Akkurat i dette øyeblikk er det mye jeg savner. Tankene flyr tilbake. Tilbake til en tid da man ikke hadde noen bekymringer og alt ordnet seg bare hvis man fikk et kyss på panna fra mamma.
Jeg savner den tiden. Savner å være en liten jente i en stor verden.

Jeg savner det store huset vi bodde i. Det var en tid før mamma og pappa gikk fra hverandre. Skilte seg, ble separert, kall det hva dere vil. Ikke før nå i ettertid ser jeg hvor stort hus vi egentlig hadde, men som det kjente ordtaket sier: Man vet ikke hva man har før man har mistet det.

Jeg kunne ha skrevet ned enda flere ting som jeg savner, men da kommer jeg til å sitte her i minst hundre år.
Men uansett hvor mye jeg savner, er det EN ting jeg savner aller, aller, aller aller mest....


//wih

Å ha en kjæreste.

Jeg lengter etter den tryggheten. Å vite at det er noen som liker deg for den du er og ikke for noe annet. En du kan prate med uansett hva det gjelder. Betro alle dine hemmeligheter til. Følelsen at det kribler i magen bare man sier navnet til personen inni seg. Den følelsen, den følelsen kunne jeg ha gjort hva som helst for å få tilbake (nesten alt).


//kilde

- Ungdomsperioden

Er det noe dere savner akkurat nå?


Én kommentar

Innlegget er lånt fra denne bloggen.


Tenker du egentlig over hva du legger ut på bloggen din?
Det kan være lurt noen ganger å tenke seg om to ganger før man legger ut et innlegg på nettet. Det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt person hva man vil skrive om og hva man vil legge ut på bloggen. Men det er kanskje ikke så særlig morsomt når man sitter under et jobbintervju og den potensielle arbeidsgiveren din drar fram en video eller et bilde av deg som kanskje ikke er så veldig bra. (Da mener jeg lettkledde bilder eller ''pary-bilder'').

Nettet er enormt, og hvis man har fått et uheldig bilde av seg selv på nett, vet man aldri hvilke personer som har sett eller tatt det bilde av deg og lagt det ut på en annen nettside. Hvis du har fått et bilde av deg som du ikke vil ha ute på nettet, så gjelder det å være kjapp. (Jeg har hørt om en nettside http://www.slettmeg.no/ som er en veldig fin side hvis man har funnet noe man ikke vil ha på Internett.)


//kilde

Det er mange som er svært personlige på bloggen sin. Og det er av og til noen som er altfor personlige. Da mener jeg folk som legger ut adressen sin, tlf-nummer, faste steder de pleier å være osv. Men det er kanskje ikke så lurt... For som sagt, vet man aldri hvem som kommer over bloggen din. Kanskje det er en mann/kvinne som ''stalker'' bloggen din, og kanskje planlegger noe helt grusomt. Da er jo adressen din, tlf-nummeret ditt gull verdt for denne personen. Og det kan være litt skummelt. Jeg har hørt om mange menn som utgir seg for å være en ung-gutt, bare for å komme i kontakt med ''byttet'' sitt. Da mener jeg voksne menn som tar kontakt med 11-12 åringer og later selv om de er like gammel som h*n. Men som regel er det ikke nok for sånne personer, de vil antakeligvis ha mer. De vil møte 11 eller 12-åringen de har snakket med, og kanskje vil gjøre de mest utenkelige ting...


//wih

Så min oppfordring til dere som har tenkt til å møte en person dere har truffet på nettet ansikt til ansikt, ta med en venn(inne) eller en voksen sånn at du er ''trygg'', tilfelle den personen ikke er den du trodde han eller hun var. Og husk; hvis du har tenkt til å møte en person du har snakket med over nettet, møt personen på et folkerikt sted, for hvis noe skulle gå galt, er det folk rundt deg som kan hjelpe deg.

Til dere som har lest dette innlegget: Jeg sier for all del ikke at alle mennesker er sånn som jeg har beskrevet over, men det er veldig mange som tenker og gjør sånt. Så ta dette innlegget som en klype salt.

- Christine


Har dere opplevd noen ubehagelige opplevelser via nett?


11 kommentarer

Det aller første som popper oppi hodet mitt når ordet ''tenåringsmor'' kommer fram så tenker jeg ''sykt''.
Vi lever i et samfunn der vi har tilgang til all prevensjon, har seksualundervisning på skolen osv, og like vel skjer dette. Alle har selvfølgelig en grunn på hvorfor det gikk sånn som det gikk, men allikevel.

Dere tror kanskje at jeg er imot unge mødre, men det er jeg IKKE. Ja, jeg kan bli litt irritert når jeg hører om unge jenter som har hatt ubeskyttet sex og ikke tenkt på konsekvensene, det er da jeg blir forbannet, men når jeg tenker meg grundigere om så er ungemødre UTROLIG STERKE!


//kilde

Jeg har nok med å bli voksen og klare meg selv, mens en tenåringsmor velger å oppdra et barn, selv om de er et barn selv. Det er hva jeg kaller styrke dere! Tenk på hvordan det måtte ha vært å velge mellom å beholde et barn eller å ikke beholde det? Jeg får vondt bare å tenke på det. Abort er et tema jeg kommer til å skrive om på denne bloggen, men ikke i dette innlegget.

Jeg kan ikke forestille meg at jeg blir gravid i en alder av 16 år (hadde blitt litt vanskelig akkurat nå som jeg er singel. Hehe). Tenk på alle de ryktene som hadde surret rundt på skolegåren, alle stygge og ikke minst nysgjerrige blikk. Spørsmål og svar, sette karrieren sin til side og mye, mye mer. Alt dette går kanskje en ung mor igjennom akkurat i denne skrivende stund.
Vet dere hva? Hvis for eksempel jeg hadde blitt gravid i så ung alder som jeg er, kan ikke si for sikkert, men jeg er nærmest 100% sikker på at jeg hadde valgt å beholde barnet uansett hva jeg måtte ha gått igjennom. Jeg kjenner meg selv såpass godt at hvis jeg hadde måt valgt å ta abort, så hadde jeg gått rundt og tenkt på det barnet HVER ENESTE DAG, og det hadde jeg ikke klart å leve med.

//kilde

Så til alle tenåringsmødre der ute: Stå på! Dere gjør en utrolig jobb! Ikke mist motet. Tenk, den dagen barna deres blir store, så er det dere som blir den hotte MILF'en i nabolaget mens de andre mødrene på godt over 30 år henger med maska. (Haha, litt overdrivelse må til).

Et siste ord og det er veldig viktig: Denne teksten er ikke oppfordring til å bli ung mor, bare så det er sagt!

-Ungdomsperioden

Hva mener dere om unge mødre?


8 kommentarer

For en stund tilbake var jeg så dum at jeg ikke skjønte at jeg fikk en allergisk reaksjon på en dagkrem fra Nivea som jeg brukte så å si hver dag. Jeg hadde noen kviser fra før av, men etter at jeg begynte med den kremen, så det ut som om jeg hadde store, røde vulkaner i panna rett og slett!
Dette skjedde for ca. 3 år siden og jeg har fortsatt noen kviser, men det er heldigvis ikke så ille som det var før og jeg er sykt takknemmelig for det!

 
Det kan være ulike årsaker for at du får kviser. Her er noen av grunnene:

  1. Reaksjon på et produkt. Hvis du ser at huden din reagerer på et produkt, slutt med det med en eneste gang, ellers så kan du ende opp sånn som meg!
  2. Tørr hud. Man kan også få kviser hvis man har tørr hud. Kjøp inn en god fuktighetskrem og se om det funker.
  3. Tilstoppede porer. Ikke legg deg med ''dagens maske'' når du legger deg. Dette gjør at huden din ikke får puste og da kan det fort poppe opp noe du ikke ønsker.
  4. Hormoner. I tenåringsalderen er det mye som skjer og skal skje med kroppen. Det er i denne perioden det er vanligst å ha kviser, men man kan også få kviser når man er voksen, men da er som regel utbruddet ikke så alvorlig.

 

Hvis du har skikkelig problemer med kviser og du skammer deg så mye over huden din, kan det være lurt å ta kontakt med en spesialist (hudlege) og da kan han/hun sikkert hjelpe deg med problemet.

 

Som sagt, jeg har fortsatt en del kviser og her er noen produkter som funker for meg å ta knekken på de ''ekle kapningene'':

 

Serien Normaderm fra Vichy funker veldig bra! Man får kjøpt det på apoteket, men bare for å si i fra, prisen er litt for dyr synes jeg, men jeg har så heldig at jeg har en mamma som kan kjøpe det til meg :)



Hvis du synes den serien blir for dyr, kan disse produktene være et annet alternativ:

Garnier - Pureavtive

 

(Alle bildene er hentet fra google.no)

- Ungdomsperioden

Har dere problemer med kviser?


11 kommentarer

Denne bloggen er først og fremt opprettet for dere ungdommer. Så nå spør jeg dere:
Hva ønsker dere å lese?

Skriv forslag i kommentarfeltet og så skal jeg se hva jeg får til!

- Ungdomsperioden

Hva har dere lyst til å lese på denne bloggen?


6 kommentarer

Dette innlegget har jeg fått lov til å låne av http://chris10ne93.blogg.no


I dag hadde jeg framføring i natur ødelagt  og miljø. Jeg og en annen i klassen snakka om sykelig overspising. Jeg syns det egentlig er et ganske alvorlig tema, så jeg har lyst til å dele litt av foredraget med dere.

(Jeg har skrevet selv ''Hva forårsaker sykelig overspising'')

SYKELIG OVERSPISING

Mange kjenner til anoreksi og bulimi, for det har vært skrevet mye om de typene spiseforstyrrelser. Men det fins en annen spiseforstyrrelse som likner på og er minst like vanlig som bulimi. Det er sykelig overspising. (Bing eating disorder, BED, på engelsk).

Typisk for overspiserne er at spisingen er kommet ut av kontroll. De spiser mye og ofte og også fort og hektisk. Samfunnet vårt signaliserer at det å være slank er viktig, særlig for oss unge mennesker. Samtidig er det veldig stor oppmerksomhet omkring mat i samfunnet vårt. Det snakkes og skrives mye om mat både i radio, fjernsyn, i aviser, i blader , til og med er det mange bloggere som skriver om mat.


//weheartit.com

Ofte begynner overspisingsforstyrrelsen med slankekurer. Målet er å bli tynne. Men etter at man har redusert matinntaket en periode, kommer gjerne reaksjonen i form av konstant sult. Forskjellen på bulimi og sykelig overspising er at ved overspising vil ikke personen prøve å kvitte seg med maten ved å kaste opp. Det betyr at overspiseren mye lettere blir overvektig enn bulimikeren.

HVA FORÅRSAKER OVERSPISING?

Følelser er ofte årsaken til overspising. F.eks hvis man er deprimert kan man fort ty til mat, (som regel usunn mat), noe som vi også kan kalle for ''trøstespising''. De som ofte overspiser spiser mat for å dekke eller skjule sine følelser og problemer. Maten gjør at de glemme problemene eller følelsene sine i en liten stund, men som regel angrer de etter at de har stappet i seg mengder med usunn matt.

 Sykelige overspisere spiser også mat når de egentlig ikke er sultne, følelsesmessige behov styrer matinntaket dems, og de er ikke selv i stand til å sette grenser for matinntaket.

 (Kilder: Lærerbok - Kosmos SF).

 - Christine


 Skal jeg fortsette med å ha alvorlige temaer?


Én kommentar

Denne bloggen blir et nytt konsept, både for meg og for dere. Her kommer jeg til å skrive tips og råd til dere ungdommer. Jeg er ungdom selv så jeg vet hva jeg snakker om!
Her kommer dere til å få alt fra seksualitet til skilsmisse. Alt dere måtte ønske!

 

HER


 

 

 

 

 


11 kommentarer

Dette er den første posten på min nye blogg ;)


Ingen kommentarer


Christine, 19år, Drammen

Dette er er en blogg for ungdommer! Jeg skriver om ting som interesserer ungdom. På bloggen min kan man absolutt få alt fra A til Å. Flauser, informerende innlegg, alvorlige temaer, samt den 17. hver måned har jeg det slikt at leserne kan sende meg inn spørsmål om alt mulig rart og jeg svarer dem på en seriøs måte.

Så å si alle bildene er hentet fra tumblr.com. Under hvert bilde ser du dette tegnet: \\ <-- det er direktekilden.



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger... hits