjen. Det har jeg også holdt på med tidligere, holdt opp i en god del måneder, men jeg sprakk igjen. Jeg har prøvd sterkt å slutte med det, og har delvis klart det igjen, spørsmålet er hvor lenge det vil holde opp. Jeg får støtte fra en venn av meg som ikke bor her jeg bor, men like vel er villig til å hjelpe meg. Han har tro på meg, det er noe jeg er kjempe glad for! Det at folk har tro på meg, får meg til å føle at jeg kan klare dette. Jeg har nå holdt meg borte fra selvskading siden slutten av Mai 2010. Jeg er fortsatt livredd for å sprekke, men prøver å holde meg unna. Dette er mobberne sin skyld at jeg sliter med. Skjønner ikke hva vondt jeg har gjort dem.

\\

Jeg hadde en psykiater, men etter jul 2009 så var jeg nesten aldri hos ho lenger. Jeg klarte ikke lenger å snakke med ho om ting, det var ubehagelig å sitte på kontoret hennes for å snakke om ting. Det gikk bare ikke lenger. Jeg kunne være vekk fra ho i to måneder før vi pratet igjen osv. I tillegg så hadde ting begynt å bli mye verre med meg igjen, det var jo derfor skadingen begynte å komme. Jeg ville ikke ut lenger, jeg ville ikke på skolen lenger. Noen ganger måtte jeg sende melding til mamma og si jeg var syk, så jeg kunne bli hjemme. Det fungerte bare ikke med skole i tillegg. Karakterer begynte å synke og alt ble der det var for et par år siden. Jeg skrev ned en slags dagbok på pc'n som jeg leverte til psykiateren min. Der sto det om alle selvmordstankene eller planene om dere heller vil si det sånn og om selvskadingen min. Ho ble kjempe redd, ho visste ikke at det var så ille, så ho sendte meg rett til legen på akutt time med emne om selvmord og andre diverse ting innen psykisk helse som var ille. Jeg dro dit rett etter på og ble derfra henvist videre til noe som heter UPP. Jeg har gått der nå siden midten av sommern 2010 og har likt meg der. Jeg har fått litt hjelp, men så av en eller annen grunn ble det stille derfra. Miljøterapeuten jeg hadde ble sykemeldt fordi ho trengte en pause fra jobben, og har ikke vært hos henne siden en god stund før jul. Jeg sliter igjen. Jeg sliter mye. I Februar fikk jeg ei ny. Har vært der siden, jobber med å bli kjent med henne så jeg kan klare å snakke om alt.

\\
 
Men det er så ille å tenke på at mye av grunnen til at jeg sliter i dag er pga mobbingen. Jeg skjønner ikke hvorfor mennesker vil skade uskyldige mennesker på den måten. Jeg har en selvtillit som er på bunn, noe jeg virkelig hater. Jeg hater alle sammenbruddene jeg får sånn bare plutselig. Jeg kan sitte i klasserommet og høre noen si et ord eller at jeg hører en sang som minner meg om noe, og jeg bare fosser ut i tårer. Det er ikke gøy lenger. Det har aldri vært gøy, men jeg må jobbe hardt for å bli bedre, og det er vanskelig. Sover lite om nettene, gruer meg til skolen hver dag, ja.

Jeg har mye mer jeg kunne sagt, men jeg orker ikke å skrive mer. Jeg vil jo heller ikke at folk skal bli lei av å lese noe sånt som dette, så tar heller og stopper her. Men vær så snill folkens, slutt med mobbing om dere driver med det. Mobbing har ødelagt meg totalt, jeg takler hverdagslivet mitt så utrolig dårlig og det er stort sett takket være mobberne rundt om kring. Jeg har fått nok psykiske problemer så det holder og folk tror jeg mener det er kult, og jeg skal fortelle dere det at det er så langt ifra kult, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd på selvmord, men det går ikke, klar over hvor skuffa jeg har vært? Jeg har ligget på sykehuset for å ha prøvd på selvmord! Det er heller ikke gøy å ha angst for mennesker, det er ikke gøy å gråte hver dag fordi man har depresjoner.. Ingenting av det med psykisk smerte er gøy! Så vær så snill, skjerp dere, voks opp, alle er like mye verdt, selv når jeg føler meg lite verdt har mamma fortalt meg at jeg betyr mest for ho i hele verden og kanskje mange andre i tillegg, det har mye å si at man føler seg elsket på en eller annen måte når man blir mobbet. Og er du pedofil? Greit, jeg skal ikke kjefte eller klage på dere, men når dere blir overgripere, da kan dere ikke forvente at jeg kan like dere. Det er ikke noe galt i pedofile mennesker sånn egentlig, det er noe galt med dem som er pedofile og som utfører overgrepene. Det finnes faktisk pedofile mennesker som sitter hjemme i stuen sin og kanskje sikler etter ungjenter, det er ekkelt ja, men det er mange av dem som faktisk klarer å styre seg og som derfor ikke gjør noe! Så jeg vil ikke angripe alle pedofile når jeg snakker om dem, jeg angriper dem som utfører overgrepene!

\\

Takk for at jeg kunne skrive ned mine ord til dere og hør på hva jeg sier, folk har det kanskje verre enn meg, men for meg er dette ille uansett. Det er nemlig mange som sier; Tenk på dem i Afrika da som ikke har noe tak over hodet, eller ikke har noe mat eller penger. Saken er at man kan ikke sammenligne psykisk smerte til et menneske som bor i et land som Norge med fattige mennesker i Afrika. For all del, jeg synes kjempe synd på dem der nede, og jeg har utrolig lyst til å hjelpe dem en dag, noe jeg også har planer om. Men dere må bare tenke at det er så utrolig mye dere ikke tenker på når dere angriper en person med psykiske lidelser eller angriper noen i det hele tatt. Så tenk dere om neste gang før dere sier noe.

Dette er noe jeg har sendt til et par andre bloggere også, men opp gjennom har jeg også måttet endre på det, fordi første gang jeg skrev det var for et par år siden, så er ting jeg har måttet legge på. Men les det, og forstå poenget mitt.

Mvh ei anonym jente på 17 år.

Man kan ikke legge skjul på at nettmobbing har blitt veldig utbredt og det er en ganske alvorlig sak i grunn. Flere hundre ungdommer blir sikkert utsatt for mange stygge kommentarer på bloggen sin daglig. Hvis man tar en titt i kommentarfeltet til de kjente bloggerne her på blogg.no så kan man lese ofte hvor jævlig stygge de er, blir kalt for hore og til og med noen ønsker at de skal gå og henge seg. Herregud, er det mulig sier jeg ass! Noen av bloggerne svarer frekt tilbake, altså med samme mynt, mens noen ikke gidder å svare i det hele tatt.

Jeg har heldigvis ikke opplevd å få noen ordentlig stygge kommentarer som er rettet mot meg (Bare mot noen lesere som har sendt inn spørsmål). Men jeg er sikker på at de kommer tikkenes inn en dag uansett. Det jeg lurer på er: Synes du det er greit å svare frekt tilbake til de som skriver stygge kommentarer til deg eller skal man bare ignorere det?

\\

Jeg vet at de som legger igjen en skikkelig bombe på en blogg venter på at bloggeren skal svare slik at han eller hun får oppmerksomhet de lengter etter. De er egentlig akkurat som irriterende tenåringer. Hvis man viser at man blir irritert, så fortsetter tenåringen fordi da synes h*n at det er morsomt siden den andre personen blir sur. Men hvis man ignorerer det hele, så slutter den irriterende tenåringen å irritere (haha, litt mange irriterer her nå) for da finner h*n ut at personen ikke gidder å bry seg og dermed får ikke tenåringen oppmerksomheten h*n håpet på.

\\

Jeg vet at jeg kommer til å klø virkelig i henda etter å ta igjen med samme mynt med de som en dag kommer til å kommenterer stygt til meg her på bloggen. Innerst inne vet jeg at det ikke er noen vits, for personen har går jo inn for å terge. Ja, jeg vet at man går ned på det samme (lave) nivået som nettmobberen, men det føles så utrolig godt etterpå! Jeg tror det liggeri vår natur å forsvare seg. Jeg kan ikke si for sikkert hvordan jeg føler det når de stygge kommentarene kommer, men jeg tror jeg kommer til å la være å svar de. De er rett og slett ikke verdt det. Uansett så har jeg noe herlig som heter ''Godkjenning av kommentarer'' og hvis jeg ser at det er en kommentar som er negativ ladd rettet mot meg, så er det bare å bla forbi og ikke gidde å godkjenne kommentaren. Smart! Da får ikke den personen med så mye negativitet ytret sin mening på bloggen min.

\\

Uansett, vi lever i en verden der man får både positive og negative tilbakemeldinger. Man kan ikke regne med og bare bli overøst med positiv kritikk hele tiden, men det er en stor forskjell på negativ kritikk og ren nettmobbing mot bloggerne det gjelder.

Nå er jeg spent på å lese din mening!

-Mathilda

Hva mener du om dette? Skal man kommentere stygt tilbake eller skal man bare la det ligge?

\\

\\

\\

\\

Hun er nydelig!

-Mathilda

Eller ligger du oppe og klarer ikke å få sove fordi du blir holdt våken av uutholdelig snorking eller måker som skriker utenfor helt til de sprekker?
Hvis du tenkte ''ja'', da du leste setningen over, vet jeg heldigvis noe som hjelper.

Quies får man kjøpt på apoteket for 59 kr.

Quies er ørepropper som er laget av mykt skum og den former seg fint etter øret ditt.
 

Den eneste ulempen med disse øreproppene er at man kan få litt vondt i øret i begynnelsen, så det beste rådet jeg kan gi deg er å ikke stappe de alt for langt inn. Tips: Hvis det er lenge siden man har rengjort ørnene sine og man bruker øreproppene så sier det seg egentlig selv at de kan bli møkkete.

Så nå er det bare å ta på seg øreproppene og si ''god natt''.



(Innlegget er ikke sponset).

-Mathilda

Har du brukt slike ørepropper?

Leserønske: Kan du spørre leserne dine om hvordan de oppdaget bloggen din?

Det kan bli interessant å se hvordan du oppdaget bloggen min!

\\

\\

\\

-Mathilda

Hvordan oppdaget du bloggen min?

så får man nesten lyst til å gjøre dette:

-Mathilda

Ikke sant det er fristende?

Det ser ut som om regnværet har blitt skylt bort for denne gang. Nå er det strålenes sol her i en by (?) i Buskerud. Det er sommer igjen! Kanskje jeg får solet meg i dag. Det har jeg enda ikke fått gjort! Denne helga har det blitt noen ''impulsinnlegg'' for jeg har hatt internettilgang hele tiden og da må jeg jo utnytte sjansen for å skrive noen innlegg til deg.

\\

\\

\\

-Mathilda

Hva skal du i dag?

Noen ganger kommer ''hverdagbloggeren'' i meg fram. Jeg blogget tross alt om min hverdag og andre småting i ett år (ikke anonymt) før jeg ''fant opp'' denne bloggen, og det ligger fortsatt litt i meg. Jeg har ikke tenkt til å bli en hverdagblogger igjen. For det første det er ikke det bloggen min handler om og jeg vet at jeg blir lei av det til slutt. Det blir for kjedelig. Noen ganger savner jeg litt å vise bilder og sånt fra min hverdag til lesere, så hvis jeg avslører hvem jeg er når sommerferien begynner, så kan det hende at det kan komme noen hverdaginnlegg noen ganger, men ikke hver dag. (Hadde egentlig tenkt til å ta dette opp med deg i et annet innlegg, men jeg kommer nok til å ta det opp igjen).

\\ Søt!

\\

\\

Vel, siden jeg er så godt i gang med å skrive et nesten hverdagslig innlegg, så kan jeg vel egentlig si litt hva jeg har tenkt til å gjøre resten av kvelden/natta. Nå skal jeg snart smekke igjen denne laptopen og sette meg godt til rette i sofakroken. Jeg og broren min skal se på en skrekkfim(?) basert på en sann historie! The Exorcism of Emily Rose. Pappa sa at den var utrolig ekkel, og det kan jeg nok tenke meg. Liker skrekkfilmer og filmer man skvetter av. Det er så morsomt!

-Mathilda

Har du sett filmen?

Nå er det ikke alt for lenge til det er mulig å sole, bade og kose seg på stranda for mange ungdommer. Kanskje du har begynt allerede?

Det er viktig å beskytte seg mot solen, og her er det fire solvettregler:

(Teksten er hentet fra Kreftforeningen, så det er ikke jeg som har laget dem).

1.Ta pauser fra solen - unngå å bli solbrent
Å bli solbrent, samt mye soling, øker risikoen for skader og hudkreft. Det kan også fremskynde rynker. Ta pause fra de sterke strålene mellom klokken 12 og 15, da er faren for å bli solbrent mindre.

\\  Ikkje braaa...

2.Bruk klær, solbriller og solhatt
Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Barn, ungdom og de som har lys hud, trenger ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt beskytter godt.

\\

3.Bruk solkrem med faktor 15 eller høyere
Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. For norske forhold er fakter 15 med UVA-beskyttelse tilstrekkelig for de fleste. I solrike land er det behov for ekstra beskyttelse. Smør jevnt og rikelig - en håndfull krem til en kropp.

\\

4. Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft
Solarium frarådes, spesielt for alle under 18 år. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft. Et gjelder også om solarium brukes som underlag for naturlig soling.

-Mathilda

Beskytter du huden din?

Kan vel si at jeg sitter med litt røde roser i kinnene akkurat nå. (Sannheten er at jeg egentlig sikkler.... Uuups.)

-Mathilda

Det har regnet nesten sammenhengende i to dager nå. Flere steder på Østlandet er rammet av flom som har ødelagt store deler av veier, bruer og hus. Drypp. Drypp. Drypp.

\\

\\

\\

\\

Det er litt deilig å kunne lene seg tilbake og bare høre regnet tromme mot bakken. Tenk hvor herlig det hadde vært hvis all negativitet, sjalusi, problemer og humørsvingninger bare kunne bli skylt vekk med regnet. Da tror jeg vi ungdommer hadde fått lettet en stor byrde fra våres skuldre. Men slik er det dessverre ikke.

God morgen forresten! <3

Ps. Lagt merke til at jeg har puttet inn bilder på sidemenyen når man er inne på forsiden?  

-Mathilda

Regner det hos dere ?

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen! 

-Mathilda



OBS: Et veldig langt innlegg!

Ja, jeg sender inn en tekst som jeg syns alle bør lese! Ikke for min skyld, men for de ute i verden/Norge som kanskje begynner med dette.

Jepp, i ca. ett halv år har jeg vert avhengig av data. Eller altså, om kveldene etter jeg har lagt meg. Anbefaler å lese for alle! Jeg har vel hatt data siden jeg var 4 år eller noe, men det har vert stasjonær data. Jeg har alltid hatt data siden det, og i fjor (eller sent i 2009), så vant jeg expert si ønskeliste og da vant jeg en macbook air. (og mange andre ting).

Jeg vant nå den, og brukte den ofte. Den var så grei og lett, og den stod på døgnet rundt. For da kunne jeg lett "ta den opp" og sitte på data (spille, chatte) mens mamma var ute på altanen for å røyke litt. Så ja, den stod på døgnet rund, noe som sikkert ikkje er bra for dataen eller strømregningen. 

\\

Jeg ble kjent med en gutt den sommeren 2010 (hadde chatta med han før), og blei godt kjent. Han hadde kjæreste, men det var vel litt "klemming" der ute på badeplassen og masse snakking. (Btw; hadde forresten kjent han i snart et år. Hadde vært sammen med han, men det varte ikkje lenge siden jeg aldri hadde tid til å være med han). Men vi blei bedre kjent, og begynnte å snakke mye sammen på msn og skype. Han var interesert i meg, og jeg i han. Han hadde kjæreste men vi snakka nå "glad i deg<3:*", og sånn, hvis dere skjønner?

I høstferien 2010 opererte mamma noe i foten, og den kvelden hun hadde operert, satt jeg på data til halv 1. og snakka med han gutten og ei jente. Men da skulle mamma legge seg, og jeg og måtte legge meg. Det var så kjekt å snakke med de to, så jeg lurte på om jeg skulle sitte oppe. Broren min har vert på data ofte om kveldene, og snur døgnet helt så kanskje jeg har det fra han? Men iallefall, når jeg skulle legge meg tok jeg mac-en og la den under dyna.

\\

Jeg gjømte meg skikkelig under dyna, tok øretelefonar og stappa i ørene og la meg under. Ingen måtte se noe lys! Da kom mamma te å "drepa" meg hvis hun visste om dette! Jeg trykka sakte på tastene, sånn at ingen skulle høre meg. Den kvelden satt vi vel oppe til halv 3 å snakka. 

Neste morning var jeg skikkelig nervøs, og trodde mamma hadde merka meg. Hun sa ikke noe, så hun hadde ikke merka meg. Neste kveld etter jeg hadde lagt meg, la jo mamma seg før meg. (Jeg hjalp ho i seng og så la jeg meg). Så gjorde jeg det samme; La dataen under dyna, tok fram øretelefonane og la meg under dyna. Når klokka var 3 , så blei dataen ganske varm så jeg måtte ut fra dyna. Under store tvil, tok jeg vekk dyna litt. Da kunne du lett se mye lys i rommet, men mamma låg vel og sov i rommet ved siden av...

Så det gikk vel fint, og den natta satt vi oppe å snakka til halv 5. Neste natt skjedde akkurat det samme, og jeg sovna halv 5 igjen. Det var jo ferie, så jeg sov lenge om morningen. Så kom ukedagene, og jeg la meg før mamma. Så da måtte jeg passe på lyset. Jeg la meg under dyna, og hvis dataen gikk varm så måtte jeg ta den fram litt. Jeg snakka da óg, og vi satt oppe til 11-12.

\\

Det gikk fint denne gangen og, mamma merka meg ikke. Da var det skoledag, og jeg var trøtt av å legga meg så seint! Neste kveld "skulle jeg bare sjekke" om han var innpå. Det var han, og jeg gjorde det samme, og var våken til 11-12. Dette fortsatte, og den vanlige leggetida mi blei 11-12 i hverdagene (pleide å legge meg 21.30 - 22.00) og i helgene la jeg meg i 02.00- 03.00 tida. (Pleide å legge meg alt fra 12 - 2, men gjentatt mage kvelder blei jeg trøtt av denne døgnrytmen.  

For å vere opplagt og frisk må du minst sove i 8 timer, og det klarte jeg nesten hvis jeg la meg 23 og stod opp 7. Men klokka gikk nok veldig ofte over 11, og av og til ble den over 12 og på hverdager. Så jeg ble veldig trøtt, men det var så kjekt å snakke med denne gutten! Jeg holdt på sånn, og i juleferien la jeg meg så seint hele tida. Da begynnte gutten å holde på med veninna mi. Gjorde meg egentlig ikke så mye, men jeg likte han litt da. Men da snakka vi ikke så mye sammen lengre, og jeg måtte finne på noe annet å gjøre på.

Noen venner av meg hadde begynnt å spille gosupermodel, og jeg tenkte at jeg kunne prøve å begynne igjen. Så da satt jeg på gosupermodel hele kveldene og nettene. Og det gikk jo for det samme, bare at noen av vennene jeg hadde der satt oppe litt veldig lenge. Hun eine hadde en sjukdom, og trengte lite søvn. Så jeg satt lenge oppe å snakka med hun. 

\\

Så kom den siste dagen i juleferien, jeg måtte jo nesten legge meg tidlig. Jeg hadde vert på data hver kveld/natt nesten, men jeg la meg klokka 10 denne kvelden. Jeg skulle prøve å sove, men det gikk ikke, og klokka ble 23. Da satt jeg meg litt på data til halv 12, men så tenkte jeg nå må jeg sove! Jeg prøvde å sove men klokka ble 1, og jeg var ikke litt trøtt en gang.

Så da tenkte jeg at jeg kunne sitte litt så data, så blei jeg sikkert litt trøtt! Jeg satt på data og klokka blei 2. Nå må jeg sove, tenkte jeg. Men jeg satt oppe litt til, og klokka blei 3, og 4. Da tenkte jeg at jeg kom til å bli kjempetrøtt hvis jeg la meg nå. Så jeg bestemte meg for å døgna. "Da blei jo alt mye bedre!" 

   

\\


Jeg var nå våken neste dag iallefall, om morningen da. Utover dagen, blei jeg bare trøttere og trøttere. Læreren tok meg ut på gangen og spørte om jeg var trøtt og hvorfor. osv. Jeg sa bare at jeg hadde lagt meg seint i ferien og sånn, og gikk videre. På kvelden klarte jeg ikke å holde øynene åpne, siden jeg var så sliten i øynene etter natta på data.

Alt forsatte sånn som dette, bare at en dag ble jeg utestengt fra gosupermodel, for noe jeg ikke hadde gjort. (Det er veldig avhengighetsskapende spill egentlig, så var litt bra). Men hva skulle jeg gjøre om kveldene nå da? Jeg får ikke lov å vere på facebook, kan ikke vere på gosupermodel og hadde ingen andre å snakke med. Jeg begynnte å blogge!

Jeg forhåndskrev innlegg om kvelden av og til, og ble sittende oppe. Det bare ble sånn, siden jeg bare måtte sitte på data om kvelden. Jeg klarte ikke å legge meg uten. Jeg kan ikke forklare det, men sånn ble det. Jeg prøvde meg med datafri uka/kvelder. Jeg klarte meg i 2 dager, og så på onsdagen var jeg oppe til halv tre. Jeg klarte bare ikke å slutte, og jeg skjønnte at jeg hadde ett problem.

\\



I vinterferien var vi i Israel, og da klarte jeg meg en hel uke uten data. Men da var jeg så utslitt av å gå rundt i gatene at jeg bare gleda meg til å sove! Og se nå; nå sitter jeg her igjen. På data nå. Klokka 4.. Denne uka har jeg klart å legge meg klokka 23 hver kveld iallefall. Og en kveld halv 11!

Jeg sier dette, fordi dere IKKE bør begynne å sitte på data om kveldene! Hvis du vurderer å gjøre det, eller nettopp har begynt så stopp før dere bli avhengige! Dere vil det ikke! Jeg burde vel vere utslitt om kveldene og, siden jeg har fotball, håndball, gitar, lekser osv. Masse rart, menn jeg er ikke så sliten at jeg sovner hvis jeg legger meg med en gang.

Jeg har jo tenkt på at mamma "skal ta" mac-en min om kvelden sånn at jeg ikke kan vere på data. Men da må jeg si til mamma at jeg sitter på data om kvelden, og da kommer hun til å bli skikkelig sur! Så det kan jeg bare ikke. Jeg får bare å prøve å få det til på en måte. Hvis jeg prøver å legge meg klokka 11 i hverdagene, og iallefall til 2 i helgene? Det hjelper vel. Iallefall i første omgang. Det er jo verst i hverdagene, så får prøve det.

Skrevet av: Anonym

For en stund tilbake skrev jeg et innlegg som handlet om deodoranter. (Innlegget kan du lese HER). Da var det flere som lurte på om jeg kunne anbefale noen selv som jeg synes er gode og selvfølgelig kan jeg det!

Jeg har ikke noen favoritter blant deodoranter, men jeg forholder meg mest til merkene Sterilan og Palmolive. Jeg synes begge merkene er veldig gode.

 
//google.no

Palmolive - Naturals Pure Touch synes jeg er veldig bra! Den lukter godt og den ''krasjer'' ikke med parfymen man bruker.

\\ google (Har den i rosa. Fant ikke bilde av den).

Derimot Palmolive - Aroma Therapy synes jeg er lukten er litt sterkere og synes det blir litt for mye lukt hvis man har på seg parfyme. Derfor bruker jeg ikke parfyme når jeg har på meg den deodoranten.

 (Innlegget er ikke sponset).

-Mathilda

Hvilken deodorant bruker du?

Kanskje det er du som er utrolig nysgjerrig på hvem ''Mathilda'' egentlig er. Flere har spurt om jeg kan legge ut et litt avdekkende bilde av meg... I dag har jeg lyst til å pirre nysgjerrigheten din litt ekstra, så nå får du se to bilder av meg!

Ser litt skummel ut her, men det er kanskje ikke så rart... Nå har du sett litt hvordan håret mitt ser ut og litt av øyenfargen min.

Begge bildene er tatt i fjor sommer.

-Mathilda

Ble du nysgjerrig nå?

\\

\\

\\

\\

\\

\\

-Mathilda

7. Juni la Caroline Berg Eriksen eller bedre kjent som Fotballfrue ut bikinibilder av seg selv på bloggen sin. Dette har skapt mye debatter på om hun er et dårlig forbilde for ungdommer her i Norge. Jeg hørte på morgenshowet på NRJ (en radiokanal) om denne debatten og jeg følte at jeg måtte skrive et innlegg om denne saken for alle som er innom bloggen min er jo (stort sett) ungdommer og jeg vil høre hva dere mener!

Jeg har selv titten innom bloggen til Caroline en gang i blant og ja, jeg kan ikke legge skjul på at jeg synes hun er veldig tynn. MEN - hun er virkelig innstilt på å trene, nettopp fordi (i følge det jeg har lest på bloggen hennes og hørt) det får henne til å føle seg rett og slett vel. Hun har sikkert en ''streng'' treningsplan, men hun er også påpasselig med sitt kosthold. Hovedpoenget er at hun spiser, og det er bra! Men om kroppen hennes ser normal ut eller ikke, er en annen sak.

\\fotballfrue.no

På NRJ sa de at hun har ca. 70 000 lesere, og flere tusen av dem er sikkert ungdommer. Siden hun har lagt ut bikinibilder av seg selv, så kan det tenkes at en eller annen har henne som et forbilde og vil ha AKKURAT den samme kroppen som henne. Det som kan fort skje da, er at ungdommen ikke helt er klar over hvordan hun (tar utgangspunkt i en jente nå, siden Caroline er et kvinneligkjønn) skal gå fram for å få den kroppen. I drastiske tilfeller kan det hende at jenta slutter å spise bare for å prøve å få den samme slanke kroppen.

For al del, jeg sier ikke at unge jenter får spiseforstyrrelser bare fordi Caroline har lagt ut bikinibilder av seg selv. Tenk på alle de kjente modellene som finnes der ute og som har flere hundre tusen tenåringer som ser opp til dem.

\\

Konklusjon: Jeg vil ikke si at Caroline er et dårlig forbilde, men jeg synes det ikke er så særlig lurt å legge ut bikinibilder av seg selv når man har såpass mange tenåringer som leser bloggen hennes. Man vet aldri hvordan fansen tar det imot. Det som er litt rart å tenke på er at hvis Caroline hadde hatt en mer formfull kropp med noen bilringer her og der, så hadde hun definitivt blitt hyllet fordi hun hadde turt å legge ut bikinibilder av kroppen sin og vist at hun er utrolig tøff for å vise at hun er stolt av formene sine. Tenk på det gitt.

-Mathilda

Så kjære ungdommer, hva er deres mening? 

Det har blitt varmt. Varmt nok til å ta fram sommerklær igjen. Det er herlig å kunne ta på seg sommerkjoler og shorts igjen. Jeg har savnet å gå med mine fine gladiatorsandaler, og nå kan jeg endelig bruke de så mye jeg vil. Jeg har enda ikke fått badet i år, men jeg regner med at det ikke blir altfor lenge til jeg tar min første dukkert i sjøen. Jeg gleder meg til å ligge på stranda og bare slappe av. Nyte livet. Nyte sommeren.

\\

Siden det endelig har blitt sommer, så er det ikke lenge til sommerferien slår til for fult. Bøkene har blitt levert inn og det er ikke lenger ordiner skolegang i løpet av de få ukene som er igjen. Jeg har mange fridager framover siden jeg har vært opp til eksamen og jeg kan ikke komme opp til muntlig. Det skal bli så deilig å slippe og tenke på lekser, framføringer og prøver i ca. to måneder. Det skal bli skjønt.

\\

Jeg har litt ekstra sommerfugler i magen. Du husker kanskje hva jeg har skrevet i noen tidligere innlegg for hva som kan skje når sommerferien begynner. Det kan tenkes at jeg, ''Mathilda'', avslører hvem jeg virkelig er? Åh, jeg får litt vondt i magen når jeg tenker på det, men samtidig kjenner jeg også litt glede. Glede over å sleppe og ''skjule'' meg mer. Men før jeg tar den store avgjørelsen, så skal jeg legge ut et reflekterende innlegg og så må jeg spørre deg som leser om noe.

\\

Ps. Du har sikkert lagt merke til at det ikke har blitt postet noen spørsmål og svar på bloggen de siste dagene. Hvis man legger to og to sammen så er det ikke så vanskelig å skjønne at jeg har blitt ferdig med å svare på alle spørsmålene som skulle ut på bloggen. Det er fortsatt mange som sender inn spørsmål selv om det ikke er den 17. enda, men det er et spørsmål jeg synes er ganske så alvorlige at jeg ikke klarer å la være å svare på. (Jeg liker ikke å gjøre forskjell på dere, men når jeg ser at det er en person som virkelig trenger HJELP, så kan jeg ikke dy meg).

-Mathilda

Flere som gleder seg til sommerferien?

-Mathilda

Nokon kastar blikk
til kvarandre
i matetimen

Hemmelege blikk
fulle av beskjedar
som ikkje
kan skrivast på lapper

\\

\\

// Rune Belsvik Sørdal/Traavik/Frislid: Vårboka, Aschehaug 1999

-Mathilda

Hva syntes du om diktet? 

Haha, nå vet jeg en som blir glad. (Lillesøstra mi!)

-Mathilda

Flere som gleder seg til filmen kommer ut?

Her er en blanding av alle bloggene som jeg er fast leser av og de jeg tar en titt innom en gang i blant:

Julie, Andrea Badendyck, Atle Pettersen, Anette, Hanna,  Camilla,  Karolineso, Ester,  Camilla,  Stine,  Hanne Madeline, Hedda, Helle,  Ida,  Ingeborg,  Kristina Andersen,  Kristine, Kari,  Marcus Ek (Har sluttet å blogge),  Marius,  Martine,  Explode, Miliecake, Mne, Nora,  Daria,  Therese,  Tegnehanne,  Thea,  Tuva,  Vedikristine , Håvard , Amalie, Daniel, Heidi Nathalie, Idunn,  Lifewitheatingdisorders, Stine, og Str8gay,  

Jeg har lyst til å lage et lengre innlegg omfavorittbloggerne mine der jeg skriver litt om dem og hva jeg synes om dem. Det kan bli artig!

Oppsettet er inspirert av mne.blogg.no

-Mathilda

Hvilke blogger leser du?

For noen uker siden kom jeg helt tilfeldig over et blogginnlegg. Det var akkurat som om den 16 år gamle Ida Marie hadde sett rett inn i sjelen min. Hva jeg tenker. Hva jeg føler. Jeg fikk rett og slett gåsehud for hun har fullsentig de samme følelsene som meg! Det var akkurat som å lese ''meg'' bare det var hun som hadde skrevet det. Litt skummelt i grunn. Det er bare en ting som ikke helt stemme med meg i innlegget. Jeg har ikke likt noen gutter som har blitt sammen med mine venninner. Bortsett fra det så stemmer alt sammen 100%!

Nå som jeg har skrevet et del om Ida Maries innlegg, så er det på tide at du får sjekket det ut for at du skal skjønne hva jeg skriver om. Trykk her og kom direkte til innlegget.

\\

\\


\\

-Mathilda

Sjekket du ut innlegget til Ida Marie?

-Mathilda

Håper dere også at Juni skal bli bra? :D

Når man er forelska kan man gjøre mange dumme ting som man ellers ikke ville ha gjort. Trust me.

Her er noen tips til deg som er forelska:

 VÆR DEG SELV
Hvis du spiller en annen person og han faller for den personen du later som du er, vil du få store problemer når du ikke orker å spille skuespill mer. 

UNNGÅ COLA OG KAFFE  
Kroppen din er full av adrenalin når du er forelska. Koffein vil bare gjøre deg enda mer nervøs og stressa.

IKKE STRESS!
Hvis følelsene er gjensidige, skjer ting i normalt tempo. Det er ingen vits i å stresse seg i hjel for å vite om noen liker deg eller ei. Vil han ha deg, så vil du merke det etter hvert. 

SPIS NORMALT!
Når man er forelsket svever man på skyer og har en tendens til å glemme alt og alle. Det er viktig å spise selv om du føler deg mett fordi du har tusen sommerfugler i magen.

HOLD DEG UNNA SPARKELEN
Mange pynter seg i hjel før de skal møte drømmegutten. Hold deg til dine normale sminkerutiner så han ikke får et inntrykk av at du har tryna i sminkeskrinet. 

\\

\\

\\

SMIL!
Det er en klisjé, men ingenting er vakrere enn et oppriktig smil. Smil til ham, vis at du liker ham. Faller han ikke for det, så smil allikevel. Det er ingen vits i at han ser skuffelsen din.

KLE DEG NORMALT 
Skikkelige gutter faller ikke for utelukkende for store utringinger eller korte skjørt som blottlegger tangaen din. La ham faller for personligheten din, og du vil beholde han mye, mye lenger.

VÆR EN VENN 
Ingen gutter er glade i å presse frem følelser, så vis først og fremst at du er en god venn. Bli kjent med ham og la ham bli kjent med deg før du setter inn nådestøtet. (Mohahaha..) 

GI HAN KOMPLIMENTER
Fortell han hva du syns. Er han god i fotball? Fortell han det. Gutter er enkle slik. De elsker å prate om seg selv, og de elsker å høre ting om seg selv så lenge det er positivt.

INNESTEMME!
Enkelte forelskede mennesker har en tendens til å bli så nervøse at de skriker fryktelig høyt eller prater ekstremt lavt med personen de er på knærne etter. Hva med å hviske litt? Da må han  jo komme nærmere for å høre hva du har å si! *Rawr..*

(Kilder: Et gammelt Girls-blad).

 -  Mathilda

Er du forelsket?

Hvis håret føles livløst og matt, er det på tide med en hårkur. Dette kan du gjøre samtidig som du bader eller sitter med føttene i vann. ( Har skrevet et innlegg som handler om fotbad for slitne føtter. Det kan du lese HER). Dermed får kuren god tid til å trekke seg inn i håret. Også her må du være veldig nøye med å skylle ut etter på.

\\

\\

\\

Slik tørker du håret:
Bruk et frottehåndkle for å presse ut vannet, ikke gni håret tørt. Vent med å ha håret i en hestehale før håret er helt tørt, ellers risikerer du å skade eller brekke hårstråene. Et knep for å holde håret blankt og fint er å bytte putevar ofte. Hudavfallet ditt havner nemlig på putevaret, så når du legger deg med nyvasket hår, blir det skittent igjen med det samme.

Kilde: Bok: Fra topp til tå.

-Mathilda

Likte du tipset?

 Den teksten du nå kommer til å lese er et KÅSERI. Hvis du ikke vet hva denne sjangeren inneholder, burde du søke det opp ellers kan det fort tenkes at du misforstår hele teksten. Skrevet i skolesammenheng. Oppgaven var å skrive et kåseri basert på slanking.

ADVARSEL: Enkelte ting kan virke litt støtende på folk. Litt overdriving forekommer.

Det virker som om det norske samfunnet i dag er blitt usatt for et slankehysteri. Overalt så ser man fantastiske produkter som skal få deg til å miste de kiloene du pådro deg da du ''koste'' deg litt for mye i jula. Er det ikke lenger lov til å ha litt mage? Hvis jeg må gi deg svaret på dette spørsmålet, så blir nok svaret dessverre ''Nei''. Kroppsbildet har blitt totalt vridd rundt i løpet av de siste årene. Nå skal man være sunnere enn noen gang. Hvis man spiser mer sukker enn det man burde i hverdagen, så blir man nesten sett på som pesten sjæl.

Jeg tror nordmenn rett og slett har fått fett på hjernen. ''Åh nei, jeg kan ikke spise det, fordi det setter seg på hofta!'' og ''Satan! Jeg spiste EN kalori mer enn det jeg burde i dag! K-R-I-S-E!'' er noen av de setningene som spretter ut av munnen nå til dags. Jeg skjønner egentlig ikke hva som er vits med den slankingen, jeg! Greit nok, det er noen som må slutte å være en sofagris og slutte å stappe i seg mengder med usunn mat, hvis ikke så kommer han eller hun til å bli større enn sofaen til slutt. Den forstår jeg. Men det jeg IKKE forstår, er folk som drar det lengre og lengre! Herregud, det er hundrevis av mennesker som får en eller annen form for spiseforstyrrelse HVER DAG og grunnen til dette? Jo, det skal jeg si deg: SLANKEKURER! Hvem er det som synes det å se et vandrende, livløst skjellet som sprader bortover gaten er et vakkert syn? Eller den personen kommer hvert fall ikke til å sprade like mye mer, fordi hvis man bare kommer så vidt borti kreket, så knekker han eller hun sammen. (Bokstaveligtalt).

\\

Vi har dårligere selvtillitt og kroppsbilde enn noen gang. Og det er kanskje ikke noe rart i når det nærmest reklamerer for dødelige piller som skal få deg ned i vekt på en kjapp og effektiv måte. Må selvfølgelig ikke glemme det viktigste: ''Uten'' bivirkninger. Den perfekte kropp i dag skal være høy, tynn, og slank uten et eneste strekkmerke her og der. Tenk da, hvis man ikke klarer å gå ned i vekt selv om man har prøvd alle slags former for slankekurer, så er det akkurat som om selvtilliten din gir deg et klask i trynet! ''Fy, skam deg! Nå kommer du aldri til å bli en av de syltynne modellene som bare spiser smuler i løpet av EN dag'', sier den til deg.  Hvor har det blitt av den sunne Ola Nordmann? Han har vel for lengst gitt opp i alt dette slankehysteriet at han har valgt Å SPISE SEG TIL DØDE som en slags demonstrasjon på hva han synes om dette sykelige opprøret! Herregud, jeg skjønner ikke at folk ikke forstår at de til slutt ødelegger seg selv. Det ser ut som om folk mister minst to hjerneceller i året og da skal jeg ikke si hva de ender opp som, men jeg kan si at det begynner på grønn og slutter på sak.

\\

Det er ikke bare voksne mennesker som er opptatt av slanking. Tenåringene har også begynt å bli påvirket av dette slankefenomenet. Når man er tenåring så er det lov til å ha litt ekstra fett på skrotten, nettopp fordi kroppen er i en utviklingsfase, men det er ikke alle som har skjønt dette. Faktumet er at hvis en tenåring begynner med drastiske slankekurer og dietter, så kan det føre til tragiske hendelser. Og når jeg sier tragiske hendelser, så mener jeg virkelige tragiske hendelser! Da er det livet som står på spill, for å si det sånn...

\\

Tenåringer er allerede i en forvirrende periode av sitt liv, men blir det noe bedre når det står oppslag på oppslag i ungdomsblader der man får ulike tips og triks for å få den ''perfekte'' kroppen? NEI! Våkn opp, folkens! Ser dere ikke at dere har klart å hjernevaske ungdommen allerede? Joda, det er sunt å trene, men det finnes en grense for hva man kan kalle trening. 

-Mathilda

Hva syntes du om kåseriet og spesielt temaet?

Rob Thomas - Lonley No More

\\

\\

\\

-Mathilda

Hørt sangen før? 

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen! 

-Mathilda

Hei!  Jeg er en jente på 16 år og er mamma til en gutt på snart 1 år. Jeg vil gjerne fortelle min historie om tiden med kjæresten(EKSKJÆRESTE), før graviditeten,i graviditeten og etter graviditeten .

Det hele begynte på ungdomsskolen. Jeg hadde akkurat begynt i 8 klasse, og der var det skikkelig ''in'' med kjæreste. Jeg er en ganske rolig jente, med ikke så mange venner. Jeg fikk meg en kjæreste som var 3 år eldre enn meg. Vi har kjent hverandre helt siden vi var ganske små. Det var da alt begynte.

Vi gikk veldig mye sammen, og jeg ditchet mine få venner som jeg hadde og var heller med kjæresten. Han var mer og mer hjemme hos meg. En dag, fikk jeg mitt første kyss. Så utrolig herlig. Jeg var så utrolig forelsket i han, og han var virkelig alt for meg. Jeg dreit i alt og alle, til og med meg selv for han.  En dag han skulle sove hos meg, prøvde han å kle av meg. Jeg ville ikke så jeg sa nei. Jeg skjønte jo hvor han skulle, men jeg ville ikke det og var ikke klar. men alikavel fikk jeg tanken opp i hodet '' han kommer sikkert til å slå opp med meg om jeg ikke gjør det''.

En kveld han skulle sove hos meg, så var vi på rommet mitt. Jeg lå i sengen å slappa av og plutselig kommer han og legger seg ved sina meg. Han begynner å ta på meg og kysset meg. Jeg tenkte at det gikk greit så lenge klærna var på. Men nei, han skull ha de av. Han tok sakte men sikkert av meg alle klærne. Jeg ville gjøre motstand men samtidig turte jeg ikke. Hva om han ble voldelig - hva om..? ja , du skjønner greia. Jeg ville så gjerne gjøre motstand men samtidig greide jeg ikke.


\\

Han gjorde seg ferdig og var fornøyd og latet som ingenting. Jeg derimot. Jeg følte meg skitten. Utrolig skitten. Jeg ville bare smelle til han og løpe inn i dusjen å stå der i 1 time! Jeg følte meg brukt. Jeg følte meg voldtatt på en måte.

Jeg var så utrolig glad i han(han var jo min første kjærlighet) og jeg greide ikke å slå opp. Jeg ville så gjerne.
Han ville ha sex ganske ofte, nesten vær gang han var hos meg. Jeg gjorde det for han. For at han skulle være fornøyd. Jeg gjorde det ikke for min egen del.

Skolegangen min gikk også ganske rett vest, jeg var sjeldent på skolen fordi jeg alltid gikk med han. Jeg hadde masse fravær.Jeg snakket litt med læreren min. Mensen var forsinket, og jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg fortalte en person det, og hun ga meg en graviditetstest. jeg trodde ikke jeg var gravid for han sa han brukte beskyttelse. Da jeg hadde tatt testen lyste det to streker mot meg.!

\\

JEG VAR GRAVID!

Jeg var sur,lei meg, oppgitt og glad. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg prøvde å forglemme det. Jeg ville ikke innse det. Jeg var da fortsatt sammen med han. Jeg reiste på GU for å se hvor langt jeg var på vei. Jeg var 2-3 måneder på vei. Jeg hadde litt over 1 uke å bestemme meg på. Jeg fortalte ikke foreldrene mine det. men de fikk vite de av noen andre idioter. Jeg ringte sykehuset en dag og sa bestemt '' Jeg har bestemt meg for å beholde barnet''.

Flere ultralyundersøkelser følgte med og jeg ble mer og mer glad i den lill mageboeren min. Men så gikk forholdet med kjæresten rett vest da han begynte å true med veldig alvorlig ting. Jeg ville ikke utsette mageboeren min for det, så jeg tok til fornuft og slo opp. Foreldrene mine støttet meg. og det er jeg utrolig takknemlig for i dag.

\\

Jeg hadde kjærlighetssorg i flere måneder, men alikavel var det godt at det ble slutt på ufrivillig sex og krangling. Men jeg bærte på hans barn. Vårt barn.  Jeg gikk gravid med den lille mageboeren i 9 måneder, og de få gangene han spurte hvordan det gikk endte med krangler frodi han krevde ditten å datten.  Så fødte jeg den lille perfekte gutten. han var nydelig. men det atte vi fikk et barn sammen betyr at vi må ha kontakt resten av livet med mindre han gir fullt F i barnet. Som han gjør nå. Han bryr seg ikke noenting og jeg er alenemamma på fulltid. Han ser han en sjelden gang, men så gidder han ikke. Han truer med at om han ikke får det så gidder han ikke ha kontakt med barnet.

Jeg blir oppgitt. Vi må tenke barnets beste. Og jeg føler en skam. At det er han som er faren.
Nå i ettertid, ser jeg hvor dum jeg har vært. Droppet venner,skolen og ble gravid. Ikke misforstå, jeg elsker den lille skapningen min, men tidpunktet og faren er feil. Men barnet mitt er like høyt ønsket fordet. ihvertfall av meg.

\\

Jeg vil bare be andre ungdommer å passe på å bruke beskyttelse og ikke ha sex uten at du føler det klar OG HUSK PREVENSJON. Ellers kan du bli som meg, en alenemamma som må utsette skolegangen og må ta vare på et barn resten av livet. (ikke misforstå, jeg elsker barnet mitt. virkelig.)

Og for deres egen del; Vent med barn til dere har et ordenltig forhold som kansje har mer kansje for å vare om du ikke vil ende opp som alenemamma. Jeg trudde meg og min eks skulle være sammen i evig tid. Han fikk meg til å føle meg som en prinsesse noen ganger. Vi var sammen i 1 1/2 år.

Nå i ettertid sliter jeg med meg selv. Psykisk og fysisk.

Jeg vil bare legge til at jeg synes det er utrolig flott av denne jenta at hun har valgt å dele historien sin med oss ungdommer. Vi har mye å lære av henne!

-Mathilda 

Leserspørsmål:
Jente 14

Jeg liker denne gutten da..

eller, jeg er liksom ikke sånn stormforelska i han, jeg har bare litt følelser for han, men uansett;

Jeg føler at han sender forskjellige signaler til meg, den ene dagen så er han sånn helt oppi meg og neste dag så er han helt sånn care.. og sånn fortsetter det. Og jeg kan liksom ikke spør han om hva det er eller noe sånt, det hadde blitt sykt kleint..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, om hva han føler for meg?

\\

Svar: Hei!

Gutter er noen rare skapninger enkelte ganger. Den ene dagen virker de som om de er skikkelig interessert i deg, men den neste dagen er de litt mer ''care'' som du selv skriver. Jeg kan ikke si hva han føler for deg og ikke føler for deg siden jeg kan (dessverre) ikke se inn i guttens hjerne.
Du kan fortsette å holde på med han gutten en stund til bare for å se om han fortsetter å holde på slik som han gjør. Kanskje han til slutt viser følelser for deg flere dager etter hverandre? Lykke til!

-Mathilda

Leserspørsmål:
Jente 15. Har litt magemuskler,som vises.Hva skjer hvis jeg ikke trener noe på 1 måned? Blir de borte?. Men at hvis jeg skulle fått de bort hva må jeg gjøre?

\\

Svar: Hei!

Så fint du har magemuskler som vises! Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg tenker at magemusklene kommer gradevis til å bli borte hvis du slutter å trene.

-Mathilda

\\

-Mathilda