ungdomsperioden

\\

-Christine

26. Juli var det den andre dagen vi var i Kristiansand dyrepark. Halvparten av dagen var vi i badelandet (tok ikke med kameraet inn dit) og resten av dagen gikk vi rundt og surra inni dyreparken. Det var noen sklier der, men vi ble fort lei. Den beste av skliene må vel være Haisann! En ting er sikkert: Det var sykt mange fine gutter både i dyreparken og i badelandet. Hehe... 

Nok en gang var vi absolutt over hele parken. Har fått sett alt sammen! Ikke verst! 
Nå kommer det noen bilder: 











-Christine

Leserspørsmål:
Jente 14

Hei. Jeg lurer på om gutter bryr seg om hvor høy jenter er? Jeg føler jeg er så liten. Er bare 154cm, og jeg vet at jeg er ferdig vokst...

\\

Svar: Hei, du! Jeg kan ikke svare for gutta, men jeg tror de ikke bryr seg så mye hvor høy en jente er. Kanskje bare hvis hun er et halvt menneske høyere enn gutten da. Hehe, neida. Noen gutter liker lave jenter, mens andre gutter liker de som er litt høyere. Alt i alt tror jeg de ikke tenker så mye på høyden.

Petter, siden du er så flink til å kommentere; Hva mener du? Bryr gutter seg om hvor høy en jente er?

-Christine  

Leserspørsmål:
jente 15
nå er det 3.gangen jeg har mensen med bare 2 ukers mellomrom. den har alltid vert regelmessig 1 gang i mnd. foresten så blør jeg mye mindre enn normalt og..hva kan dette komme av, er det normalt ? er det en måte jeg kan få tilbake den gamle runtinen ?

\\

Svar: Hei, du! Hvis du trykker HER så får du et mer detaljert svar. Det er helt normalt at mensen kan være uregelmessig de første årene.

-Christine

\\

-Christine

I kommentarfeltet mitt skjer det mye rart. Folk deler sine meninger, stiller meg spørsmål og mye mer. Jeg pleier å svare på spørsmål som dreier seg om meg i kommentarfeltet. Slik som ''Hvor gammel er du?'', ''Hvilken øyenfarge har du?'' og så videre svarer jeg på med glede. Men de spørsmålene som angår dere svarer jeg ikke på med mindre det er''den 17. hver måned''.  Jeg gir nesten alltid tilbakemeldinger til de som kommenterer, så det er bare å følge med! Kanskje du får svar på noe du ikke visste ;)

\\

-Christine 

Pleier du å følge med i kommentarfeltet til de bloggene du leser?

Leserspørsmål:
Jente: 13 år

* Når er det normalt å begynne å fingre?

* Noen ganger når jeg dusjer tar jeg strålen på underlivet og får orgasme, er det normalt eller burde jeg slutte med det?



\\

Svar: Hei!

Jeg tror ikke det er noen som har laget en statistikk for når det er normalt å begynne å fingre. Jeg tenker nok det er helt forskjellig fra person til person. Noen begynner tidlig, mens andre begynner seinere. Alt er helt naturlig!

Du behøver ikke å slutte med det. Det er mange andre jenter som gjør akkurat det samme som deg. 

-Christine

Leserspørsmål:
J14Jeg sliter med at jeg har veldig sjapp hårvekst når det gjelder kjønns hår! Dvs... Under armene, skrittet og i rumpa. Er dette normalt? Er det noe jeg kan gjøre for at håret ikke skal vokse så fort? Om det hadde vært lyst hår hadde det ikke vært noe problem, men det er mørkt hår og det synes veldig lett, må barbere meg annenvær dag og da blir huden min også veldig lett irritert!


\\

Svar: Hei, du! Det er helt normalt å ha hår under armene, i rompa og i skrittet. Når man barberer seg, så fjerner man ikke hele hårroten, noe som fører til at hårene ''kommer tilbake'' nesten dagen etter. Hvis du vil ha et mer langvarig resultat, så kan du prøve voksing eller epilator. Disse tingene er ikke særlig behagelig, vertfall ikke hvis du vil vokse underlivet ditt. Det er ikke noe stort mer du kan gjøre, siden kroppshår er en helt naturlig ting, men du kan fortsette å barbere deg hvis du vil. Jeg legger til en veldig fin og informerende artikkel som ung.no har skrevet. (Her).

-Christine 

\\

-Christine

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

-Christine

Det hele begynte før jeg ble til.
Jeg var et "uhell" som man kan kalle det, men det var ikke noe uhell at mamma bestemte seg for å beholde meg. Etter at jeg var født traff jeg faren min en gang i blant, ikke så ofte, men ofte nok tror jeg. Jeg og mamma bodde hos mor og far til jeg var sirka ett og ett halvt år gammel. Da flyttet vi til Harstad hvor jeg nesten var utsatt for en bilulykke og har siden da vært livredd biler, selv i dag. Vi bodde der bare i et halvt år før vi flyttet tilbake igjen, til mor og far. Jeg vet ikke hvor lenge vi bodde der, men det var ikke lenge før mamma hadde funnet et søt liten leilighet til oss. Man kan si at dette var de to første fantastiske årene i mitt nesten 16 år gamle liv. 

Jeg husker ikke når, men mamma fikk seg kjæreste, to år senere var de gift og jeg hadde fått en lillebror. Jeg husker ikke mye fra denne perioden, for jeg har alltid vært flink til å fortrenge ting fra fortiden min. Denne stefaren min var 13 år eldre enn mamma og kunne ha vært broren til bestemoren min, han har sittet inne for overgrep på barn og unge jenter. Det er helt utrolig at vi bodde med han så lenge. Mamma og mor, eller mormor som jeg måtte kalle henne på den tiden, siden han var strengt i mot mor og far, vet at det har skjedd noe, men jeg kan selv ikke huske noe. Da tenker de vel ja, på pedofili.. Selv aner jeg ikke. 
Det var ikke før jeg begynte i første klassen at jeg fikk vite at han ikke var den biologiske faren min, det hadde jeg trodd i fire år at han var. Kalt han pappa og alt.. 
Etter han hadde truet både mamma og mor og sikkert oss små og far også for den saks skyld på livet flere gangen, så skjedde det noe..

\\

Det var ei natt vinteren 2002-2003 en gang, da var jeg 7 år gammel og vi hadde flyttet ut fra den gamle leiligheten. Jeg våknet av at noe gikk i stykker, videomaskinen som ble kastet i trappen, men jeg hadde sovnet like fort igjen. Senere har mamma fortelt meg hva han hadde gjort med henne. Knust mange av tingene hennes og prøvd å drepe den lille kattungen vår. Hadde det ikke vært for at mamma holdt kattungen så hadde han vært død. Hun var blitt dyttet og slått og da hun endelig fikk han ut av leiligheten kom hun løpende inn på rommet med ett klessett til meg og sa: "Kle på deg, vi skal opp til mor og far". Jeg skjønte øyeblikkelig hva som hadde skjedd og visste at vi måtte ut derifra og det NÅ ! Hun gjorde det samme med lillebroren min og bare minutter senere løp vi bort til parkeringsplassen og kjørte det lille halvminuttet opp til mor og far. 
Siden de bor i blokk måtte vi ringe på dørklokken nede for å få de til å åpne døren, så det gjor jeg og løp opp før alle de andre. Mor hadde åpnet døren og far hadde kommet ut i gangen. Jeg hadde løpt rett i armene hans. Sekunder etter kom lillebroren min løpende sammen med mamma og de lukket døren. 
Vi unger ble sent i seng, men jeg vet ikke hva mer som ble sagt og gjort den natten. Jeg husker ikke en gang om jeg sov godt. Jeg sov i allefall. 

\\

Mamma skilte seg fra han. Heldigvis... skulle bare ønske at alt var over da..

Noen måneder senere så hadde mamma ny kjæreste, han skulle bli den nye stefaren vår, men hun skulle ikke gifte seg flere ganger. Ikke etter sist gang. Han virket grei og jeg godtok han til tross for at jeg hadde vansker for å stole på menn. Selvfølgelig viste deg seg for å være en ny start på helvette. Mamma ble gravid, med ei søster denne gangen. Og hun kunne blitt drept allerede mens hun var foster fordi stefaren min slo og sparket mamma i magen hele tiden. Litt over et år etter at lillesøsteren min var født så kom jeg og broren min hjem fra skolen, midt i en av kranglene deres. "Gå på rommene deres," sa han. Jeg trengte ikke bli bedt to ganger, jeg gikk fort inn på rommet mitt og satte meg ned med døren og lot tårene strømme. Jeg hørte enkelte rop og en annen lyd, når hånd treffer kinn. Drittsekken hadde slått henne, mens hun holdt søsteren min i hendene sine. 
Det neste jeg husker er dagen etterpå da jeg skulle inn på badet. Mamma kom bærende med lillesøsteren min ut derifra og det som skjedde var utrolig. Søsteren min slo meg, på samme måte som faren hadde slått mamma...

\\

Påsken 2007 kom, vi skulle egentlig flytte den gang, men det ble endringer i planene. Jeg fortalte helsesøsteren at jeg ikke kom tilbake noen flere ganger, fordi vi skulle flytte. Pga at jeg gjorde det, så gjorde det saken for den daværende stefaren min enklere. Han hadde meldt i fra til barneværnet at mamma ikke var i stand til å ta vare på et barn, i hvert fall ikke tre. 
En uke før påsken, hadde mamma dratt nedover dit vi skulle være i påsken for å hjelpe moren til stefaren min siden hun hadde vansker med å bevege seg. Det som heller skjedde var at hun fikk, jaa. en kjæreste eller noe ? Jeg vet ikke hva man skal kalle det egentlig. Hun hadde jo ingen andre enn oss ungene selv om vi bodde sammen med faren til søsteren min. Jeg husker lite av påsken, det endte med at vi ble ho de jeg skulle bli bedre kjent med hele påsken og dro bare hjem til moren hans for å hente tingene våre noen dager senere. 

\\

De to månedene mellom påsken og sommerferien, bodde vi alene i ei annen leilighet vi fikk leie på ubestemt tid. Riktignok med besøk av barneværnet flere ganger i uken...
Tre dager etter skoleslutt skulle vi dra nedover til det nye huset vårt, eller nytt og nytt.. Det er gammelt, men det var nytt for oss. Pga meg og lillebroren min som ville si ha det til mor før vi dro, kunne alt ha endt galt. Mamma likte ikke tanken på å stikke innom mor, for hun hadde en følelse på at noe ikke var rett. Og rett hadde hun, da vi kom opp til mor, var barneværnet der. Mor hadde motvillig sluppet dem inn og hun ene snakket med oss og sa at vi ikke kunne dra noe sted før dagen etter.. Hun andre, hun snakket i telefonen. Jeg skjønte hva hun gjor, hun lurte på om det var noen fosterfamilier ledig. Merk at det er i flertall, de ville ikke ha oss unger i lag. Men heldigvis for oss så var det ingen ledige, så de ga oss beskjed om å bli i byen til dagen etter. Ei stund etter at barneværnet var dratt, dro vi også. Til det nye huset vårt. Mamma visste at hvis vi ble til dagen etter, så kom hun til å miste oss. 

\\

Månedene og forsåvid de første årene her vi bor nå, i det nye huset så gikk det greit. Men det var for over et år siden at jeg virkelig begynte å avsky den nye stefaren min. Som vanlig. Han har behandlet meg urettferdig, tatt på meg MOT min vilje og rett og slett bare vært ekkel. Jeg har ikke sagt noe til mamma, for jeg er redd for at jeg vil være grunnen til et nytt brudd. Men hun har tross alt barn med han også. Mamma har fire unger, med fire forskjellige fedre, merk også at de to siste er brødre. 


Den dag i dag: Du aner ikke hvor mye jeg skulle ønske at det bare var meg og mamma, da ville ikke alt dette skjedd og jeg ville ikke ha mistet all selvtillitten min for så å prøve å bygge den opp så mye som mulig. Men heldigvis, så skal jeg flytte på hybel siden skolen jeg skal gå på ligger for lang unna til at jeg kan bo hjemme, så kanskje det blir ro? Jeg håper virkelig det. 
Det er alt jeg egentlig håper på.. I dag har jeg veldig vanskelig for å stole på folk og jeg er ikke bekvem rundt menn. Den eneste mannen i mitt liv er morfaren min, han har vært som både en far og en bestefar for meg. Heldigvis, er det mye bedre med gutter på min alder, jeg går godt sammen med dem og det er heller ikke uvanlig at det blir gode klemmer og snakking. 
Dette er noe jeg bare har fortalt til to personer, hun ene husker det ikke en gang fordi hun er for opptatt med sine egne problemer. Heldigvis vet hun ikke alle detaljene, bare at jeg har hatt en vanskelig oppvekst. Han som jeg også har fortalt litt til, husker det. Og jeg får alltid klem om jeg vil ha. 

Jeg håper bare mamma finner ut hva som er best for henne og sånt. Og at jeg kommer meg ordentlig på banen igjen. 

Skrevet av: Anonym

Leserspørsmål:
Jente, 14

1. Heisan! Jeg er visst i en vokse periode nå, og har fått strekkmerker over lårene, og litt på siden av magen. Er ikke overvektig, men jeg lurer på når de går vekk? :)

2. Jeg har veeeeeeldig uregelmessig mensen. Når jeg ikke har mensen, så har jeg konstant sterk utflod, og sånn har jeg hatt det i ca. et år nå. Dette er veldig irriterende fordi det lukter ikke så godt, og jeg må nesten bytte truse to ganger om dagen! Kommer det alltid til å være sånn?



\\

Svar: Hei, du! 

Jeg har lagt ut en liten informerende tekst om strekkmerker HER. Der får du vite alt du lurer på om strekkmerker :)

         Hm, jeg kan ikke si verken ja eller nei om du kommer til å ha sterk utflod resten av livet ditt. Utflod er kroppens egen måte å holde seg ren på i underlivet. Noen ganger har man mye utflod, mens andre ganger har man mindre. Det er normalt å merke at man får mer utflod når mensen nærmer seg. På klara-klok.no har de ramset opp noen grunner som kan være for at det lukter ille (HER). Har du prøvd å bruke truseinnlegg før? Prøv det. Da slipper du å få det u trusa. Hvis du merker at utfloden endrer seg (lukt, konsistens osv) eller mistenker at du har unormal utflod, kan du oppsøke legen. Der kan legen ta noen tester for å finne ut om det er noe galt med utflodet ditt eller om det er helt normalt.

-     - Christine

Leserspørsmål:
i det siste har jeg vært kvalm nesten vær dag , kan det ha noe med at jeg legger meg sent og våkner tidlig?eller er det noe annet .. ?
Jente,13 år



\\

Svar: Jeg vet ikke hva som kan være grunnen til at du er kvalm nesten hver dag. Jeg søkte på klara-klok.no for å se om de hadde et lignende spørsmål der. Du kan ta en titt på det hun svarte jenta HER. Det kan hende at det er det rette svaret for deg, men hvis du fortsatt er kvalm hver eneste dag, burde du oppsøke legen for å finne ut hva som er galt.

-Christine 

 God morgen, ungdom! Sola steiker allerede på himmelen og straks skal jeg hive i meg noen brødskiver og så er det rett ut på stranda. Jeg synes den campingplassen jeg er på nå, er så flott at jeg ikke vil dra hjem i dag! Jeg håper vi vertfall kan være her en dag til. Når jeg kommer hjem, så blir det ikke noen hverdagsinnlegg fra meg lenger. Kanskje det blir noen flere hva-jeg-gjør-i-sommerferien-min-innlegg neste gang jeg skal bort. Det er snakk om at vi kanskje skal dra til Sverige.

\\

\\

\\

-Christine

Har du sovet godt?

I dag har det vært nydelig vær her i Eidanger (?). Som jeg har skrevet tidligere overnatter jeg (vi) på en campingplass som heter Olavsberget. For første gang i sommer har jeg virkelig hatt sommerfølelse! Det er så herlig å kjenne solstrålene treffe kroppen og bare nyte de varme, sene sommerkveldene. Idyllisk!



 



-Christine

Har du vært på en campingplass i sommer?



Mandag 25. juli var jeg og familien min i Kristiansand dyrepark. (Vi var der i tre dager og det blir ett eget innlegg for hver dag). Det var dårlig vær og det regnet stort sett hele dagen. Det ødela litt av opplevelsen, men de to neste dagene ble det knallvær! Kl. 12.00 var det ett minutt stillhet for de som har omkommet i tragedien på Utøya og bombingen i Oslo. Det var helt utrolig å se så mange mennesker respekterte dette. Det var nesten så stille at man kunne høre en knappenål falle i bakken. Fikk gåsehud av hele seansen!  













''Slapper av, da!'' 

Det er så mange søte dyr der! 






Han ene piraten hoppet igjennom ildringen!


På kvelden gikk vi bort til Ikea og der fant jeg meg en fin vekkerklokke! 

Dag to i Kristiansand dyrepark kommer seinere.



-Christine

Hei!

Nå er jeg på en campingplass som heter Olavsberget og vi skal være her til i morgen. Nå skal jeg ut og nyte de siste timene i sola. Det er knallvær her! Jeg tror vi er i Eidanger (?) for de som lurer. I kveld skal jeg få se om jeg får fikset et innlegg der jeg viser deg dag en i Kristiansand dyrepark! 

Nå må jeg stikke! Snakkes i kveld! (Da blir det bilder og masse sånt!)

Har ikke tid til å legge til bilder nå... 

-Christine

Koser du deg i sola i kveld?

Leserspørsmål:

J, 13år

hvordan setter man inn en tampong?



\\

Svar:  Hei! I DETTE innlegget får du svaret. Ha en fin sommer videre! :D

-Christine

Leserspørsmål:
Jente på 14;

Tips til hva som er viktig å bruke til barbering på underlivet og også under armene. Jeg husker at jeg leste om en salve som var bra å ta på underlivet etter barbering. Kan du gi tips til sånne produkter og hvilke produkter?



\\

Svar: Hei, du! Jeg har skrevet et innlegg om hvordan man barberer underlivet HER. I det innlegget er det en anbefaling av et produkt :)

-Christine

\\

Jeg beklager for dårlig innlegg (bare ''Mitt første kyss'' og et bilde med tekst) de siste dagene! Som du sikkert har fått med deg så er jeg i Kristiansand dyrepark for øyeblikket og jeg er ikke så veldig opptatt med å sitte og blogge når jeg kan være ute og ha det gøy! Jeg (vi) skal tilbake til Drammen i morgen, så da blir det bedre innlegg igjen! Da blir det svar på spørsmål og alt sammen igjen :) I kveld skal vi se på Kaptein Sabeltann show! Hiv og hoi, Landkrabber! 

-Christine

Blir det fint å få ''spørsmål og svar'' innlegg igjen?

\\

-Christine

Hei!

I dag har vi vært i badelandet i Kristiansand (dyrepark). Det var en del morsomme sklier, men vi ble fort lei... Jeg skal fortelle deg mer om hva vi har gjort, samt vise noen bilder seinere når jeg får mer strøm innpå denne pc'en ;) (Skal muligens få lademuligheter seinere i kveld).

Det som er litt kult å tenke på at i dag kunne jeg og en venn vært på premiere til filmen Bambieffekten sammen med andre bloggere! Da hadde vi fått goodiebags og den slags, men det er ikke noe vits i å dra fra Kristiansand til Oslo, og så dra tilbake til Kristiansand dyrepark siden vi fortsatt har en dag til her. Jaja, håper det kommer flere muligheter!



-Christine

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

Det var i høst jeg fant ut at jeg hadde virkelig heftige følelser for henne, den jenta jeg tilfeldigvis ble kjent med om sommeren.

\\

\\

-Christine

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

Jeg var 13 år, og var med en vennine på hyttetur. Vi sneik oss ned til guttehytta og var der så satt der i mørket.  Jeg satt vedsiden av ''Erik'' og hu på andre siden vedsiden av ''Hans''. Også kikka vi lenge på hverandre. Han kikka meg inn i øynene så kyssa han meg. Vi holdte på hele den nattaen. Ehe, ikke akuratt det jeg er stolt av, var jo litt søtt selvom :) Jeg var rimelig flau etterpå.

\\

Skrevet av: Anonym

Hei!

I dag har jeg herjet i Kristiansand dyrepark! Jeg har vært absolutt over hele parken! Haha, det er alltid morsomt! I morgen skal vi være på badelandet og det samme gjelder Onsdag. Onsdag kveld skal vi se på Kaptein Sabeltann show, og det blir sikkert artig! Jeg skal få lagt inn bilder og sånt seinere slik at jeg kan vise deg bilder fra dagen. Jeg får ikke gjort det akkurat nå, fordi jeg har ikke så mye strøm igjen til pc'en.  (Forresten: siden jeg ikke får muligheten til å lade dataen her, så får jeg dessverre ikke svart på spørsmålene deres inntil jeg har fått lademuligheter). Ha en fin kveld videre!



-Christine

Har du vært i Kristiansand dyrepark før?  (Jeg godkjenner kommentarene seinere).

Grimstad: Dag fire

Hola, que pasa?

I dag har det også vært gråvær, noe som har ført til at det har blitt mye inne sitting i dag også. Utpå kvelden begynte det å lette litt, så da fant jeg og broren min ut at vi skulle ta oss en liten tur ut.

Bolla ute på en eller annen skole her i Grimstad



Det tok litt tid før jeg klarte å komme meg ned på bakken igjen... Jeg ville jo ikke mose beina mine heller, da...


Et mislykket forsøk på å ta bilde av et ekorn. Kameraet ville ikke sammarbeide på det tidspunktet. Ser du ekornet forresten?


Jeg merker utrolig godt at hverdagsblogging ikke er noe for meg lenger. Det er jo så kjedelig... (Syns jeg vertfall). Men jeg skriver jo bare om hva jeg har gjort siden jeg er på ferie i Grimstad (+ flere av dere ville at jeg skulle gjøre det) og jeg vil jo vise dere bilder fra Kristiansand dyrepark den dagen vi drar dit! Vi skal dit i løpet av uka :) Gleder meg!

-Christine

Hva har du gjort i dag?


Nå har Marcusek.blogg.no en konkurranse på bloggen sin der man kan vinne solbriller! Det er bare å melde seg på!

Innlegget er skrevet fordi jeg er med i en konkurranse.

-Christine

Det er sommerferie og ganske mange ungdommer er eller skal dra til et eller annet sted. Når man skal være borte i noen dager eller kanskje uker for den saks skyld, så kan det være lurt å sette opp en liten pakkeliste. Da får du bedre oversikt over hva du har pakket ned.

Jeg gidder ikke å lage noen pakkeliste til gutter siden dere er jo så enkle når man kommer til pakking. Dere pakker jo ned bare noen shortser og t-skjorter samt noe stuff til håret og thats it! Jeg kunne ønske noen ganger at jeg var en gutt i denne sammenhengen. Jeg tar jo nesten alltid med meg et helt flyttelass! Hehe...

Her kommer lista (det er bare å skrive av punktene på et ark):

• Bikini/badeshorts
• Solbriller
• Caps/hatt/solkrem
• Tannbørste/hårbørste
• Boxere/truser
• Joggebukse (perfekt når du er solbrent eller ikke får på den jeansene)
• Skjørt/shorts
• Bukse
• Genser
• Myggstift
• Solkrem!
• Flip-flops (et must i syden)

\\

\\

\\

• Singlet/t-skjorter
• Joggesko (selv om du ikke skal jogge, er det bra hvis du skal gå turer)
• Badehåndklede
• Lipgloss
• Sokker (svette tær er ikke digg!)
• ipod, mp3 (musikk generelt)
• Mobil-lader
• Plaster
• Stæsj du ikke kan klare deg uten
• Pass
• Skal du til Asia, Sør Amerika eller andre eksotiske reisemål bør du sjekke om du trenger vaksiner
• Adresser! Alltid hyggelig å sende kort til venner

Jeg har selv benyttet med av disse punktene jeg har satt opp, og jeg synes det fungerer supert!

-Christine

Pleier du å skrive en pakkeliste før du skal ut og reise?

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

Første nuss: 11 år. Typisk for alderen var i avstandskjærester. Han bodde i nabohuset til bestevenninna mi, så en dag gikk vi dit fordi hun mente vi burde kysse. Kunne ikke si nei, hun var jo tøffere enn meg! Han var lavere enn meg, så han måtte stå på en krakk. Vi fikk beskjed av hu venninna at vi måtte kysse i 5 minutter, men jeg nektet å kline. Haha stakkar gutt. Den spinkle krakken knakk under vekta hans forresten:)

\\

Første kyss med bevegelse og tunge:
12 år. Vvar kjærester med en i klassen, også "avstandskjærester". Vi var 14 elever i klassen og 7 kjærestepar, hehe. På det vi den gang kalte en fest skulle alle etter tur og orden kline på bøttekottet. Han var også lavere enn meg, men gud så forelsket jeg var! Det var herlig, hehe.

Moro å tenke 10 år tilbake i tid ;)

Skrevet av: Anonym

Leserspørsmål:
jente, 14 år

jeg har hatt utflodd i 2 år ( kanskje mere) og jeg får aldri mensen? jeg er kommet i puberteten siden jeg har pupper og "hår på de stedene" men mensen har jeg ikke fått. Er det noe galt med meg??



\\

Svar: Hei! Det er slettes ikke noe galt med deg! Jeg har svart på lignende spørsmål før og hvis du trykker HER og HER så får du svaret på det du lurer på.

-Christine

Leserspørsmål:
Er en jente på 15 år som lurer på hvordan man kan møte nye mennesker? Vil gjerne ha flere venner og savner å ha en kjæreste, men jeg byr i en bygd der jeg kjenner alle. hvordan bli kejnt med flere?





\\

Svar: Hei, du! Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å bli kjent med nye personer i en bygd der alle kjenner alle. Du har vertfall et godt redskap for å få kontakt med nye mennesker: gjennom nettet.
Det finnes mange seriøse og useriøse nettsteder der man kan komme i kontakt med nye folk. Jeg kan ikke komme på noen sider som er fine å få kontakt med nye mennesker akkurat nå. Før var det noe som het nettby, men den siden ble nedlagt. Jeg har fått med meg at det er en nettside som heter skybyen eller noe sånt, som skal være et lignedes opplegg. Leserne mine vet sikkert om flere nettsider der man kan få kontakt med nye ungdommer.

      - Christine

Vet du om noen fine nettsteder der man kan få kontakt med nye ungdommer? Skriv dem ned!

Grimstad: Dag tre

Hei, kjære!

Overskriften sier vel egentlig ganske mye om hva jeg har gjort i dag. De forferdelige hendelsene som skjedde i går, preger fortsatt en stor del av følelsene/hverdagen. Jeg har så å si bare sittet og sett på nyhetskanaler i hele dag for å få med meg siste nytt om de horrible hendelsene både i Oslo og på Utøya.

\\

85 unge sjeler har gått bort (eller rettere sagt: blitt drept) i løpet av hendelsen på Utøya... Helt ubegripelig.

Resten av kvelden skal jeg vel fortsatt følge med på nyhetene. Hele Norge er i sorg.

-Christine

Har du fulgt med på nyhetene i hele dag? 

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

-Christine



Mange av dere irriterer dere veldig over at jeg forlater klasserommet uten å få anmerkning for det. At jeg en gang i blant snakker med en lærer på teamrommet osv, og jeg vet at dere ser på det som urettferdig. Rykter spres, og mange av dere tror at jeg ikke får anmerkning for at jeg ikke har gjort lekter, men dere tror helt feil. Det er rykter, og de er ikke sanne. Mange tror også at jeg slipper unna anmerkninger når jeg bråker i timer, det er heller ikke sant.

I 8. klasse ble jeg nedsatt i oppførselskarakter, og jeg holdt på å bli nedsatt i orden også. Så jeg har ikke fått noen salgs "spesialbehandling" på noen måte som dere sier. Jeg har gått igjennom mer enn mange av dere vet, så jeg har hatt behov for å snakke med noen. Jeg vet ikke om alle dere vet at jeg har ADHD. Det er altså en grunn for at jeg er som jeg er. Jeg klarer ikke sitte rolig lenge. Jeg blir fort ukonsentrert og urolig. Jeg har mye energi. Det er derfor jeg spør om å få gå ut av timen noen ganger. Jeg merker at jeg blir ukonsentrert  og urolig, så jeg får gå ut for å få ut litt energi og for å roe meg ned igjen. Og det er ikke bare for min egen del jeg gjør det, men også for deres del.

\\

Dere klager og blir irritert når jeg blir urolig og bråker. Jeg er ikke som dere. Jeg har vanskelig for å konsentrere meg. Hjernen min er ikke bygd som deres. Men når jeg først sitter rolig og jobber, så  legger jeg fryktelig godt merke til alle lyder rundt meg, og hvis noen andre bråker, og jeg spør om de kan dempe seg eller være stille, så får jeg spydige svar som: " du er aldri stille når vi andre prøver å jobbe, så du har ikke noe å si" eller: "hvorfor skal vi være stille når du aldri er det?". Men jeg får ikke de svarene av de jeg spør om å dempe seg, men andre som blander seg inn. Og det er alltid de samme.

\\

Unnskyld for at jeg er som jeg er. Men i stedet for at dere skal klage på meg til lærere eller baksnakke med til andre, kan dere heller si det dere har å si om meg til meg. Jeg får ikke gjort noe med det hvis jeg ikke vet hva dere misliker ved meg. Og hvis dere skal være så utrolig barnslige at dere ikke kan snakke med meg om meg, men heller baksnakker og setter ut rykter osv, så er jeg like barnslig tilbake. Jeg skal være så barnslig at inntil dere kommer til meg i stedet for å klage til lærere osv, så gidder jeg ikke engang prøve å gjøre noe med det. Det er deres valg. Jeg har tatt mitt. Si heller ifra på en ordentlig måte til meg når jeg blir for bråkete i stedet for at dere skal slenge dritt om meg etterpå. Jeg biter ikke. Jeg vil at dere skal fortelle det til meg. Jeg leser ikke andres tanker. Det klarer jeg faktisk ikke. Dere kan tro og synes akkurat hva dere vil om meg,  jeg orker ikke bry meg lenger. Jeg er bare meg selv, jeg er født for å leve livet på min måte og for å være meg. Jeg er ikke født for å være noen andre. Og vet dere hva? Jeg er lykkelig. Jeg elsker livet mitt. Jeg er glad jeg er meg. Det er ikke alltid greit å være ungdom med ADHD, men jeg har taklet det på min måte.

Skrevet av: Anonym

Leserspørsmål:
mamma min har mensen hvorfor?

jeg kommer aldri over kjæresten min, grunnen til at jeg aldri kommer over hun er fordi vi ble sammen i setember 2008 og slo opp i år<3 tips til hvordan jeg kommer over henne?

jeg er livredd for døden det å aldri våkne igjen, jeg har hatt to nær døden opplevelser så er det normalt å grue seg til å død?

\\

Svar: Moren din har mensen fordi mensen er noe alle jenter og kvinner får/har. Det er en helt naturlig del av livet til damer. Du kan få mere informasjon om mensen hvis du er interessert HER og HER

Uff, den kjærligheten er aldri grei. Jeg legger til to kjærlighetssorg innlegg HER og HER. Der kan du få noen tips.

Når man kommer i tenårene er det ikke unormalt at man begynner å tenke på døden og hvorfor en eksisterer her på jorda. Det er heller ikke unormalt å grue seg til døden, men hvis du tenker så mye på det at det plager deg mye i hverdagen din, så burde du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Da kan du ta kontakt med foreldrene dine eller noen andre du stoler på.

-Christine

Leserspørsmål:
Jente, snart 14

Hei! jeg er på ferie i kreta nå, og har funnet en gutt. Vi har veldig god blikkontakt og sånt, men vi har aldri snakket sammen. Han er tysk, og ejg er ikke så veldig god i engelsk.. Men jeg har lyst til at vi skal snakke sammen.. hva skal jeg gjøre?

jeg har nesten sluttet og spise, jeg vet ikke hvorfor! jeg har det bra, og vil spise. Men jeg er aldri sulten lenger.. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, vet du?

Jeg og mamma krangler hele tiden nesten, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. vet du?

\\

Svar: Hei! Så koselig du har funnet deg en gutt der nede i Kreta! Hm, det kan bli litt vanskelig å ha en ordentlig samtale hvis dere ikke helt forstår hverandre. Men selv om du ikke er så god i engelsk, så kan du vel gjøre deg forstått? Da er du langt på vei allerede! Du kan jo fortsette å snakke med han på den engelsken du kan og hvem vet, kanskje du får tak i msn adressen hans eller noe og så kan dere snakke der når du har dratt tilbake til Norge eller noe sånt?

Det er ikke bra at du har nesten sluttet å spise. Jeg synes du burde ta kontakt med foreldrene dine eller noen andre du stoler på slik at de kan hjelpe deg å finne ut hvorfor du ikke har matlyst lenger. Da kan de få deg med til doktoren også hvis det trengs.

Det er ikke uvanlig at man krangler med moren sin nesten hele tiden i ungdomsperioden. Jeg vet jo ikke hvor 'store' kranglene deres er, men hvis det plager dere begge, hva med å prøve å snakke ordentlig med hverandre for en gang skyld? Sett dere ned et sted dere kan snakke uforstyrret. Fortell hva du føler og hva som er grunnen til at du hele tiden krangler med henne og hun forteller deg hva hun føler og slike ting. Det kommer sikkert til å ordne seg etter hvert!

-Christine

\\

-Christine

Grimstad: Dag to

Hei, min herlige leser!

Det pissregna i hele dag. Jeg tror ikke det har stoppet opp et sekund en gang! Selv om det var dårlig vær, så stoppet det ikke meg og broren min for å gå til kjøpesenteret i Grimstad. Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær er det noe som heter. Vel, jeg tok den største paraplyen jeg fant og så var det bare å ta beina fatt.

Regn, regn og atter regn...



Det tok ca. en halvtime å gå bort til Oddensenteret. Det var ganske så mange folk der i dag siden det var salg og den slags. 





Vi traska litt rundt i butikkene, men jeg fant ikke noe jeg følte jeg måtte jeg ha. Det var ikke så stort utvalg heller, så kanskje det var likså greit. Da sparte jeg de pengene og kan bruke de til en annen dag! Smart, Christine. Smart! Selv om jeg ikke fant noe spesielt, så betyr det ikke at jeg gikk tom hent ut derfra. Det var nemlig en liten bod med smykker, lommebøker og andre ting man kunne få navnet sitt inngravert på! Jeg synes det er fint å ha navnet sitt på et smykke og lignende, så det tok ikke lang tid før jeg fant ut at jeg kunne ikke gå glipp av denne muligheten!

Jeg valgte meg ut et fint hjertesmykke og fikk den koselige dama bak boden til å inngravere Christine. Her ser du smykket:





Ellers i dag har humøret vært litt opp og ned. Jeg har hele tiden hatt en sånn tristhetsfølelse uten at jeg har visst helt hvorfor. Da jeg oppdaget nyhetene om bombingen i Oslo samt det ufattelige skytedramaet på Utøya, så er det kanskje ikke så rart i at humøret mitt har matcha været... Jeg blir ennå trist bare av å tenke på de stakkars ungdommene der ute. Får håpe det kommer noe mer informasjon seinere. Helt uvirkelig...

Nei, nå ser jeg at klokka er 01:38 i skrivende øyeblikk. Nå må jeg vel snart rope på Ole Lukkøyet slik at jeg får sovet i natt!

-Christine

Hva synes du om smykket? 

Hei!

Jeg er helt i sjokk... Det med bombingen i Oslo har jeg klart å forstått at det virkelig har hendt. Men det som har skjedd på Utøya er helt.. Herregud, jeg har ikke ord! Helt uskyldige ungdommer som skulle ha det utrolig koselig på en politisk sommerleir der de skulle ha samlinger rundt bålet og bare ren sommerkos. Nå er det helt dramatisk utpå der og folk svømmer og kjemper for livet.

Det ligger døde mennesker rundt øya... Kilde



Jeg har sittet og sett på nyhetene om disse to forferdelige hendelsene siden kl. 19.00. I sta ble det vist døde mennesker som lå og fløt i vannet på TV. For et grusomt syn! Jeg tar det som har skjedd på Utøya ekstra hardt for det er jo ungdommer der ute fra 14 til 25 år. Det kunne liksågodt ha vært meg som hadde opplevd noe utrolig traumatisk der akkurat nå! Nakkehårene reiser seg bare ved tanken på det! 

Jeg håper for guds skyld at ingen av mine lesere befinner seg der ute nå. Jeg håper heller ingen av ungdommene som leser min blogg kjenner noen som er på Utøya... Jeg har bare lyst til å sette meg i et hjørne og bare grine på grunn av det de stakkars ungdommene opplever der ute nå... Jeg klarer ikke å holde tårene tilbake lenger...

-Christine

Hvordan går det med deg? Har du det bra? 

Jeg satt og surfet litt rundt på nettet som vanelig. Plutselig la jeg merke til at flere bloggere hadde begynt å skrive om det samme. Overskriften ''TERROR ANGREP I OSLO!''  var plutselig å se overalt her inne på blogg.no. Jeg har ikke  fått sjekket nyhetende i dag, og det tok ikke lang tid jeg før jeg måtte finne ut om det virkelig hadde skjedd det alle bloggerne skrev om. 

Herregud, det er jo nesten sånt som bare skjer i USA og på film. Det er helt ufattelig at det har skjedd et terrorangrep her i Norge! Jeg får gåsehud bare av tanken på at jeg bor jo ikke så alt for langt unna Oslo heller... Uff, det er helt grusomt! Jeg håper inderlig de finner ut hvem som har gjort dette! Jeg har stor medfølelse til alle de som har mistet noen i dette angrepet og håper det ikke er mange som har blitt skadet eller omkommet.  Det er helt forferdelig!

Alle bildene er hentet fra vg.no

-Christine

På gratiskondomer.no kan man få kondomer i posten - helt gratis! De blir send i en helt nøytral konvolutt og foreldrene dine kan ikke en gang forestille seg hva som egentlig ligger inni pakka!

\\

Du kan lese mer om dette på nettsiden dems. Hvis du har lyst på gratis kondomer, da vet du hva du har å gjøre nå!

Innlegget er ikke sponset

-Christine

Har du visst om dette?

Leserspørsmål:
Jente 13.

For ca. 1 år siden var jeg sammen med en gutt, han var kjempe snill med meg, han var så skjønn, og vi gikk i samme klasse på barneskolen. Jeg slo opp med han etter en stund, siden jeg trengte en "pause" på en måte. Vi var gode venner en stund etter det. Men så ble han plutselig kjempe frekk mot meg, han gjorde og gjør ting som virkelig sårer meg! Før, ble jeg ikke lett såret, når folk sa noe til meg, sånn er det ikke lenger. Han fikk de gamle vennene mine til å hate meg. Han fikk alle til å se på meg, å le. Jeg skulket mange dager siden jeg var redd for å møte han. Han satt ut masse falske rykter om meg ++. Jeg har sagt ifra til læreren vår, men han brydde seg ikke. Skal heldigvis ikke gå i samme klasse som han på ungdomsskolen, men skal gå i parallellklasse med han. Er så utrolig redd for at han skal si noe om meg! og nå er jeg redd for å være sammen (liksom kjæreste) med andre gutter, for jeg er redd for at det skal skje det samme....

Hva skal jeg gjøre ?

\\

Svar: Hei! Det er synd det som har skjedd mellom deg og eksen din! Det var dårlig gjort at han fikk andre til å le av deg og vertfall fikk de gamle vennene dine til å hate deg. Det er slemt gjort! Det er ikke noe rart i du ble såret!

Det er bra at du ikke har havnet i samme klasse som han. Jeg skjønner at du engster deg til skolen begynner igjen, for det er ikke noe rart i etter det du har opplevd. Men ikke ta sorgene på forskudd. Det er ikke sikkert at han fortsetter slik han har holdt på. For din skyld håper jeg ikke han gjør det! Hvis han fortsetter, synes jeg du burde si i fra til en du stoler på. En voksen, kanskje foreldrene dine eller noe sånt. Kanskje de kan hjelpe deg hvis han begynner pån igjen til høsten.

Jeg forstår også at du er redd for at det er noen som skal gjøre det mot deg igjen. Men hvis du vil oppleve kjærlighet igjen, må du tørre å bli såret. Du kan jo dessverre ikke vite om han neste gutten du blir sammen med, kommer til å oppføre seg det samme som han forrige gjorde, men da har du vært igjennom det tidligere og kanskje vet hva du skal og ikke skal gjøre da.

Jeg håper det ordner seg for deg!

-Christine 

Leserspørsmål:
Jeg var sammen med ei jente i 5 mnd. før hu slo opp. Dette skjedde for 3 mnd. siden, men jeg har fortsatt ikke kommet over henne. Dagene går rimelig fort for tiden, helt til jeg drømmer om henne. Det er sykt plagsomt! Noen tips? :/ - Gutt 16



\\

Svar: Hei, du! Jeg har gitt uendelige mange kjærlighetssorgtips til jenter her på bloggen. ALDRI gutter! Jeg har skrevet noen tips for å komme seg over kjærlighetssorgen, men det er mest rettet mot jenter. Du kan ta en titt på de innleggene HER og HER. Alt passer ikke for deg siden du er gutt og jeg tror neppe du vil pine deg gjennom sippete jentefilmer. Men det meste kan passe for begge kjønn ;)

-Christine

Hei, du!

Det var noen av dere som ønsket at jeg skulle gi dere en liten oppdatering om hva jeg holder på med her nede i Grimstad. Akkurat nå sitter jeg godt til rette i en myk og deilig seng mens jeg skriver dette innlegget til deg!

Det blir ikke store oppdateringer for dagen som har gått for jeg/vi har ikke rukket å få gjort så mye i dag eller det blir jo i går siden klokka er over tolv. *Pustepause* Lang setning! Vi ankom Grimstad rundt 17.00 og siden det har jeg fått bert inn kofferten min og andre saker jeg trenger for å overleve i hverdagen. Har sittet ute på verandaen mesteparten av dagen/kvelden og bare slappet av. Noe mer spennende har jeg ikke fått gjort... Jeg begynner nærmest å gjespe bare å lese gjennom det jeg allerede har skrevet nå. Så trøttanes!

Slappet av på veien til Grimstad.



PS. Har vært veldig sløv med kameraet. Har bare tatt to bilder i løpet av denne dagen. Beklager... Sånn går det når man ikke har blogget om hverdagen sin på nesten et år!

Aner egentlig ikke hvorfor jeg tok dette bildet i det hele tatt...


Seinere i dag skal jeg ut på nye eventyr. Da har jeg planer om å gå til Oddensenteret som ligger i hjertet av Grimstad. Hm... Kanskje jeg finner noe fint der? Det gjør jeg sikkert. Always.

Vel, jeg kan innrømme at det er litt annerledes å skrive om hva jeg har gjort i løpet av dagen igjen. Hverdagsblogging tilhører jo fortiden min!

-Christine

Har du vært i Grimstad før?

\\

-Christine

Dette innlegget la jeg ut i oktober da jeg nylig hadde opprettet denne bloggen. Jeg vil poste det igjen fordi nå har jeg fått en del nye lesere siden sist :)

Tenker du egentlig over hva du legger ut på bloggen din? 

Det kan være lurt noen ganger å tenke seg om to ganger før man legger ut et innlegg på nettet. Det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt person hva man vil skrive om og hva man vil legge ut på bloggen. Men det er kanskje ikke så særlig morsomt når man sitter under et jobbintervju og den potensielle arbeidsgiveren din drar fram en video eller et bilde av deg som kanskje ikke er så veldig bra. (Da mener jeg lettkledde bilder eller ''pary-bilder''). 

Nettet er enormt, og hvis man har fått et uheldig bilde av seg selv på nett, vet man aldri hvilke personer som har sett eller tatt det bilde av deg og lagt det ut på en annen nettside. Hvis du har fått et bilde av deg som du ikke vil ha ute på nettet, så gjelder det å være kjapp. (Jeg har hørt om en nettside http://www.slettmeg.no/ som er en veldig fin side hvis man har funnet noe man ikke vil ha på Internett.)


//kilde

Det er mange som er svært personlige på bloggen sin. Og det er av og til noen som er altfor personlige. Da mener jeg folk som legger ut adressen sin, tlf-nummer, faste steder de pleier å være osv. Men det er kanskje ikke så lurt... For som sagt, man vet aldri hvem som kommer over bloggen din. Kanskje det er en mann/kvinne som ''stalker'' bloggen din, og kanskje planlegger noe helt grusomt. Da er jo adressen din, tlf-nummeret ditt gull verdt for denne personen. Og det kan være litt skummelt. Jeg har hørt om mange menn som utgir seg for å være en ung-gutt, bare for å komme i kontakt med ''byttet'' sitt. Da mener jeg voksne menn som tar kontakt med 11-12 åringer og later selv om de er like gammel som h*n. Men som regel er det ikke nok for sånne personer, de vil antakeligvis ha mer. De vil møte 11 eller 12-åringen de har snakket med, og kanskje vil gjøre de mest utenkelige ting...


//wih

Så min oppfordring til dere som har tenkt til å møte en person dere har truffet på nettet ansikt til ansikt, ta med en venn(inne) eller en voksen sånn at du er ''trygg'', tilfelle den personen ikke er den du trodde han eller hun var. Og husk; hvis du har tenkt til å møte en person du har snakket med over nettet, møt personen på et folkerikt sted, for hvis noe skulle gå galt, er det folk rundt deg som kan hjelpe deg.

Til dere som har lest dette innlegget: Jeg sier for all del ikke at alle mennesker er sånn som jeg har beskrevet over, men det er veldig mange som tenker og gjør sånt. Så ta dette innlegget som en klype salt.

- Christine

Har dere opplevd noen ubehagelige opplevelser via nett?

Leserspørsmål:
Fantatisk blogg du har!

jeg lurte på et ord: Mellomblødninger, hva er det?

Takk :)



\\

Svar: Hei! Hvis en jente venter på at hun skal få mensen igjen og så tar hun for eksempel en tablett som heter Primolut (en tablett man kan ta hvis man ønsker å utsette mensen. Du kan lese mer om den hvis du blar nedover bloggen), så kan en av bivirkningene være at man kan få mellomblødninger. Det vil si at etter man har sluttet å ta den pillen, så kan det hende at man småblør i noen dager. Man kan også få mellomblødninger av p-piller og så videre.

-Christine 

Leserspørsmål:
Etter det jeg har fått vite er det normalt at foreldrene har sex.

Mamma har en sånn greie slik at hun ikke blir gravid, og da tror jeg værtfall at de har sex. Mamma og pappa virker ikke som noen som har sex, sånn at jeg kan ikke forestille meg mamma og pappa har sex, men de har nok det. Det er bare rart og forstille meg det, de har helt normalt kropper, men fremdeles rart å forestille meg det...

Det er ikke noe sjokk eller noe sånt, men jeg blir bare lei meg når jeg tenker på at de kanskje har sex..

Mamma og pappa har det nok ikke ofte, fordi mamma må på jobb tilig, og jeg hører ingen lyder fra rommet dems, men det er et rom mellom meg og foreldrene mine. De har det nok når jeg og søstera mi er borte, eller bare søstera mi er hjemme, fordi hun har rom lenger oppe i huset.

Det er et nesten tomt rom mellom meg og foreldrene mine.

Men tilbake til poenget.

Jeg blir kjempe lei meg, og gråter mye når ingen ser meg.

Jeg gråter noen ganger om kveldene også, og da sovner jeg ofte sent.

Kan du hjelpe meg med å ikke bli lei meg over det?

Jeg vil prate med mamma om det, men jeg er jo på en måte for ung til det, og det er for flaut...

Ps: Mamma har mensen selv om hun har sånn greie i seg, så jeg vet ikke hva det heter..

Håper du svarer, hilsen en anonym jente på 11 år.

\\



Svar: Hei, du! Jeg har svart på et lignende spørsmål før som du kan ta en titt på HER. Foreldrene dine er voksne personer og sex er en helt naturlig ting! Det er mange som synes det er ekkelt å tenke på at foreldrene sine har sex, men slik er det bare. Man kan jo ikke akkurat nekte dem å ligge med hverandre. Du er 11 år og det er ikke uvanlig at man tenker sånn som du gjør. Etter hvert som du blir eldre, så kommer du til å forstå hva sex handler om og hva det innebærer. Da er det ikke sikkert at du synes det er like flaut lenger. Ikke prøv å tenk så mye på hva foreldrene dine gjør og ikke gjør. Ikke bli lei deg for det! Som sagt: de er voksne mennesker og de har et privatliv de også. Det kan være en god ide å snakke med moren din. Kanskje hun kan forklare deg saker og ting som gjør at du ikke tenker så mye på det lenger? Ja, det kan være ganske flaut, men det er verdt det!

-Christine

Nå, kjære leser, er jeg og familien min snart på vei til Grimstad! Dette har jeg ventet utrolig lenge på! Jeg aner ikke hvor lenge vi kommer til å være på sørlandet, men en ting er sikkert: vi har tre dager til å utnytte kristiansand dyrepark + badelandet som er der! Jeg gleder meg virkelig til å ta de vannskliene! Da jeg var i Stryn med herlige venner, viste det seg at jeg faktisk har lesere derfra. Kanskje jeg har det i Grimstad også? Jeg er temmelig sikker på at jeg skal innom Oddensenteret, så det er bare å hilse hvis du ser meg! 

Vi fikk dessverre ikke dratt innom der i fjor... 



Et stykk glad Christine.


Jeg er litt usikker på om dere vil vite hva jeg gjør i Grimstad/Kristiansand dyrepark, men hvis det er et sterkt ønske fra dere om å få en liten oppdatering om hva jeg har holdt på med, så kan jeg sikkert klare å fikse et lite ''hverdagsinnlegg'' mens jeg er her nede. Dere vet jo at jeg er en x-hverdagsblogger ;)



-Christine

Vil du ha noen oppdateringer fra Grimstad?

\\

-Christine

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

-Christine

Hei Hei!

Kom nettopp over bloggen din ''Mathilda'' (Christine skriver: Denne leserhistorien ble sendt inn i den perioden jeg blogget anonymt), og her ble jeg sittende. Synes du har en veldig flott blogg med mange interessante innlegg. Så jeg fikk lyst å dele min historie med dere, og håper den kan være til lærdom.

Det hele startet en sommer for noen år siden. Jeg var 14 år og jeg var på en ''fest'' hos en venninne. Mens vi var der ble jeg kjent med den vidunderligste gutten. Han var kjekk, snill, høflig og ga meg mye oppmerksomhet. Vi flørtet, tafset og kysset når ingen så. Det var en søt sommerflørt som varte en ukes tid.

Vi bodde langt fra hverandre men snakket hele tiden via sms og msn. Det var da alt forandret seg. Den søte, litt beskjedne gutten jeg hadde begynt å bli forelsket i, ble plutselig masete og kravstor. Han ville vi skulle sende nakenbilder til hverandre. Jeg sa nei!

\\

Han sendte bilde av seg selv og presset meg mer og mer. Jeg visste innerst inne at det var teit. Jeg har aldri vært en desperat person. Men jeg var så redd for at han skulle slutte å snakke til meg viss jeg ikke gjorde det, så til slutt sendte jeg han et bilde av meg toppløs. Jeg trodde at nå var han fornøyd!

Men nå når jeg først hadde gitt litt etter, maste han enda mer. Han savnet meg, ville ha noe å se på for ikke å glemme meg. Jeg var jo så nydelig og perfekt. Jeg som alltid har hatt dårlig selvtillit ble jo selvfølgelig smigret. Så jeg følte meg så bra når han ga meg alle disse komplimentene.

Jeg hadde jo allerede sendt et bilde, så hva gjorde det om jeg sendte noen flere av hele meg? Jeg ga til slutt etter og sendte han ett par nakenbilder. Men etter dette var verken jeg eller han spesielt interessert i hverandre. Jeg følte meg brukt og hadde ikke noe lyst å snakke med han mer. Han hadde fått det han ønsket og brydde seg heller ikke mer. Etter noen uker snakket vi ikke mer.

\\

Nå som jeg ikke snakket med han og fikk ting mer på avstand, kom skammen. Jeg følte meg skitten og var så skuffet over meg selv. Jeg har alltid vært en person med høy moral, litt uoppnåelig for guttene og jeg har aldri latt noen lure meg med på ting jeg ikke vil. Men nå hadde altså en idiotisk gutt jeg hadde kjent i en uke fått meg til å gjøre noe jeg absolutt ikke ville. Det var en fæl følelse. Tenk om han viste bildene til noen. Tenk om vi plutselig møttes. Jeg kunne våkne og ligge sammenkrøpet som en ball uten å klare å gå på skolen. Jeg lå bare der som et skall helt uten tanker. Mamma skjønte det var noe, men jeg turte selvfølgelig ikke si noe.

Etter noen måneder gikk ting bedre. Jeg forelsket meg i en snill og grei gutt som likte meg for akkurat den jeg var. Vi er fortsatt (etter ca.2 år) forelsket i hverandre, men vi har aldri blitt mer en venner.Grunnen er at jeg klarer ikke stole på gutter lenger. Jeg tolker og mistolker alt de sier. Det er som om jeg har et tykt lag med isolasjon rundt meg som ingen kommer gjennom. Føler jeg meg presset, kommer piggene ut og jeg trekker meg tilbake.

\\

Og det er dette som er poenget mitt: Når man gjør en feil så for det konsekvenser for resten av livet ditt. Jeg er jo kommet over det nå, og går ikke rundt og tenker på det. Men det forandret meg som person. Selv om det ''bare'' var noen nakenbilder så var det helt grusomt å føle seg brukt, og i tillegg vite at det kun var min egen feil. Det var jeg som sendte de, det var jeg som ikke følte meg mer verdt.

Vi er alle unike! Vi bestemmer over vår egen kropp og vi skal ikke la NOEN andre presse oss til å gjøre noe vi ikke vil.

Skrevet av: Anonym

Leserspørsmål:
jente 14

hei , bra blogg! har lest den lenge nå :D

jeg har et spørsmål :

Jeg har en veninde som lukter veldig svette, hun dusjer da , men hun tar liksom på seg de samme klærna igjen etter dusjen så da lukter hun jo fortsatt svette! det er utrolig ubehagelig for meg og måtte lukte det heletiden vist du skjønner? og jeg tror ikke att hun kjenner det selv da men.. hun bruker jo parfyme da , men den kjennes jo nesten ikke! hva kan jeg gjøre? har du noen tips til hvordan jeg kan få henne til å innse det ellernoe? uten å måtte si det rett ut? for vist jeg må det så blir jo det utrolig kleint xd

\\

Svar: Hei, du! Det kan bli veldig vanskelig hvis du skal prøve å hinte til venninnen din hva hun burde gjøre. Det beste er å si det rett ut, men selvfølgelig på en snill måte. Du kan jo foreslå at hun kan ta på seg rene klær etter at hun har dusjet, for det er ikke til stor hjelp å dusje for å få vekk svettelukten, og så ta på seg et møkkete klesplagg som antakeligvis har fått svette på seg som gjør at hun lukter fortsatt. Det kan hende at venninnen din har lagt merke til det selv, men kanskje hun ikke er klar over hva det kommer av? Jeg vet ikke om hun bruker deodorant, men hvis hun begynner med det, kan det hjelpe litt på den vonde lukten. Det kommer sikkert til å ordne seg!

-Christine

Leserspørsmål:
14år jente

jeg har hørt en eller annen gang at det finnes en pille som gjørt at du ikke blør, er det sant, isåfall hva heter den?!!!!!!!

pliz svar



\\

Svar: Det finnes ikke piller som gjør at du slutter å blø for alltid, men det finnes noe som heter p-piller. Det kan du lese mer om HER. Du kan lese om andre prevensjonsmidler HER. Det finnes også piller som kan utsette mensen. Den heter Primolut  og den kan du lese mer om HER.

-Christine 

\\

Akkurat for øyeblikket har jeg SYKT reisefeber! Vi (jeg og familien min) har ennå ikke dratt til Grimstad, og jeg er utrolig lei av å vente! Jeg vil dra ... NÅ! No me gusta! -.- 

-Christine 

Er du utålmodig noen ganger?

Leserspørsmål:
Hei! Jeg har to spørsmål jeg lurer utrolig mye på.

1. Vel, jeg er da bare 12 år, og jeg opplever både her i Spania og hjemme i Norge at jeg er den ungen som ikke får lov til noe i det hele tatt. Nå som jeg er blitt eldre har jeg ikke fått lov til noe, jeg fikk lov til en grunn del mye i 3-4. klasse. Og når det oppstår konflikter mellom jentene, eller mellom guttene og jentene og jeg snakker med mamma om det så skifter hun tema til MINE problemer når det er ikke snakk om det i det hele tatt. Jeg har fått noen utrolig gode venner på nettet, noen som jeg stoler på, både webbet med dem, og masse annet. Nå skal jeg kanskje møte hun ene som bor der jeg bor, men jeg er veldig redd for å si det til mamma. Jeg er redd hun kommer til å bli utrolig sur på meg og tro at hun nettvennen min er en pedofil - noe hun IKKE er. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke vil snakke med mamma om NOE?

2. Jeg har møtt en utrolig kul, og morsom fyr på nettet som jeg også stoler veldig på som jeg kanskje skal møte i slutten av sommerferien. Han bor i Haugesund, og meg og mamma skal kanskje til Haugesund i slutten av sommerferien. Jeg vil ikke snakke med henne om at jeg vil møte en fyr som jeg har møtt på nettet som jeg stoler fullt, og helt på (han er ikke en pedofil, det garanterer jeg 100%)! Om meg og mamma drar til Haugesund skal meg og han kanskje møtes i skjul, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke tør å si det til mamma. Hva gjør jeg?

\\



Svar:

Hei,du!

       1.Moren din er nok beskyttende ovenfor deg fordi hun er en mor og bryr seg om deg! Du er 12 år og du begynner å utforske ting på egenhånd og slike ting nå. Jeg kan ikke gjøre noe med om at moren din er overbeskyttende, men det er nok en grunn for det skal du se! Hun gjør det sikkert for ditt eget beste - tro meg! Så bra du har fått deg venner over nettet! Vel, jeg er veldig opptatt av at unge jenter og gutter skal være klar over hvilke farer som ligger på nettet. Jeg legger til et veldig viktig innlegg HER som du kan lese. Les og lær! Hvorfor skal moren din bli sur på deg? Hvis hun er en jente på din egen alder og hun bor i nærheten av deg, så er det ikke noe farlig i den forstand! Du burde snakke med moren din om det. Kanskje hun ikke reagerer i det hele tatt slik som du tror? En ting du IKKE må gjøre er å møte en person du har snakket med over nett alene! Jeg skal skrive mer om det i det 2. spørsmålet ditt.

J     2.Jeg er nesten sikker på at hjertet mitt hoppet over et slag da du skrev at dere kanskje skal møtes i skjul. Det må du IKKE finne på! Det er kjempefint at du har funnet deg en gutt du liker og stoler på. MEN på over nett, så kan du aldri, aldri være hundre prosent sikker på at den personen du snakker med, er den personen han eller hun utgir seg for i virkeligheten! Ja, jeg ser at jeg er veldig overbeskyttende nå, men jeg vet at det er utrolig, utrolig mange jenter som har gått i feller ved å møte gutter de tror de er like gamle som dem selv. Det finnes hundrevis av historier fra virkeligheten der jenter møter en gutt hun har snakket med over nett i flere måneder og en dag bestemmer de seg for å møtes. Alene. Da jenta møter denne ''gutten'' så finner hun fort ut at det er en gammel mann hun har snakket med i flere måneder, og ikke den 13 år gamle gutten hun egentlig trodde hun snakket med.

        Det er greit å møte andre man har snakket med over nett, men IKKE ALENE! Du kan aldri være sikker! Selvfølgelig, jeg sier ikke at alle man snakker med over nett utgir seg for å være en annen, men man burde være klar over at det kan skje. Jeg vil ikke at du skal oppleve noe grusomt i en alder av 12 år pga du møtte en person over nett. (Hvis du leser det innlegget jeg la til over, så kan du lese mer om det jeg nettopp har skrevet om).

Hvis du har tenkt til å møte denne gutten, si i fra til moren din! Hun trenger ikke å henge i helene på dere. Men f.eks hvis dere møtes på en restaurant, så kan hun sitte lengre bak i restauranten - bare som en slags sikkerhet. Nå skriver jeg noe fra det innlegget jeg har linket til, men jeg synes det er viktig at du (og de andre som leser dette svaret) får det med deg (seg) : Hva du enn gjør, ikke møt han alene! Ha med deg en venninne eller hva som helst. Da har du noen som kan hjelpe deg hvis det skulle skje noe. Jeg håper jeg ikke skremte deg alt for mye nå, men jeg tenker bare på sikkerheten din, kjære deg. Får håpe møtet mellom deg om han gutten går fint! Men husk: ikke alene! (Haha, jeg tror du har fått det med deg nå).

-Christine  

Leserspørsmål:
Jeg og eksen min har vært mye frem og tilbake men nå virker det som vi er fuckfriends. Er det greit å være fuckfriends?



\\

Svar: Hei! Det er mange delte meninger om det du spør om. Noen syns det er greit å være fuckfriends, mens andre syns det ikke. Du selv må finne ut om det er noe du trives med. Siden dere er mye frem og tilbake, så har du nok kanskje følelser for han fremdeles, og du kan fort bli såret hvis du finner ut at han ligger med andre eller noe sånt. Som sagt: det er helt opp til deg selv om du synes det er greit eller ikke. Hvis du synes det er greit, så gjør det ingenting. Men hvis du vet at du kan bli såret av han og slikt, så burde du kanskje kutte det ut.

-Christine 

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

 Det var en dag jeg var singel egentlig. Jeg var med en gutt jeg likte, og venninna mi. Jeg viste at han likte meg og han visste det samme om meg. Så var vi rundt å susa i byen, og andre steder, så var vi på en lekeplass, og vi flørta helt sykt. Så hverandre i øyne og gikk ved siden av hverandre hele tia. Han holdt rundt meg. Holdt meg i handa og slapp meg aldri! Så kom vi bort til vgs, så sto vi i trappa og hold hender og sånt, så sa venninna mi at vi skulle kysse. Vi var ikke sammen eller noe, men vi sa hun skulle snu seg så skulle vi kysse. Hun snudde seg og vi kyssa. Det var en sykt god følelse! <3

\\

Skrevet av: Jente, 14 år         

-Christine

\\

Eller...?

-Christine

Leserspørsmål:
Hei jeg lurer på hvorfor det er vondt å bli voldtatt!

Det er jo det samme som sex og det er jo deiligt eller?

\\



Svar: Hei! Jeg skjønner tankegangen din! Du tenker kanskje at sex er sex. Enkelt og greit. Det er stor forskjell på å ha sex frivillig og ha ufrivillig sex. Sex er noe intimt man deler med et annet menneske, og som regel skal det oppleves å være trygt og godt. Når man blir voldtatt så er det en som forgriper seg på deg. Tenk deg at du går alene i gaten. Plutselig kommer det en fremmed mann bak deg og tar hånden foran munnen din. Han tar med deg bak et smug og voldtar deg. Jeg kan forsikre deg at du ikke kommer til å synes at det er deilig! Du har ikke skrevet hvor gammel du er, men jeg tenker nok at hvis du hadde møtt en gutt og du overhodet ikke ville ligge med, men han hadde gjort det like vel, så hadde du opplevd det som vondt. Jeg vet ikke om du nå forstår at det er forskjell på ha frivillig sex og ufrivillig sex, men jeg håper du fikk et annerledes bilde på det nå. Du kan lese mer om skjeden HER

-Christine 

Leserspørsmål:
Jeg har også utrolig dårlig selvtillit. Bare jeg har ett bilde av meg med litt dobbelthake på nettet sletter jeg det. Og jeg går aldri kun med singlett, for jeg er redd jeg får utstående mage eller valker. Og når jeg f. eks ikke har spist på en stund, så er jeg fornøyd med magen min, det er den magen jeg vil ha, ikke den jeg har. Jeg har også opplevd at folk kaller meg feit, men jeg er ikke feit, jeg har bare litt former og litt mage, som jeg vil bli kvitt. Håper du skjønner noe av dette, og kanskje kan hjelpe meg (:

På forhånd, takk


\\

Svar: Hei, du! Uff, det er ikke bra at du har så dårlig selvtillit! Du har ikke skrevet hvor gammel du er, men jeg synes du ikke burde tenke på å slanke deg hvis du er en ung tenåring - noe som jeg er ganske så sikker på. Det er fint med former! Jeg legger til et innlegg der du kan få noen tips til å tenke bedre tanker om deg selv.(HER) Ikke hør på dem som kaller deg feit! De er sikkert bare misunnelige på de flotte formene du har! Det jeg ser er at du må akseptere den kroppen du har, så kommer du til å få det så mye bedre! I tenårene blir kroppen satt veldig mye i fokus enn det den har vært tidligere. Enten så vil man bli tynnere eller så vil man legge på seg. Det er en helt naturlig prosess, men for noen utvikler den seg til noe mer alvorlig. Som sagt: elsk kroppen din for den den er! Hvis kroppen din plager deg så mye, kan du fikse det når du blir voksen. Ikke nå! Nyt tenåringslivet ditt så lenge det varer!

-Christine

Leserspørsmål:
Hei, jeg er en jente på 13 år som lurer på en ting. Jeg er 1.70 høy og veier 70 kilo. Jeg føler meg feit, og har lyst å gå ned litt og. Jeg går veldig mye, men jeg får det ikke til å funke. Jeg sykler også en del. Jeg har gått ned ett kilo eller to, men magene og lårene mine er like store. Mange har også sagt at når jeg blir eldre så blir det vanskeligerer å gå ned i vekt.

\\



Svar: Hei! Er det et tema jeg er svak på, så er det vekt og om man veier for lite eller for mye. Det eneste jeg vet er at vekten og høyden har noe å si for om du veier normalt, er undervektig, eller overvektig. Jeg synes du ikke burde tenke så mye på å gå ned i vekt. Du er 13 år og kroppen er i en utviklings periode. Hvis du vil gå ned i vekt, kan du ta deg av det når du er voksen - ikke nå som kroppen din er i gang til å utvikle seg til en moden kvinnekropp. Du sykler, og det er jo bra! Da viser du at du holder deg i aktivitet. Det er slik at noen har høyere forbrenning en andre. Altså noen legger fortere på seg, men andre tar det lengre tid for. Hvem vet, kanskje om noen år har du gått ned noen kilo og har blitt slankere ''på en naturlig måte?'' De kiloene du har nå behøver ikke å bety at du kommer til å ha dem når du er f.eks 18-19 år. Igjen: Ikke tenk så mye på å gå ned i vekt. Alle har godt av litt aktivitet, men ikke slank deg! Fortsett med syklingen din, men for all del: ikke overdriv!

Jeg legger til et innlegg der du kan få noen tips til hvordan få bedre selvtillit HER. Jeg var litt usikker om det du siste skrev er riktig, så jeg søkte det opp på klaraklok.no, men jeg fant ikke det svaret jeg er ute etter. Hvis du vil finne ut om det er sant, så kan du sende det inn til klara-klok.no eller ung.no

-Christine 

-Christine 

\\

-Christine 

Leserønske:
14 år jente
Lurte på en ting: kan du nevne noen av de forandringene fra å gå til ungdomskolen til å begynne på videregående?

Nå er det sommerferie og jeg vet det er mange ungdommer som både gruer seg og gleder seg til å begynne på skolen igjen til høsten. Kanskje du skal begynne på ungdomskolen eller kanskje vgs etter sommerferien? Det er det sistnevnte jeg skal skrive om i dag.

Du kjenner at magen knyter seg sammen bare av å tenke på å begynne på en ny, ukjent skole. Du prøver å ikke tenke så mye på det, men det ligger hele tiden i underbevisstheten din. Jeg har gått igjennom akkurat det du gjennomgår nå for to år siden (er det to år det blir? Begynner i 3.klasse nå). Jeg vet akkurat hvordan du har det!

Vel.. Jeg kan ikke snakke for alle som går på vgs, siden det er forskjellige ''grener'' man kan velge. Noen har valgt de mer yrkeslinjene som f.eks Helse og Sosial, restaurant og matfag og så videre. Mens andre har tatt et valg slik som meg: Studiespesialiserende (Allmenn). I dette innlegget skal jeg ikke skrive så mye hvordan det er å ta studiespesialiserende, men overgangen generelt fra ungdomskolen til vgs.

\\

FAGENE
Det første året på vgs, var litt kjedelig husker jeg. Jeg hadde alle de standarfagene som man har på ungdomskolen. Geografi, engelsk, naturfag - ja, you name it. Men da det andre året kom (som jeg nettopp har fullført) fikk man lov til å velge tre fag som man interesserer seg for. Jeg er storfornøyd med de fagene jeg valgte. (For de som lurer valgte jeg: Rettslære, Sosiologi og Sosialantropologi og Kommunikasjon og Kultur). Det var morsomt med annerledes fag enn det man er vant med fra tidligere. 

KARAKTERENE
På vgs er det litt vanskeligere å få gode karakterer. De stiller selvfølgelig høyere krav til deg og ofte kan lærerne gi deg mer krevende oppgaver. Men hvis du er nøye med å gjøre oppgaven riktig, så er det ikke vanskelig likevel. Slapp av, det kan til og med skje at det snur opp ned. På ungdomskolen slet jeg med å få alle 4'erne mine over til 5'ere. Jeg klarte det (nesten) aldri. Men på vgs har jeg fått en 5'er her og en 5'er der. Jeg har aldri hatt så mange 5'ere som jeg har på kortet dette semesteret. Så håpet er ikke ute for deg!

\\

KLASSENE
Det du sikkert gruer deg mest til er å få se de nye klassene dine. Det er ganske skummelt i begynnelsen, men du skal se at etter hvert så ordner alt seg. På vgs er det ofte slik at man ikke bare har en klasse, men flere. (Da får man jo muligheten til å bli kjent med mange ungdommer). Dette semesteret har jeg hatt fem forskjellige klasser. Det beste rådet jeg kan gi deg er: Vær åpen og imøtekommende. For all del, ikke steng deg inne! Du kan ikke regne med at alle skal komme bort til deg og begynne å prate med deg, så du må selv ta initiativ. Prøv å snakk med mange som mulig. Du finner fort ut hvem du vil bli bedre kjent med eller ikke. Det ordner seg alltid for snille tenåringer.

EKSAMENER
Eksamener er kanskje det største punktet som skiller ungdomsskoleelever fra vgselever. (Bortsett fra de som går i 10. ende). På vgs kan man komme opp hvert år. 1. klasse var jeg veldig heldig. Da kom jeg ikke opp i noe som helst. 2. året var jeg ikke fult så heldig... Jeg kom opp i matteskriftelig - det verste faget jeg kunne komme opp i...

 
\\

Sånn, nå er jeg endelig ferdig med dette innlegget som jeg hadde lovt flere av dere. Jeg håper du er fornøyd! Hvis det er noe du savner eller noe du fortsatt lurer på, så er det bare å skrike ut i kommentarfeltet.

-Christine

Var dette innlegget nyttig for deg?

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

Mitt første kyss var da jeg og min nettkjærste skulle møtes for første gang etter at vi hadde snakka mange mnd sammen over nettet. Vi bor langt fra hverandre (ja, vi er sammen enda) så han hadde fått faren sin til å kjørt seg til meg mens vi gikk i by'n å gikk rundt å kikka mens faren satt på et utested. Første gang vi møttes stod han på toppen av en trapp og jeg kom gående fra en bussterminal. Han stod der å lyste med øya sine, mens jeg gikk opp trappen begynte hjerte mitt å banke enda mer for hvert skritt jeg tok. Vi stod lenge å holdt rundt hverandre å så så vi hverandre dypt i øya og kysset. Kysset blei til klining mens faren stod bak å så på oss. Jeg følte meg litt flau når jeg hilste på han etterpå, men angrer aldri.

\\

Skrevet av: Anonym

God morgen, min kjære tenåring! Hvordan har du det? Jeg håper du har det bra! Det er flott å se at mange av dere fortsatt sender inn spørsmål etter at jeg avslørte hvem jeg er. Dette er den første gangen dere sender inn spørsmål til ''Christine'' og ikke ''Mathilda''. Men uansett, jeg er absolutt den samme, bare med et annet navn!

Ja, forresten; har mange av dere fått et slag i hodet eller noe sånt? I det siste har flere av dere overøst meg med utrolig, utrolig flotte, rosende tilbakemeldinger! Hva skjer? Jeg har fått tilsammen tre fanmail i løpet av denne uken. Herregud, jeg kan ikke tro det! Jeg, helt vanelige Christine, får oppleve dette. Det er som en drøm! Det er en drøm! Nei, nei, jeg klager ikke! Men jeg blir så rørt at jeg ofte må ty til tårene skjønner du. Hvis jeg fortsetter å få slike tilbakemeldinger som jeg har fått denne uka, er jeg redd for at det kommer til å bli oversvømmelse inne på rommet mitt! Hehe, neida! Uansett; Dere skal vite at jeg bryr meg om hver eneste av dere som har sendt inn leserspørsmål og leserhistorier. Jeg bryr meg faktisk om hver eneste ungdom som leser bloggen min! Åh, nei. Åh,nei. Nå har jeg begynt med klissklasset mitt igjen!

Seinere i dag blir det postet et innlegg som jeg tror mange av dere får nytte av: Overgangen fra ungdomskolen til videregåendeskole! Der står det litt om hvordan det er og så videre.

-Christine

\\

-Christine 

For noen dager siden kom jeg over et innlegg som Helenedrage.com hadde skrevet. I innlegget skriver hun noe av dette:

''Mange bloggere mener at ingen har rett til å kritisere dem, at de blogger jo for sin egen del og at dersom man ikke har noe positivt å si om ting så skal man holde kjeft. Forøvrig er god tankegang, men det er bare ikke slik det funker! Folk er slemme, folk har meninger, og dersom du legger ut dine meninger og tanker på nett så må man dessverre regne med at man kan få reaksjoner. Verden er ikke bare blomster, bier, solskinn og enhjøringer dessverre, folk er slemme, folk er kritiske, og folk er uenige. Stikker man seg frem på nettet med en blogg, nesten sammen hva man skriver om, så må man også regne med at folk er uenige og vil ha meninger om hva man skriver''. Teksten er hentet fra innlegget jeg linker til.

\\

Jeg kan si at jeg er enig med henne i store deler av innlegget hun skrev. Hun har et veldig godt poeng, derfor har jeg lyst til å dele det tankevekkende innlegget hun har skrevet med deg. Hvis du vil lese mer av innlegget hennes, kan du lese det HER. Når man tenker over det, så er det faktisk ganske sant! (Du skjønner hva jeg mener hvis du leser det Helene har skrevet). 

-Christine

Har du lest innlegget hennes?

Har du en historie/novelle (hva som helst) som du vil dele med ungdommene som leser denne bloggen? Send inn det du har skrevet til ungdomsperioden@hotmail.com og kanskje du er en av de som får teksten publisert her på bloggen!

-Christine

Heeei! Jeg vil dele denne historien med dere, for at dere ikke skal gjøre den samme tabben om det skjer

noen gang! Men jeg vil også dele den med dere, fordi jeg vil liksom at noen skal lese hvordan jeg har hatt det, og at det finnes folk som ikke har det bra, og at det ikke er alltid alle som forstår dem! 
 
 
Jeg starta på skolen som 6åring, som alle andre 6 åringer. Jeg gikk inn i skoleporten og skulle til gymsalen (for sånn samligen for rope greier hvilken klasse man skulle gå i osv) Det var skummelt, folkså på meg rart, men heldigvis var jeg med pappa! Hihi:) 

Dager gikk og jeg vokste opp og skjønte mere og mere! Men da jeg kom i 2. klasse ble ting GANSKE ille! Jeg ble rett og slett mobbet hver dag på skolen. Folk kalte meg feit, hårete.. (fordi jeg hadde litt hårpå armen, som jeg tror de fleste mennesker har), så pleide de å si: Haha du liker han og han .. Nesten hver dag gråt jeg.
Nesten hverr dag kom læreren og sa: Hva er det Marie? (gir ikke ekte navn, vil helst være anonym) Men jeg turte ikke å si noe... Og det aller verste var:
 
Da jeg pleide å gå hjem bodde noen gutter( tre brødre) litt unna huset og jeg gikk hver dag forbi der 
for å komme hjem. Vet dere hva de pleide å gjøre? De pleide å vente på at jeg kom og da gikk de løs!
''Hahhaa nå kommer hun feite'' og de kalte meg MASSE rart! De kom og plaget meg nesten hver dag! Jeg var redd for å gå hjem alene. Foreldrene mine var på jobb og de kom ikke akkurat tidlig hjem. Så jeg pleide å ta med  envenninne. Jeg pleide å tvinge henne til å komme med meg! Hun var ikke pyse. Hun var sterk! Noe jeg dessverre jeg ikke var da. Da hun kom med meg da turte ikke å si noe til meg eller kalle med noe. Men dessverre var det ikke alltid hun kunne komme, og de dagene hun ikke var med kom de løs igjen som aggressive dyr som hadde kommet ut av dyreparken og ville gå løs på en uskyldig liten jente!

\\

Sånn gikk det og jeg sa til foreldrene mine at jeg ble mobba og erta men ikke alt! Lærerne gjorde ikke noe. De trodde det eneste som hjalp var å snakke, men de guttene, de var helt håpløse og ganske teite! Til slutt ble jeg så lei, at jeg bytta skole. Jeg orket IKKE mere der. En dame som jobbet med moren min anbefalte moren min at jeg burde starte på gamlebyen så, jeg ble til 3.klasse og sluttet! 
 
Ny skole, nye muligheter, ny mennesker og nye lærere!
 
Første dagen var mamma med. Da gikk jeg i 3 klasse. Læreren min viste meg og mamma rundt i klasse rommene og jeg og mamma snakket med rektor og sånt. Det var deilig å ikke se de folkene fra den gamle skolen! Nye folk var deilig å se! 
Da læreren var ferdig med å vise klasserommene og rundt ringte det inn fra friminutt. Alle i min klasse stilte seg på rekke.  En gutt jeg kjente fra den gamle skolen hadde også byttet skole, men det var pga andre grunner. 
De som var ganske godt og gøy, var at det var to eller tre jenter fra barnehagen min som gikk der og vi var ganske gode venner på barnehagen! Dager gikk og jeg fikk flere venner og det var ganske gøy. Jeg hang med de tre venninnene mine fra barnehagen og  noen andre. Vi var en gjeng og vi snakket sammen. Var gode venner alle sammen! Jeg var den mest '' gangsteren ''.

\\

Jeg pleide å gå rundt, tulle med folk, spille fotball med guttene, det var ganske gøy! Jeg pleide å bli kalt, tjukk osv men da bare kjeftet jeg og venninnene mine på dem! Det var ''luksus''. Men det som var at jeg hadde problemer med lærere de var enten rasistiske, eller forskjells behandling. Jeg likte ikke noen av det i det hele tatt, men det måtte jeg bare tåle!

Dager gikk og gikk og det var det samme, hadde mange venner osv ..Men vi hadde en liten leilighet. Vi var tre barn og to voksne med tre rom. Stue, kjøkken, do og balkong. Det var ikke stort, så vi trengte et større hus! Faren min lette og lette, til slutt fant han en villa tre etasjer ganske langt der vi bodde! Vi kjøpte huset og gikk inn!

Pappa snakket med meg og sa at jeg burde bytte skole, og det samme med broren min som nettopp hadde startet i 1 klasse.  Jeg sa først nei, men så tenkte jeg jo. Nye mennesker, ny sjanse nye lærere vi prøver! Vi flytta inn og jeg bytta skole. Det var hardt å gå fra den gamle skolen alle vennene og hvordan jeg hadde det der, men men...

\\

 
Den nye skolen.
Første dag, var helt ok! Klassen min skulle ha gym. Jeg hilste først på inspektøren på skolen, og gymlæreren min.
Jeg skulle starte i C - klassen. Jeg sa hadet til faren min (han var med) og gikk til gymsalen med gym læreren.
Folk stirret på meg, og så på meg. Jeg gikk inntil veggen så sa læreren: ''Vi har fått en ny elev'', så måtte jeg gå fram og presentere meg selv, det var skummelt men jeg var jo ny så jeg måtte.. Gym timen dems startet. Jeg satt og så på. Så kom tre jenter bort til meg og sa ''Hei jeg heter Marie,Sissel og Nora''. ( Gir ikke ekte navn ) De var ganske snille og de sa til meg:'' Skal vi vise deg rundt skolen i lillefri?'' Jeg sa: ''Ja gjerne''. Jeg fikk en god og herlig følelse inni meg. Lillefri kom og de viste meg rundt det var ganske artig! Før det ringte inn tok de meg til klasse rommet mitt, der var kontaktlæreren min jeg hilste på henne og sa hei osv ..

Dager gikk og det var IKKE lett. Jeg hadde et problem: Slet med venner. Jeg hadde ingen å være med.
Jeg prøvde først å være med de '' populære '' i klassen min, men det var ikke lett så jeg ga opp med de!
Noen pleide å spørre om jeg ville være med dem men jeg var sjenert så jeg sa nei, det går bra ... 
Jeg var lenge sjenert og sa nei da andre spurte om jeg ville være med dem, og da sluttet folk å spørre meg. Jeg hadde ingen å være med og læreren snakket med meg og sa jeg må være med noen ... Så jeg prøvde en gjeng på tre jenter .. Mari, Sissel og Nora ( gir ikke ekte navn, men de er de tre samme som kom bort til meg og sa hei osv ..)

Det gikk ganske bra. Jeg ble bff med Sissel, men vi kranglet ofte ... Det innrømmer jeg .. 
Dager gikk og jeg var forsatt med dem det var gøy. Men så startet to (Caroline og Celine gir ikke ekte nanv) jenter i klassen vår å henge med oss. Hele gjengen startet å få kontakt med Caroline og Celine jeg prøvde å være med, men det var ikke lett og etter noen dager ble jeg og Caroline u-venner pga bakksnakking osv og da ble det ekstra vanskelig å henge med dem så jeg gadd ikke mere.. 
Jeg prøvde å finne noen andre å være med det var heller ikke lett.. Alle var så gode venner fra før. Kjent hverandre lenge og sånt ..

\\
 
Så jeg ble alene i friminuttene igjen... Læreren min lagte møte med foreldrene mine, læreren selv og sosiallæreren. De sa jeg slet og ikke viste nok respekt for voksne ... ( noe som jeg ikke syntes var sant) 
Foreldrene mine snakket med meg, så jeg startet å henge med gjengen igjen. Jeg hadde blitt venn med Caroline igjen ... Men det var ikke lett å være '' en av dem '' jeg ble holdt utafor, fryst ute osv ... 1 - 2 uker gikk det sånn...
Så kom de bort til meg og sa:'' Vi vil ikke ha med deg i gjengen fordi Caroline snakker hemmelig og når hun er her får hun ikke snakket om hemmelighetene sine'' ... Det var hardt å høre det. Det var som om jeg ble brent ned. Men jeg taklet det og gikk.

Jeg startet å henge med en jente. ... (Lise, gir ikke ekte navn) Det var gøy. Bare vi to .. Vi hadde det koselig! 
Men så skjedde noe en dag: Jeg, henne og en annen jente satt ved en stein (det var storefri) så sa Lise: ''Du vet alle i trinnet hater deg, de syntes du er irriterende'' og det sa hun andre også som satt med oss. ... Da, da ble jeg knust! Jeg løpte til doen og gråt, gråt og gråt.. 
Jeg ble sur ... Hvorfor akkurat meg?!! Jeg gikk ut av doen, så var det tre jenter i klassen vår som sto utenfor doen og de hadde legget merke til at jeg hadde gråtet de sa: ''Går det bra? Hva har skjedd?'' Så startet jeg å gråte igjen og jeg fortalte dem hva som hadde skjedd. De tok meg med opp til læreren. Læreren snakket med sosial -læreren.. Så sa læreren min at de skulle snakke med de to jentene. 

\\

Jeg gikk ned til klasserommet så skulle jeg til biblioteket med en venn for å levere bøker..
Så var de to jentene der. De som såret meg. De sa til meg: ''Kan vi snakke med deg?'' Unnskyld, men jeg bare gikk og ignorerte meg venninnen min som var med meg sa: ''Hvorfor gikk du? Du må gi dem en sjanse!'' 
Skolen var over og læreren sa til meg: ''Kan du vente litt etter skolen? Jeg må snakke med deg''.
Så var skolen over og læreren sa til meg: ''Hvorfor tvinger du de to jentene til å si det til deg?''
JEG BLE SJOKKERT! Så sa jeg: ''Du var ikke der, og du er den som forstår meg MINST!!'' 
Så gikk jeg .. 
 

Dagen etter var ting helt ok. Læreren sa ikke noe om i går..  Da jeg kom hjem, og foreldrene mine kom hjem ropte faren min på meg! De viste meg brevet  læreren hadde sendt brev og sagt at jeg deppa nå for tida, og vi skulle ha møte.
Dagen kom da jeg skulle ha møte. Vi gikk inn til sosiallæreren, så snakket de og sa: ''Jeg er deppa nå for tida. Vi syntes hun burde bestille time hos helsesøster''. Jeg sa: ''Nei jeg trenger ikke!'' Så snakket vim om hva som kunne bedre, møtet ble ferdig og vi gikk hjem.
Mamma og pappa snakket også med meg... De sa om jeg trengte helsesøster kunne jeg få det.. Men jeg sa: ''Nei!'' Pappa ga tilbake melding til skolen to dager etter møte at jeg ikke trengte helsesøster.
Neste dag var skolen ok.  Jeg sa til den gjengen at jeg ikke ville henge med dem der fordi de ville ikke ha med meg heller. Jeg gikk og fant noen andre å henge, men jeg var forsatt venn med dem! Jeg måtte tåle sannheten og være modig!

Jeg var venn med alle og det var mye bedre. Når den gjengen eks: tre stykker snakket sammen så ble jeg ikke lei meg for da tenkte/tenker jeg: At det ikke er noe om meg. Og det er dems problem om det er noe om meg.
Dager gikk og alt var helt fint.. Det går bra nå og jeg henger forskjellig prøver å være hyggelig og prøver å skjerpe meg forsatt!:)
 
Så jeg sier bare til dere/deg: Om du ser noen alene, gå til personen og si: ''Vil du være med oss/meg''.
Jeg vedder på at personen bli ganske glad. Ikke tenk: ''Jeg har venner- Hvorfor skal jeg bry meg om andre?''
Tenk hvordan det er å være alene i klassen og friminuttene.. Er det ikke dritt? Jo! Selvfølgelig. 
'' Det er viktig å ha venner, men det er ille å behøve dem'' 
Så vær åpen og husk: Prøv å spør mange ganger vær åpen! Og ikke gi opp før du får noe posetivt tilbake! 
Man vet aldri hvordan personen egentlig er innerst inne!:)

Skrevet av: Anonym

-Christine 

\\weheartit.com

-Christine 

Leserønske:

15 år jente
Jeg vet du har lagt ut noen sjekketips på bloggen før, men jeg er ei ganske sjenert jente, i vertfall når det kommer til gutter jeg liker. Så jeg tror jeg trenger noen litt morsomme og roligere tips, om du skjønner, hehe :-) takk for svar <3

For en stund siden la jeg ut et innlegg som handlet om sjekketips. (Innlegget kan du lese HER). Jeg er ingen ''lovemaster'', men jeg har likevel klart å mekke sammen 12 flørtetips for jenter. Det er ikke verst! Kanskje jeg skal klare å få hjernen min til å vri ut noen flørtetips for dere gutter også? (Vet at jeg har noen guttelesere , så jeg må jo tenke på dere også! Som jeg har skrevet før: Jentene er mye flinkere til å gå tilbakemeldinger på denne bloggen, så guttene går dessverre ofte i glemmeboka gitt... Hvis du er gutt: Hva om du kan slenge et leserønske i kommentarfeltet? Da får jeg jo automatisk noe jeg kan skrive om til gutta.)

Nei, nå får jeg begynne å skrive det innlegget virkelig handler om!

(Alle tipsene er laget av meg selv)

1.Vær deg selv!
Når man snakker med drømmegutten kan man noen ganger kjenne at man prøver å tøffe seg litt mer og man skal ikke se bort i fra at man sier noe dumt en gang i blant. Det viktigste er å være deg selv! Hvis du utgir deg for å være en person du ikke er, og så faller han for den personen, så kommer du til å få problemer etter hvert! Derfor; husk alltid å være deg selv.

\\

2.Ikke hint alt for mye.
Det er ikke alltid gutter skjønner eller forstår hva vi jenter prøver å hinte til. Du vil vel at han skal forstå hva du vil uten at han skal stå der som et spørsmålstegn?

3.Kom tilfeldig borti han.
Kanskje dere sitter vedsiden hverandre på en benk. Han har hendene sine på kanten av lårene sine. Det samme har du. Lat som om du skal ordne litt på håret, men før du tar hånda di opp mot hodet, kom forsiktig borti hånda hans. Kanskje det får blodet til å bruse litt ekstra?

\\

4.Blikk-kontakt
En av våre beste flørteredskaper er øyna våres. Neste gang du skal møte en gutt du er keen på, sørg for at du tar mye øyenkontakt. De gangene øyna deres møtes, hold blikket litt ekstra lenge enn det du ellers ville ha gjort før du ser bort.



5.Le og sjarmer han
Fortell noe morsomt som du vet han mest sannsynligvis kommer til å synes er morsomt. Vær blid og fornøyd, så kommer du nok til å sjarmere han i senk.

\\  Slik må du ikke se ut!

6.Skriv søte ord på en lapp
Skriv ''Jeg liker deg'' eller ''Du er søt'' (du kan bestemme helt selv hva du vil skrive) på en liten lapp. Når dere møtes, sørg for å lure lappen inn i en lomme eller et sted du vet han kommer til å finne lappen. Han kommer garantert til å smile når han har kommet hjem og oppdager det du har skrevet.

\\

7.Gi komplimenter
Har han på seg en t-skjorte i dag som han ser ekstra fin ut i? Si det til han! Han kommer til å sette pris på det!

8.Kil han på armen eller la han kile deg!
Nærkontakt er alltid et must!

9.Spis is sammen
(Dette er litt for den mer vågale). Nå som det er sommer og sol, er det ekstra deilig å spise is med en man liker. Si til han at han har noe der, mens du peker deg på slutten av smilebåndet ditt. (Det skal liksom være is han har i munnkroken). Deretter lener du deg mot han, og kysser han lett på munnkroken og si ''sånn, nå er det borte'', mens du smiler lurt. Han trenger ikke å få vite at han egentlig ikke hadde noe is der.

\\

10.Husk frisk pust
Sørg for å ha tyggis eller pastiller tilgjengelig. Man kan fort bli litt tørr i munnen når man snakker med en gutt man er forelsket i! Hvis du har det med deg, så slipper du å se at loverboyen din får pusteproblemer og du slepper å bli ille berørt!

11.Vis interesse
Vis tydelig at du er interessert i hva han snakker om hvis han f.eks forteller deg noe. (Men husk: Ikke overdriv. Da kan han fort bli litt skeptisk). Ikke ha armene i kors og ikke se helt borte ut.

12.Spill kort med en liten vri.
Hvis dere spiller et kortspill, kan du teste ut dette: Hver gang du taper, skal han bestemme hva du skal gjøre. Hver gang han taper, skal du bestemme hva han skal gjøre. Bruk fantasien! Kanskje du klarer å få lure til deg et kyss?

\\

-Christine

Hvilket tips likte du best?

Det er ikke hver natt man deler seng med en bakgårdskatt. (Sannheten er at det var nabokatta, men det hørtes litt røffere ut med bakgårdskatt). Vi skulle passe på'n, og det gikk da greit.

Etter i natt innså jeg hvor mye jeg savner å ha en katt. Det er så koselig! Den dagen jeg flytter for meg selv skal jeg ha en katt eller vertfall en hund.



Det ble ikke så mye søvn på meg for katta skulle absolutt ha kroppskontakt hele tiden! Enten så lå han oppå hodet mitt, i armkroken, på magen eller nesten som et skjerf rundt halsen min, bare at han trøkte kattetrynet sitt innatt mitt. Jeg tror faktisk vi lå kinn mot kinn i hele natt...

Vel... Nå ser jeg hvor ''freaky'' dette innlegget har blitt, så jeg slutter å skrive ... NÅ!

-Christine

Har du katt eller kanskje du ønsker deg en?

-Christine

Det blir forseint å poste Flørtetips innlegget nå, så det kommer ut på bloggen seinere i dag. (Klokka er over 12 vettu ;) )


-Christine

Hva syns du om bildet?

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

Jeg var 13, og var sammen med en gutt. Vi var med noen venner en dag, og hadde nødt eller sannhet, eller "kyss eller klin" som vi kalte det :P I hvertfall så måtte jeg da kline med kjæresten min. Ikke den dagen vi hadde kyss eller klin ,men en uke senere, et annet sted. Så hadde da uka gått, og vi var i hagen til en venn. Vi skulle kline i 15 sekunder, og vennene våre skulle ta tiden. Vi stod først å bare så på hverandre, ganske lenge, og de andre begynte å bli utolmodige... så først kysset vi bare en gang, sånn kort, og så klina vi, både med og uten tunge<3
Vennene våre stod i en ring rundt oss å klappa! Det var utrolig romantisk, fordi det regna da vi kyssa. Selvom vi egentlig bare skulle kline i 15 sekunder, så ble det 38 sekunder! Vi er ikke sammen nå lenger, men det var det første ordentlig kysset jeg fikk <3

\\

Skrevet av: Marthe

-Christine

For noen dager siden poppet det opp et innlegg fra Marcus på bloglovin (jeg følger bloggen hans der) om at han har begynt å blogge igjen!
Jeg har vært en trofast leser i mange måneder, så denne nyheten kom som en gladmelding! Ta en tur innom bloggen hans da vel: Marcusek.blogg.no

\\ Bildet er lånt fra marcusek.blogg.no

Forresten; I morgen kommer det et innlegg som handler om flørtetips for jenter! Så følg med! :)

-Christine

Liker? 

-Christine

Sett dette youtubeklippet før?

\\

-Christine

Da jeg sjekket mailboksen min i sta, lå det en fanmail og ventet på meg! To søte jenter hadde tatt seg tid til å skrive en liten fanmail til meg og i tillegg la de til et bilde de hadde laget. Haha, så søtt! Siden det er første gangen jeg har fått en ren fanmail, så synes jeg de fortjenter litt ekstra oppmerksomhet! Tusen, tusen takk, Natalie og Mina!

-Christine

Har du fått fanmail før? 



For noen dager siden fant jeg en av mine fineste kjoler på H&M! Jeg gleder meg til å bruke den ofte! Kjolen koster 299.







-Christine

Hva syns du om kjolen?

Du kan også like facebookgruppen til Schweppes HER. 

Kode

Innlegget er postet i sammarbeid med http://www.tailsweep.se

-Christine

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

 Jeg var 15 og var på fest. Jeg ble litt småfull og ting skjedde og det endte også med at jeg fikk et slag i tryne av en gutt jeg begynte og krangle med. Utover festen kom den kjekkeste gutten på festen og tok meg i hånden og spurte om han kunne snakke med meg litt. Jeg ble litt redd for at jeg hadde gjort noe galt, men ble med han ut på gangen.

Det var helt stille der og han så meg inn i øynene mens han spurte alvorlig om, la oss kalle han "Fredrik" hadde slått meg. Jeg nikket, og fortalte at det gikk helt fint. Han ristet på hodet og sa: Nei, det er ikke grei at "Fredrik" slår deg!

\\

Jeg smilte og bare nikket igjen. Han tok hodet mitt i hendene sine og hvisket: så søtt smil du har. Og så kysset han meg. Jeg la armene rundt han og vi havnet hjørne hvor vi begynte og kline. Jeg var i himmelen! Dessverre, ble vi ganske så godt avbrutt av en gjeng fjortisjenter som kom brasende inn i rommet... men den lille stunden vi hadde. dejlig <3

Skrevet av: Anonym

-Christine

Forstår du det nå?!

(Bla deg nedover bloggen, så skjønner du hva jeg mener).

-Christine

This is Clayton.He is six years old. One day his mother brought him to his fathers house,and told him she would come back to get hom.She never did.

Clayton loved his father,until he got re-married to his new step-mother, Carmen.Clayton endured a horrible father.They wrapped in a wire fence and locked it with chains so he could not sit down. Then they locked him inside of the closet. The hot ,dark, airless closet. Sometimes they did not even feed him for more then 24 hours at a time. He ate the paper of the floor,and the walls of the closet. Sometimes  they gave him food, coated with burning sauce, and no water. When he had to go to the bathroom, he had to go on himself then his PARENTS would rub his poo on his face. Sometimes getting in his mouth. When he tried screaming to get out, his FATHER would open the closet and pee on him.

Sometimes taking a cup of pee, and pouring it over his head. Other times they would show dish soap into his mouth and leave it there without rinsing it out. The little boy would beg and scream to be free. One person heard his screams, and she too was a child. The little boys step-sister, who would take him out of the closet and feed him when there parents left. But she couldnt take it anymore. She ran away. Carmen, her step-mother alerted the police of where she might be hiding.They found her.She begged them to not take her back, also tellig him what they had be doing to Clayton. After months of this happening ,the parents were only sentenced 4 & 1/2 year in prison. Clayton's father, was released after only 6 MONTHS not years but months. Carmen only after 2 years .

Jeg har ikke ord til å klare å beskrive hva jeg føler etter at jeg leste denne teksten. Det er helt grusomt. Horribelt!

Kilde:Jeg fant teksten HER. 

-Christine 

-Christine

I går viste jeg dere en kommentar som hadde blitt skrevet angående voldtekt. (Innlegget kan du lese HER). Det jeg mente med at kommentaren var sterk var at jeg visste at den kommentaren kom til å få ut meningene til folk. Det er IKKE  min personelige mening og jeg er heller ikke rasist, Carine! Kommentaren hadde ikke noe med min mening i det hele tatt! Mange av dere har kommet med gode argumenter og det er flott. Men å si at jeg er rasist når jeg viser dere en kommentar som en annen person har skrevet, uten at mine meniger er innblandet, er litt drøyt...

Personen har skrevet en mer seriøs kommentar nå i innlegget som jeg har linket til over. Håper dere nå forstår at det var IKKE min mening om den saken!

Edit: BEVIS på at det ikke er jeg som har skrevet kommentaren HER.

-Christine 

I April skrev jeg et innlegg som het ''Slik beskytter du deg mot voldtekt''. Innlegget kan du lese HER. For noen minutter siden fikk jeg inn en veldig sterk kommentar som jeg har lyst til å dele med dere!



Anonym:
Jenter burde kunne sprade nakene i gatene uten at det skal være fare for overfall og voldtekt. Menn kan gå i bar overkropp uten å bli glodd ihjel(med mindre man er VELDIG fin da, heh. Men han blir aldri voldtatt av gale kvinner .. og menn.. neida. haha), hvorfor kan ikke kvinner? LIKESTILLING, sier jeg bare. hahha, neida, joda...

\\

Min mening er at alle som voldtar uskyldige jenter og kvinner, som har full rett til å vise det man har... Burde bli sendt ut av landet. Spessielt innvandrere og utledninger. For det er jo basicly disse som driver med sånt, som ikke er vant til frie og selvstendige jenter. Nordmenn som gjør dette må få psykologisk hjelp og fengselstraff. Resten rett ut av landet. De fortjener ikke å være i vakkre Norge.

Ja, jeg er rasist. Kødda, joda, neida, joda, litt.

Edit: Ser at noen av dere har misforstått dette innlegget. En oppklaring kan du lese HER. For siste gang: Det er IKKE jeg som har skrevet kommentaren! Du ser en strek på toppen av innlegget og en strek til lengre ned. Det som er skrevet innen for disse to strekene er selve kommentaren til den personen som skrev den! BEVIS på at det ikke er jeg som har skrevet kommentaren HER!

-Christine

Hva er DIN mening? Har personen som skrev kommentaren rett eller ikke?

I går fikk jeg plutselig lyst til å ta en ansiktsmaske. Jeg tok en som man kan rive av nesten som en slags plastikksak. Etter at jeg hadde hatt masken på i ca. 10 min og den hadde stivna helt, fant jeg ut at jeg skulle lure noen i familien. Mitt bytte var da lillebroren min på 11 år for jeg tenkte så at han ikke visste at det var ansiktsmaske jeg hadde klina meg inn i.

Vi som er jenter og har tatt en slik ansiktsmaske som jeg gjorde i går, vet jo hvor ganske ekkelt det kan se ut når man tar av seg maska. Det ser jo tross alt ut som om man river av seg huden! Haha! Det tok ikke lang tid før jeg fant ut hva jeg skulle si.

\

Jeg gikk fort ned trappa for å finne den stakkars ungen som jeg skulle utsette mine ''onde planer'' for. Da jeg så han, sa jeg: ''Emil! Emil! Det har skjedd noe rart med ansiktet mitt! Huden min begynner å dette av! SE! SE!'' (Jeg hadde revet av masken litt på nesa og jeg lot litt av ''huden'' henge igjen).
Broren min kikka på meg med store øyne og bare måpte! Han visste ikke hva han skulle tro. ''Mohahahaha...Planen min funka'', tenkte jeg i ettertid. Haha, men du skulle ha sett ansiktsuttrykket til han da jeg begynte å rive av meg maska. Jeg er sikker på at han trodde der og da at jeg skiftet ham! Stakkars lillebroren min... Jeg håper han fikk sove i natt. Heh...

\
\\

Han kom bort til meg seinere og sa: ''Jeg trodde du hadde fått rynker eller noe sånt!''. En ting er sikkert: Han ble veldig fasinert!

-Christine

Har du noen gang gjort noe slikt?

Haha, bare ignorer den stygge introen fra den forrige bloggen min. Trokke jeg skal lage noen ny heller. Sangen heter Let's just fall in love again av Jason Castro.

Jeg tror noen av dere blir glade nå. Jeg har fått skrevet ferdig to leserønsker! Flørtetips og overgangen fra ungdomskolen til videregående skole kommer ut på bloggen i løpet av uka!

-Christine

Så, hva syns du?

Har du lyst til å dele ditt første kyss med alle ungdommene som leser denne bloggen? Det trenger ikke å være det aller, aller første kysset ditt, men hva med det første ordentlige kysset? Det er helt opp til deg selv hva du vil fortelle! Var det spennende, romantisk eller kanskje klønete? Hvis du vil dele ditt første kyss, kan du sende inn historien din på mail til: ungdomsperioden@hotmail.com

-Christine

Jeg var 13 år da jeg fikk det skikklige første kysset mitt. Jeg var sammen med bestevennen min og kjæresten hennes. Så kom kompisen til kjæresten hennes, og vi ble satt inn på et rom med tente lys og en film. Da så vi på hverandre og kysset. Vi ble sammen litt senere, heheh:)

\\

Skrevet av: Anonym

\\

-Christine

Del 1 (generelt om anoreksi) kan du lese HER. Del 2 (Symptomer på anoreksi) kan du lese HER.

Jeg er selv ungdom, og et sted må jeg jo finne informasjon som jeg kan forholde meg til når jeg skal skrive et informerende innlegg. Jeg har funnet en fantastisk nettside som heter nhi.no og jeg kommer til å legge til alle kildene i slutten av dette innlegget. Store deler av teksten er hentet fra kildene nederst i innlegget for jeg synes det ikke går an å forklare anoreksi noe bedre. Derfor gjør jeg ikke det om til mine egne setninger.

Dagens samfunn har laget en idealkropp. En kropp som skal være slank. Før i tiden var det å ha litt fett på skrotten en måte å vise at man hadde god råd på. Da viste man at man hadde rik tilgang på mat. Folk nærmest sperrer opp øynene når man ser en litt frodig person går forbi dem på gata. Samfunnet framstiller det å ha fett på kroppen som en skam. Slankekurer, dietter, trening, får ikke lov til å spise usunt og sånn kan man fortsette. Er det noe rart i at tenåringer her i Norge blir forvirret?

BEHANDLING AV ANOREKSI

Hvis du har anoreksi, bekymrer du deg mye om hvordan kroppen din ser ut og hvor mye du veier. Du har en intens frykt for å bli feit, og du sulter deg selv for å gå ned i vekt. Anoreksi kan skade helsen din alvorlig.

Viktig å vite om behandling av anoreksi

•  For å bli frisk er tre ting sentrale: Du må langsomt begynne å spise mer, du må opp i vekt og du må endre måten du tenker på om deg selv og om mat.
• Jo nærmere du er en sunn vekt ved slutten av behandlingen, jo større er sjansen for at du skal bli helt frisk.
• Vi vet ikke sikkert hvilke behandlinger som hjelper best ved anoreksi. Det mangler god forskning på området.
•  Resultatet av behandlingen er bedre jo tidligere du får behandling.
•  Anoreksi angår hele familien. I mange tilfeller kan familieterapi være nyttig, særlig når et yngre barn har anoreksi.
• Behandling utenfor sykehus, eller såkalt poliklinisk, er sannsynligvis like virkningsfullt som å få behandling i et sykehus. Men er du livstruende syk, må du behandles i sykehus.
•   Vektøkning bør skje langsomt, ellers kan du få mage- eller hjerteproblemer.

\\

Behandlinger som kan være nyttige
Som sagt vet vi ikke sikkert hvilke behandlinger som er best, men de viktigste behandlingene er disse:

Skap motivasjon for å ville bli frisk
Forskning fra Folkehelseinstituttet i Norge har studert hva som motiverer pasienter med anoreksi til å bli friske. Å forstå hva som motiverer, kan være avgjørende for å lykkes med behandlingen

• Opplevelse av vitalitet: Det å kjenne glede, konsentrasjon, spontanitet eller energi.
• Opplevelse av autonomi: Det å selv bestemme seg for å bli frisk for egen del, føle ny mestring, selvbestemmelse.
• Opplevelse av innsikt: Det å få økt bevissthet på hva en selv trenger for å få et godt liv, se nyanser i livet, sette seg mindre mål av gangen, og få økt selvbevissthet.
• Opplevelse av negative konsekvenser av å ha anoreksi: Redsel for å miste mulighet til fremtidsplaner, bekymring for effekten på egne barn, det å føle seg syk eller undervektig, tap av sosialt liv og fysiske plager som følge av sykdommen.

Ønsket om å bli frisk vil ofte variere fra sterkt til svakt. Behandlingssuksess er avhengig av familie, venner eller terapeutens evne til å se disse mulighetene og bruke dem i motivasjonsarbeidet til å gjøre pasienten frisk.

Psykoterapi
Denne formen for behandling innebærer at du snakker regelmessig med en terapeut om dine tanker, følelser og problemer med mat.

\\

Antidepressiver
Nyere typer antidepressive medikamenter, såkalte SSRI-preparater, har vist seg nyttige for mange med anoreksi. Det tar flere uker før et antidepressivum begynner å virke. Legene anbefaler en lavere dose for anorektikere. Siden du er så tynn, er det risiko for bivirkninger med høyere doser.

Vi vet ikke sikkert hvordan SSRI virker ved anoreksi. Det kan hjelpe deg til å opprettholde bedringen i tilstanden når du har kommet litt opp i vekt. Det kan hjelpe deg til å føle deg mindre nedtrykt. Det kan hjelpe deg til å sove bedre. Det kan gjøre at du bekymrer deg mindre om det å bli feit.

Antidepressiver endrer den kjemiske balansen i hjernen din. Disse stoffene påvirker stemningen din, følelsene og matlysten. Anoreksi er en av mange mentale helseproblemer der mengden av slike stoffer synes å være forstyrret. Vi vet ikke hvordan det skjer. Men antidepressiver bidrar til å gjenopprette balansen i hjernen

Sykehusbehandling
Noen ganger må anorektikere behandles på sykehus selv om de ikke trenger akuttbehandling, men vi vet ikke sikkert hvor nyttig det er. Dersom du er så undervektig at du er livstruende syk, må du selvfølgelig på sykehuset.

Behandlingen på sykehuset innebærer at du må spise en viss mengde mat hver dag. Vanligvis starter du med små måltider og snacks. Det vil være regler for hvor lenge hvert måltid kan vare. Valget av mat er begrenset. Sykepleierne vil påse at du spiser maten din og de vil snakke med deg om det. Du får ikke lov til å veie deg like etter måltid. For å hindre at du kaster opp, får du ikke lov til å gå på toalettet like etter måltid. Du vil også som regel ha samtaler med en terapeut under sykehusoppholdet.

Sykehusbehandling kan være virkningsfullt fordi det legger press på deg. Mange anorektikere ønsker ikke behandling. Hvis du er en av dem, så har du funnet måter for å unngå å spise. Du gjemmer mat, du tøyer måltidene inntil familien din gir opp å få deg til bords. På et sykehus må du i høyere grad følge behandlingsopplegget fordi det er utdannede personer rundt deg og som kontrollerer. I sykehuset får du dessuten oppmerksomhet og støtte når du føler deg oppbrakt og forvirret.

\\

Østrogenbehandling
Anoreksi medfører ofte tap av menstruasjon og økt risiko for at du med årene skal få beinskjørhet. Behandling med det kvinnelige kjønnshormonet østrogen motvirker begge disse problemene. Vanligvis vil behandlingen består i at du får p-piller.

Sinktilskudd
Mennesker som har anoreksi og mennesker som har lite sink i kroppen har mange av de samme problemene. Vi vet ikke om ekstra tilskudd med sink hjelper ved anoreksi, men noen eksperter anbefaler det.

Langtidsutsiktene ved anoreksi

Omtrent halvparten av de som lider av anoreksi blir helt friske. Jo tidligere du får hjelp, jo større er sjansen for at du skal bli frisk.

Hvis du eller noen nær deg har anoreksi, vil du sikkert tenke på hvordan dette vil gå og om det er mulig å bli frisk. Svaret er at det er mulig å bli frisk, og mange blir det. Men det krever hardt arbeid. Og det kan ta måneder og endog år.

Når mennesker med anoreksi ikke blir bedre, kan det være fordi de rett og slett ikke ønsker å bli friske. Med profesjonell hjelp er sannsynligheten for å bli frisk større.

Det er vanskelig å være sikker på hva som vil skje deg. Anoreksi er en personlig ting.

\\

Ulike forløp
Hos noen kan anoreksien vare bare noen få måneder, og så kan du bli helt frisk. Eller anoreksien kan komme og gå. Du kan gå opp i vekt en periode, men så gå ned i vekt igjen senere. Du kan utvikle anoreksi gradvis, og du kan ha det i mange år. Eller du kan raskt bli dårligere inntil sykdommen blir meget alvorlig. Du kan dø av anoreksi.

Hva forteller forskningen?
Ca. halvparten av dem med anoreksi blir friske. Det betyr at de er i stand til å holde seg på en sunn vekt svarende til deres alder og høyde, og at menstruasjonen starter opp igjen. Men det kan være vanskelig å bli kvitt andre symptomer på anoreksi. Omtrent 2/3 slutter aldri å bekymre seg for mat og vekten sin. Ca. 40% overspiser og tvinger seg til å kaste opp fra tid til annen. Med tid og med behandling vil du kunne forstå og kontrollere tanker og følelser som råder ved anoreksi. Det kan bety at du føler deg mindre skyldig eller føler deg mer fornøyd med kroppen din. Omkring 1 av 5 av dem med anoreksi blir ikke bedre. De forblir undervektige og de andre symptomene består. Tilfriskning tar tid. 2/3 av mennesker med spiseforstyrrelser kan fortelle at de har vært syke i mellom 1 og 15 år. Dessverre dør noen mennesker av anoreksi, i underkant av 1% av dem med sykdommen.

\\

Forhold som kan bedre prognosen

Følgende forhold kan gjøre at du har en bedre prognose:

•  Du er ikke alvorlig undervektig.
•  Du er ung og har hatt anoreksi en kort periode og ikke flere år.
•  Du får behandling tidlig etter at anoreksien starter.
•  Du har hatt nytte av behandling mot anoreksi tidligere.
• Du har et godt forhold til familien din.
• Du kaster ikke opp.

Diagnostikk av anoreksi

Mange av de viktigste tegnene på anoreksi dreier seg om hvilke følelser og tanker du har rundt din egen kropp.

Det finnes ingen enkel test på anoreksi. For å stille diagnosen må legen din undersøke hvor frisk kroppen din er. Han eller hun må også snakke med deg om dine problemer, om livet ditt og om spisevanene dine. Legen vil også trenge å vite om familien din og om andre viktige kontakter du har. Det kan være nødvendig for legen å snakke med mennesker som står deg nær.

\\

Hva legen må sjekke ut
Legen må vurdere hvor mye muskler og fett du har på kroppen. Høyde og vekt må måles og sammenlignes med målinger på friske personer på din alder. Legen vil se etter fysiske tegn på anoreksi som hudforandringer. Det kan også være aktuelt for legen å kontrollere med blodprøver, f.eks. kan du være uttørret, noe som kan medføre betenkelige forstyrrelser i saltinnholdet i blodet. Det kan også være aktuelt for legen å ta blodprøver for å utelukke andre sykdommer, f.eks. sukkersyke (diabetes). Har du hatt anoreksi i mange år, kan det være aktuelt for legen å måle beintettheten din, dvs. hvor sterk er beinene dine - er det tegn til beinskjørhet?

De viktigste tegnene på anoreksi

Etter å ha snakket med deg, undersøkt deg og tatt prøver, er det følgende hovedtegnene på at du har anoreksi:

• Nekter du å holde kroppsvekten din innenfor anbefalt område for din høyde og alder? (Er vekten mindre enn 85% av din ideelle kroppsvekt?)
•  Har du en intens frykt for å legge på deg og bli overvektig, selv om du er undervektig?
•  Er du altfor bekymret over hvordan kroppen din ser ut, og avhenger hvordan du føler om deg selv av vekta de og hvordan kroppen din ser ut?
• Klarer du å innrømme at du har en alvorlig sykdom og er undervektig?
• Har menstruasjonen vært borte mer enn tre måneder uten at du er gravid?

Kilde: All informasjonen er hentet fra nettstedet nhi.no HER, HER og HER

-Christine

Synes du det var fint at det kom et innlegg om anoreksi som bestod av tre deler?